Redigerer Kirker i Norge (avsnitt)

===Plassering===
Tidlige kirker kan ha blitt oppført på samme sted som før-kristne kultsteder eller helligdommer. Førhistoriske gravplasser (særlig [[gravhaug]]er) på eller nær kirkestedene, for eksempel på [[Avaldsnes]], tyder på kontinuitet fra før-kristen tid. På Vestlandet var det også vanlig å reise kirker på eller i tilknytning til den største gården i bygda. Enkelte av disse kan ha vært såkalte høyendekirker<ref>Høyend, høiende eller høgjende = pute, stolpute. I betydningen "Bekvemmelighed" ifølge Ivar Aasens ''Norsk ordbog med dansk forklaring'' (Kristiania: Cammermeyer 1918)</ref> eller private kirker for en velstående bonde eller høvding.<ref name="Helle"/> I mellomalderen var steinkirker mest vanlig i byene, ytterst på kysten, i de rike jordbruksområdene på Østlandet og i Trøndelag, og i regionale sentra i fjordområda; stavkirker var vanlig i jordbruksområde eller i tynt befolkede områder.<ref name=Anker/> De to gruvebyene Røros og Kongsberg har begge store steinkirker fra 1700-tallet.

Etter gamal skikk skal kirkene være orientert mot øst, slik at koret er i østre ende mens inngangen er i vestre.<ref name=Saether/> Prest og menighet skulle vende seg mot øst i bønn. Den regelen er nevnt i Gulatingsloven, men ble ikke praktisert absolutt på grunn av blant annet tomtens beskaffenhet. Plassering i landskapet ellers hadde trolig ingen teologisk begrunnelse, men hadde sammenheng med økonomi, adkomst og eiendomsforhold.<ref name=Jensenius2001/>