Redigerer Kolyma (avsnitt)

== Vurderinger av antall ofre ==
Mens det er blitt bevart nokså fullstendige fangelister fra nazistenes konsentrasjonsleirer, så er det få sikre bevis fra Kolyma. Det finnes ingen pålitelige arkivsaker om det totale antall ofre for [[stalinisme]]n; alle tall er estimater. I sin bok, ''Stalin'' (1966), forklarer [[Edvard Radzinsky]] hvordan Stalin, da han systematisk utslettet sine våpenbrødre, «straks tilintetgjorde ethvert spor etter dem i historien. Han ledet personlig den konstante og nådeløse utrenskningen av arkivene». Denne praksisen fortsatte også etter Stalins død.

I en beretning om et besøk til Magadan av [[Harry Wu]] i 1999 finnes en henvisning til arbeidet til Aleksandr Birjukov, en advokat fra Magadan. Birjukov sies å ha samlet en bok med lister over alle de 11&nbsp;000 personene som beviselig har blitt skutt i Kolyma-leirene av det statlige sikkerhetsorganet [[NKVD]]. Birjukov, som selv hadde en far i Gulag da han ble født, hadde også begynt å undersøke hvor gravene lå. Han trodde at noen av likene fremdeles var delvis bevart i permafrosten.

[[Robert Conquest]], forfatteren av ''Den store terroren'' (originaltittel: ''The Great Terror''), anslo opprinnelig tre millioner ofre i Kolyma, men mente senere at dette tallet var altfor høyt. Matthew White har anslått tallet på døde til 500&nbsp;000.<ref>{{Kilde www|url=http://necrometrics.com/battles.htm#Kolyma|tittel=Necrometrics|utgiver=Historical Atlas of the 20th Century by Matthew White|forfatter=White, Matthew|besøksdato=25. april 2021|språk=engelsk}}</ref> I ''Stalin's Slave Ships'' foretar Martin Bollinger en grundig analyse av antallet fanger som kunne ha blitt transportert med skip til Magadan mellom 1932 og 1953 (rundt 900&nbsp;000) og det sannsynlige antall døde hvert år (i gjennomsnitt 27 %). Dette gir tall som ligger betydelig under tidligere anslag, men som forfatteren også påpeker, er hans utregninger på ingen måte endelige. I sin omtale<ref>Norman Polmar [http://muse.jhu.edu/journals/journal_of_cold_war_studies/v009/9.3polmar.html «Stalin's Slave Ships: Kolyma, the Gulag Fleet, and the Role of the West (review)»], ''Journal of Cold War Studies'', vol. 9, no. 3, Summer 2007, pp. 180-182</ref> av Bollingers bok anslår Norman Polmar at det var mer enn tre millioner ofre som døde i Kolyma; dette tallet er også anslått av de siste overlevende.

Ivan Panikarov, leder for Museet til minne om Kolyma i Magadan, har samlet tusenvis av dokumenter, fotografier og gjenstander som dokumenterer historien til Kolyma-leirene. Han håper at hans samling vil hjelpe forskere med å dokumentere fangeleirenes historie.<ref>[http://gulagmuseum.org/museums/museum_06/spravka_eng.htm Museum Memory of Kolyma.] {{Wayback|url=http://gulagmuseum.org/museums/museum_06/spravka_eng.htm |date=20080516064658 }}</ref>

En av de mest grundige undersøkelsene er gjennomført av [[Anne Applebaum]], som har gransket de tilgjengelige arkivene og besøkt Gulag-leirer og museer. Men, som hun forklarte i en forelesning i 2003, er det ikke bare ytterst vanskelig å dokumentere fakta, gitt omfanget av utrenskningene, men også å få frem sannheten.<ref>[http://www.heritage.org/Research/RussiaandEurasia/HL-800.cfm Gulag: Understanding the Magnitude of What Happened] {{Wayback|url=http://www.heritage.org/Research/RussiaandEurasia/HL-800.cfm |date=20100302223535 }} fra ''The Heritage Foundation'', 16. oktober 2003. Besøkt 1. juli 2008.</ref> «Hvis vi ikke gransker historien om Gulag, så vil noe av det vi vet om menneskeheten selv, bli forvrengt», uttalte hun.