Redigerer Kihnu (avsnitt)

== Kultur ==
[[Fil:Kihnu muuseum ja Kihnu kirik.JPG|thumb|Kihnu museum i Linaküla, innredet i [[1974]] i den tidligere skolen fra [[1863]], med kirken i bakgrunnen]]
De kulturelle uttrykkene på Kihnu er en særegen blanding av fortid og nåtid. Dagens befolkning bruker alle moderne hjelpemidler og teknologi, side om side med gammel håndbåren kunnskap, redskaper og tradisjoner. Dette er blant de ytterst få stedene i landet hvor folk fortsatt går kledd i tradisjonelle drakter.<ref name="kokk" /> Isolasjonen fra fastlandet, de krevende livsvilkårene og den tette [[Sosial kontroll|sosiale kontrollen]] har skapt et samfunn hvor medlemmene er nært knyttet til hverandre og som har bevart mange av de tradisjonelle skikker, kulturuttrykk som er blitt borte fra de omkringliggende områdene. Mens de gjøremål som tradisjonelt har vært utført av menn har vært mer eksponert overfor de moderne endringene, er det vanlig å se at kvinnene fortsatt bruker de tradisjonelle, hjemmevevde klesdraktene i hverdagslivet. Særlig den eldre befolkningen snakker også den autentiske Kihnu-dialekten som skiller seg markert fra normert [[estisk]].

De normene som ligger til grunn for dagens tilværelse på øya har endret seg som i resten av samfunnet, mens mange tradisjoner blir aktivt opprettholdt. Den mest distinkte av disse er feiring av bryllup og en del merkedager og kirkelige høytidsdager. 

Maleren [[Uno Roosvalt]] (f. 1941) besøkte øya første gang som student i [[1960]], og ble siden en hyppig besøkende som har skildret landskapene her i mange malerier. Han illustrerte også barneboken ''Aabets'' i [[2009]], den første noensinne som er trykket på Kihnu-dialekten.<ref name="kokk" /> 

Bevaring av bryllupstradisjonene på Kihnu var et hovedpunkt i kandidatsøknaden for å bli et verdensarvsted. Ivaretakelsen av disse tradisjonene blir ansett for å gi en særlig god anledning til å ivareta viktige kulturarv-elementer, både skikker, poesi- og musikalske uttrykk, samt tradisjonelt håndverk.