Redigerer Kongsvinger festning (avsnitt)

== Anlegget ==
Kongsvinger festning ble anlagt i en uregelmessig stjerneform med murer fra 6 til 10 [[alen]] høye. Mot nord, vest og til dels sør er muren bygget med [[tenaljer]], mens den mot øst har to [[bastion]]er. Hovedporten er mot sør, med mindre [[sortiport]]er mot nord og øst. Utenfor hovedporten ble det alt i 1690&ndash;91 bygget et [[ravelin]] for å beskytte hovedporten bedre. Denne hadde foruten en ytre hovedport mot sør, en sortiport mot vest.

Opprinnelig hadde festningen tre sammenhengende [[utenverk]] mot nord, sør og vest. Disse hadde murer 3 alen tykke og 3 alen høye, bortsett fra det vestre som hadde 4 alen tykke og over 6 alen høye murer. Den bratte østsiden ble ansett som forsvar nok i seg selv. Innenfor ble det reist en del hus. Disse forsvarsverkene ble tidlig ansett for å være utilstrekkelige, og alt i 1688 ble det nordre verket erstattet av en dekket vei. Arbeidet med å erstatte de to gjenværende utenverkene med en dekket vei rundt hele festningen startet først i 1718. Grunnet pengemangel var ikke dette arbeidet ferdig før i 1748. Hovedveien inn til festningen kom, som den fortsatt gjør, opp fra sør, med en mindre sortiport mot vest.

=== Bygninger ===
Opp gjennom historien har det vært mange bygninger på festningen. Noen har overlevd fra festningens grunnleggelse, mens andre har blitt revet eller forfalt, og nye har blitt bygd. Dette er en oversikt over de bygningene som fortsatt finnes eller som har hatt spesiell betydning, sortert etter alder.

==== Gyldenløves tårn ====
Gyldenløves tårn var en [[donjon]] plassert på toppen av berget og opprinnelig en del av Vinger skanse/Gyldenborg. Den ble senere en del av festningen som ble bygd rundt. Tårnet hadde tre etasjer.
[[Fil:Kongswingers Fæstning og Glomen Elv.jpg|thumb|Kobberstikk fra 1733 som viser Kongsvinger
festning og Glomma. Kobberstikket ble utarbeidet i forbindelse med [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]]s reise i Norge i 1733. Fra [[Det Kongelige Bibliotek]]]]
Etter et forslag fra 1692 ble det besluttet å lagre krutt også i Gyldenløves tårn. En av forutsetningene var at tårnet ble gjort bombesikkert. Dette ble ikke gjort, noe som skulle vise seg å være skjebnesvangert. 30. juni 1733 ble tårnet truffet av lynet, som detonerte ammunisjonslageret. Store skader ble påført de andre bygningene på festningen da biter av tårnet ble slengt avgårde av eksplosjonen. Kong [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] kom selv til festningen 7. juli og bestemte at et nytt tårn skulle bygges på samme sted.

==== Provianthuset og bakeriet ====
[[Fil:Kongsvinger festning provianthus.JPG|thumb|Ytre festningsmur og «Prindsessens bastion» med «Kruttårnets batteri» (kanoner) i forgrunnen. I bakgrunnen mot murens spiss ligger «Prindsessens batteri», som igjen er plassert ved siden av endeveggen til bakeriet fra 1721 og provianthuset fra 1682 (vegg i vegg). Spisstaket midt i bildet til høyre er det lille kruttårnet fra 1682. Det gule bygget helt til høyre er kommandantens stall og fehus fra 1743. {{Byline|Cato Edvardsen (2009)}}]]
I festningens sørøstre hjørnet ligger provianthuset. Dette ble oppført 1682 av murt stein og er dermed blant de eldste bygningene. I 1721 ble provianthuset utvidet med et bakeri i østenden. Dette bakeriet hadde til å begynne med to bakerovner, men dette ble fordoblet i 1774. Provianthuset har siden 1982 huset Kongsvinger Festningsmuseum.

==== Kommandantbygningen ====
Kommandantboligen ble opprinnelig kjøpt fra Nordre Nor i 1683 og flyttet til den nyanlagte festningen. Den har siden vært gjennom mange oppussinger og ombygginger, blant annet etter at Gyldenløves tårn eksploderte i 1733. Opprinnelig var det en toetasjes bygning, men 2. etasje ble i 1694 tatt ned og satt opp som egen offisersbolig. Denne boligen brant ned i 1701. Kommandantboligen ligger mellom provianthuset og hovedporten.

==== Kruttårnet ====
Festningens lave kruttårn ble påbegynt i 1683 og stod ferdig året etter. Den ligger nord for provianthuset i den sørøstre bastionen (prinsessens), nedsenket bak festningsmuren. Kruttårnet ble bygget om i perioden 1760&ndash;62.

Andre kruttlagre har også eksistert på festningen. Allerede nevnt er Gyldenløves tårn. Etter at dette eksploderte bygde man et nytt lager under Kongens batteri og senere mellom provianthuset og festningsmuren.

==== Kasemattene ====
Innenfor murene mot nordvest ble det i 1688&ndash;89 bygget seks eller sju [[kasematt]]er. Dette var opprinnelig trekonstruksjoner som var utsatt for råte. For å sikre at batteriene på toppen ikke raste ned, ble kasemattene i 1701&ndash;02 erstattet av fem murte kasematter, hvorav én brukt som laborérkammer. I de fire kasemattene var det plass til over 200 mann. Med ferdigstillelsen av den gamle kaserne kort tid etter sluttet man å bruke kasemattene i fredstid. Krig brøt imidlertid snart ut og kasemattene måtte tas i bruk igjen. Det ble klaget over at de var direkte usunne å oppholde seg i, men problemene ble aldri løst.

Kasematter av tre med plass til 114 mann ble også bygget i ravelinet i 1695. Disse ble omgjort til murte kasematter først i 1739&ndash;42.

==== Den gamle kaserne ====
[[Fil:Kongsvinger festning barakke.JPG|thumb|Den gamle Barakke (1702) med hovedbrønnen i forkant. {{Byline|Cato Edvardsen (2009)}}]]
Den gamle kaserne, lokalisert i nordøst, ble bygget i perioden 1702&ndash;04 som erstatning for den nylig nedbrente offisersboligen. Etterhvert ble deler av bygget også tatt i bruk til å huse opptil 150 soldater. Inntil 1780 var det bryggerhus og bakerovn i kjelleren. Da ble kjelleren tatt i bruk av kommandantens tjenestefolk.

Etter 1814 økte antallet slaver (fanger på straffarbeid) på festningen, og to av rommene i den gamle kaserne ble tatt i bruk som slavelokaler. Bygningen ble da omtalt som ''Slaveriet''.

Den gamle kaserne var opprinnelig ikke pusset, men har senere fått puss på tre sider. Fargen har til forskjellige tider vært gul eller hvit.

==== Arsenalet ====
[[Fil:Kongsvinger_festning_arsenalet.jpg|thumb|Arsenalet på Kongsvinger festning.]]
Arsenalet stod ferdig i 1737 og erstattet det ødelagte Gyldenløves tårn. Det var da en toetasjes bygning på 24&times;20 alen. Tidligere har det vært kjent under mange navn, blant annet «Det Store Krud Taarn» (1741). I 1771&ndash;72 ble et vollavetthus i tre etasjer oppført inntil arsenalet slik at de to framstår som én bygning. På baksiden ble det i 1774&ndash;76 satt opp et lite sprøytehus til brannutrustning.

Plassert på festningens høyeste punkt er den gule bygningen godt synlig fra sør.

==== Den nye kaserne ====
For å bedre kunne innlosjere hele garnisonen på festningen vurderte man i 1765 å bygge på den gamle kasernen. I stedet valgte man å oppføre en helt ny kaserne. Den stod ferdig i 1771. Første etasje ble satt av for soldater, med underoffiserer i hver ende, mens andre etasje var for offiserer. Alt i alt var det plass til 200 mann. I likhet med den gamle kasernen var det bakerovner og bryggerkjeler i kjelleren. Bryggerkjelene skulle opprinnelig støpes på [[Odals Verk]], men de fikk det ikke til. Den nye kaserne er, ulikt de andre bygningene, oppført med teglstein og er upusset.

==== Flaggstangen ====
Fra 1779 startet man en planmessig triangulering med tanke på å kartlegge først og fremst hele Syd-Norge. For å få sammenheng mellom de ulike nabokartbladene, la man inn et nasjonalt koordinatsystem som tok utgangspunkt i flaggstangen på Kongsvinger festning. De første kartseriene som ble laget, fikk også sin kartbladinndeling med utgangspunkt i denne flaggstangen.

=== Batterier ===
Batteriene på festningsmuren hadde alle navn, men navnene endret seg noe over tid. Her er de med noenlunde fast navn:
* Kongens batteri mot sør, over hovedinngangen
* Dronningens batteri mot sørvest
* Kronprinsens batteri mot nordvest, også kalt Prins Friedrichs batteri og Prins Christians batteri etter daværende kronprinser
* Prins Carls batteri mot nordvest
* Prins Wilhelms batteri mot nordøst

Navn som Gyldenløves batteri og Wedels batteri går også igjen, men har blitt brukt om forskjellige batterier til forskjellige tider. Navnet Gyldenløves batteri ble sist brukt om batteriet sør for kommandantboligen, mens batteriet på toppen av ravelinet ble kalt Wedels batteri.

Batteriene i den dekkede vei ser ikke ut til å ha hatt egne navn, men ble identifisert ut fra hvilket batteri som lå bak og over dem på festningen.

=== Nærliggende skanser ===
Under Napoleonskrigene ble det bestemt at festningen trengte ytterligere utenverker mot nordvest og vest. Blant disse er Skjærskansen, også kalt Prins Christian Augusts batteri, like utenfor festningens vestre sortiport. Her står monumentet til minne om de norske soldatene som mistet livet mens de tjenestegjorde i [[UNIFIL]].

Andre skanser er ''Se til høyre'' ved dagens skytebane, og nord for denne igjen ''Norske løve'' og ''Prins Fredrik''. Alle disse skansene er fortsatt festningens eiendom, men er ikke satt i stand.