Redigerer Klimaendring (avsnitt)

==== Solens strålingspådriv ====
[[Fil:Solar Activity Proxies.png|mini|Variasjoner i solaktivitet i løpet av de siste århundrene basert på observasjoner av [[solflekksyklusen]] og [[beryllium]][[isotoper]]. Perioden med usedvanlig få solflekker på slutten av 1600-tallet er kjent som [[Maunder minimum]].]] 

[[Solen]] er den dominerende kilden til [[energi]] overført til Jorden. Andre kilder er [[geotermisk energi]] fra jordens kjerne, og varmen fra nedbrytning av radioaktive forbindelser. Både lange og kortsiktige variasjoner i solens intensitet er kjent for å påvirke det globale klimaet.

For tre til fire milliarder år siden slapp solen ut bare 70&nbsp;% så mye stråling som det gjør i dag. Hvis atmosfæresammensetningen hadde vært den samme som i dag, skulle ikke flytende vann ha eksistert på jorden. Imidlertid finnes det bevis for tilstedeværelse av vann på jorden i tidlige stadier, i [[hadeikum]]<ref name="Marty, B. 2006 421">{{cite journal|doi=10.2138/rmg.2006.62.18|title=Water in the Early Earth|year=2006|author=Marty, B.|journal=Reviews in Mineralogy and Geochemistry|volume=62|pages=421–450|ref=harv}}</ref><ref>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1126/science.1110873 |title=Zircon Thermometer Reveals Minimum Melting Conditions on Earliest Earth |year=2005 |last1=Watson |first1=E. B. |journal=Science |volume=308 |issue=5723 |pages=841–4 |pmid=15879213 |last2=Harrison |first2=TM|bibcode = 2005Sci...308..841W }}</ref> og [[arkeikum]],<ref>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1130/0091-7613(1994)022<1067:SWIISL>2.3.CO;2 |title=Surface-water influx in shallow-level Archean lode-gold deposits in Western, Australia |url=https://archive.org/details/sim_geology_1994-12_22_12/page/1067 |year=1994 |last1=Hagemann |first1=Steffen G. |last2=Gebre-Mariam |first2=Musie |last3=Groves |first3=David I. |journal=Geology |volume=22 |issue=12 |pages=1067|bibcode = 1994Geo....22.1067H }}</ref><ref name="Marty, B. 2006 421"/> noe som leder mot det såkalte ''[[Svak-ung-sol-paradokset]]''.<ref name="Sagan1972">{{cite book | last = Sagan | first = C. |author2=G. Mullen | title = Earth and Mars: Evolution of Atmospheres and Surface Temperatures | year = 1972| url = http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/177/4043/52?ck=nck}}</ref> Hypotetiske forklaringer på dette paradokset er at det har eksistert en helt annerledes atmosfære, med mye høyere konsentrasjoner av drivhusgasser enn det som eksisterer i dag.<ref>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1126/science.276.5316.1217 |title=The Early Faint Sun Paradox: Organic Shielding of Ultraviolet-Labile Greenhouse Gases |year=1997 |last1=Sagan |first1=C. |journal=Science |volume=276 |issue=5316 |pages=1217–21 |pmid=11536805 |last2=Chyba |first2=C|bibcode = 1997Sci...276.1217S }}</ref> Over de neste om lag 4 milliard år har energiutstrålingen fra solen økt og atmosfærens sammensetning har blitt endret. Den såkalte ''[[oksygenkatastrofen]]'', altså at det oppstod stor konsentrasjon av oksygen i atmosfæren for rundt 2,4&nbsp;milliarder år siden, var den mest bemerkelsesverdige endring som inntraff. I løpet av de neste 5&nbsp;milliarder år vil solens endelige død inntreffe ved at den blir en [[rød kjempe]], for deretter å bli en [[hvit dverg]], noe som vil ha stor innvirkning på klimaet. Fasen som rød gigant vil muligens avslutte alt liv på jorden som skulle ha overlevd til den tid.

Solens energiproduksjon har også [[Solflekksyklusen|variasjoner]] på kortere tidsskalaer, som den elleveårlige solsyklusen<ref>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1038/351042a0 |title=The Sun's luminosity over a complete solar cycle |year=1991 |last1=Willson |first1=Richard C. |last2=Hudson |first2=Hugh S. |journal=Nature |volume=351 |issue=6321 |pages=42–44 |bibcode=1991Natur.351...42W}}</ref> og [[modulasjon]]er med lengre varighet.<ref>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1029/2002GL016038 |title=Secular total solar irradiance trend during solar cycles 21–23 |year=2003 |last1=Willson |first1=Richard C. |journal=Geophysical Research Letters |volume=30 |issue=5 |pages=n/a |bibcode=2003GeoRL..30.1199W}}</ref> Solens intensitetsvariasjoner kan muligens tilskrives Wolf-, [[Spörer Minimum|Spörer]]- og [[Maunder minimum]] og anses for å ha hatt påvirkninger som har utløse den lille istid,<ref>{{cite book |chapter=Solar Irradiance Changes and the Relatively Recent Climate |chapterurl=http://books.nap.edu/openbook.php?record_id=4778&page=36 |title=Solar influences on global change |publisher=National Academy Press |location=Washington, D.C |year=1994 |page=36 |isbn=0-309-05148-7 |url=http://books.nap.edu/openbook.php?record_id=4778&page=R1}}</ref> og noen av oppvarmingen på jorden som er observert fra 1900 til 1950. Den sykliske naturen til solens energiproduksjon er ennå ikke fullt ut forstått, endringen er svært langsomme og endrer seg etter som solen blir eldre. Forskning viser at variasjoner i solenergien har hatt effekter på jordens klima som Maunder-minimum i årene 1645-1715, deler av den lille istid 1550-1850 som var preget av relativ kjøling vær og større utbredelse av isbreer enn århundrene før og etter.<ref name="Little Ice Age definition">{{cite web| publisher=[[NASA]] Earth Observatory |title=Glossary I-M|url=http://earthobservatory.nasa.gov/Glossary/?mode=alpha&seg=l&segend=n |accessdate=28. februar 2011}}</ref><ref>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1034/j.1600-0889.2000.d01-7.x |title=Solar irradiance during the last 1200 years based on cosmogenic nuclides |year=2000 |last1=Bard |first1=Edouard |last2=Raisbeck |first2=Grant |last3=Yiou |first3=Françoise |last4=Jouzel |first4=Jean |journal=Tellus B |volume=52 |issue=3 |pages=985–992|bibcode = 2000TellB..52..985B }}</ref> Noen studier peker mot solstrålingen øker ved syklisk solflekkaktivitet som igjen påvirker den globale oppvarmingen. Dermed kan klimaet bli påvirket av summen av alle effekter (variasjoner i solaktiviteten, menneskeskapt strålingspådriv, samt andre faktorer).<ref name="Little Ice Age definition"/><ref>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1034/j.1600-0889.2000.d01-7.x |title=Solar irradiance during the last 1200 years based on cosmogenic nuclides |year=2000 |last1=Bard |first1=Edouard |last2=Raisbeck |first2=Grant |last3=Yiou |first3=Françoise |last4=Jouzel |first4=Jean |journal=Tellus B |volume=52 |issue=3 |pages=985–992|bibcode = 2000TellB..52..985B }}</ref>

En studie fra 2010 antyder ''«at effekten av solens variasjoner på temperaturen i hele atmosfæren kan være i strid med gjeldende forventninger»''.<ref>{{Cite journal| issn = 0028-0836| volume = 467| issue = 7316| pages = 696–9| last = Haigh| first = Joanna D.| author2 = Ann R. Winning| author3 = Ralf Toumi| author4 = Jerald W. Harder| title = An influence of solar spectral variations on radiative forcing of climate| journal = Nature| date = 2010-10-07| doi = 10.1038/nature09426| quote = Currently there is insufficient observational evidence to validate the spectral variations observed by SIM, or to fully characterize other solar cycles, but our findings raise the possibility that the effects of solar variability on temperature throughout the atmosphere may be contrary to current expectations.| pmid = 20930841 | bibcode=2010Natur.467..696H| ref = harv}}</ref> 

I en pressemelding i august 2011 annonserte [[CERN]] utgivelsen i [[Nature]] av de første resultatene fra sin CLOUD-eksperiment. 
<ref>{{cite journal|author1=Jasper Kirkby |title=CERN’s CLOUD experiment provides unprecedented insight into cloud formation |journal=Nature |doi=10.1038/news.2011.504 |pages= |year=2011 |url=http://press.cern/press-releases/2011/08/cerns-cloud-experiment-provides-unprecedented-insight-cloud-formation |display-authors=1 |author2=<Please add first missing authors to populate metadata.> |ref=harv }}</ref> 

Resultatene indikerer at ionisering av kosmisk stråling i betydelig grad forsterker aerosoldannelse i nærvær av svovelsyre og vann, men i den nedre atmosfære hvor ammoniakk også er nødvendig er dette allikevel ikke tilstrekkelig til å gjøre rede for aerosoldannelse, og ytterligere stoffer må derfor være involvert. Det neste trinnet er å finne ut mer om disse stoffene, for eksempel om de er av naturlig eller har opprinnelse fra menneskelig aktivitet.