Redigerer Kerry (grevskap) (avsnitt)

=== Uavhengighetskrig og borgerkrig ===
[[Fil:RossCastleAndLoughLeane.jpg|thumb|Festningen Ross Castle og innsjøen Lough Leane i Killarney nasjonalpark.]]
På 1900-tallet var Kerry et av grevskapene som ble mest berørt av [[den irske uavhengighetskrigen]] (1919–1921) og [[den irske borgerkrig]]en (1922–1923). I uavhengighetskrigen kjempet [[IRA|den irske republikanske hæren]] en [[gerilja]]krig mot den paramilitære politistyrken [[Royal Irish Constabulary]] og britisk militær. 

En av de mer framtredende hendelsene i konflikten i Kerry var beleiringen av Tralee i begynnelsen av november 1920, da [[Black and Tans]], en provosorisk paramilitær styrke som ble rekruttert i Storbritannia, satte Tralee under portforbud i en uke, brente ned mange hjem og skjøt og drepte en rekke lokale folk som gjengjeldelse for IRA-drapet på fem lokale politimenn kvelden før. Et annet var Headford Junction-bakholdet våren 1921, da IRA-enheter gikk i bakhold på et tog som fraktet britiske soldater utenfor Killarney.<ref> Dorney, John (6. november 2012): [https://www.theirishstory.com/2012/11/06/the-siege-of-tralee-november-1-9-1920/#.Xb1ZgzP7SUk «The Siege of Tralee, November 1 – 9, 1920»], ''The Irish Story''</ref> Omtrent ti britiske soldater, tre sivile og to IRA-menn ble drept i det påfølgende skuddslaget. Volden mellom IRA og britene ble avsluttet i juli 1921, men ni menn, fire britiske soldater og fem IRA-menn, ble drept i en skuddveksling i Castleisland på selve våpenhviledagen, noe som indikerer bitterheten i konflikten i Kerry.<ref>[https://neverfeltbetter.wordpress.com/2020/10/20/irelands-wars-the-castleisland-ambush/ «Ireland’s Wars: The Castleisland Ambush»], ''Never Felt Better'' 20. oktober 2020 </ref>

Etter [[den anglo-irske traktat]] var de fleste IRA-enhetene i Kerry imot traktaten. Ett unntak eksisterte i [[Listowel]], hvor en garnison som var pro-traktaten ble opprettet av kommandant Thomas Kennellyden i lokale [[Flying Column]], en liten, uavhengig, militær landenhet, i februar 1922. Denne enheten besto av 200 regulære soldater sammen med offiserer og underoffiserer. Et parti med rifler og maskingevær ble sendt fra [[Dublin]]. Listowel ville forbli en base for de som støtter traktaten gjennom hele konflikten.<ref>Gaughan, J. Anthony (2004): ''Listowel and Its Vicinity: 1973-2002: A Supplement'', Currach Books, ISBN 978-1856079129</ref> Byen ble til slutt overvunnet av overlegent antall anti-traktatstyrker som tilhørte Kerrys brigader  2 og 3 i juni 1922. I den påfølgende borgerkrigen mellom pro- og anti-traktatelementer, var Kerry kanskje det verst berørte området i Irland. Opprinnelig ble grevskapet holdt av anti-traktatstyrker fra IRA, men det ble tatt for [[den irske fristaten]] etter landgang fra sjøen av nasjonale tropper fra den irske fristaten ved Fenit, Tarbert og Kenmare i august 1922. Deretter så grevskapet en bitter geriljakrig mellom menn som hadde vært kamerater bare ett år tidligere. [[Irsk republikanisme|Republikanerne]], eller «irregulære», iverksatte en rekke vellykkede aksjoner, for eksempel å angripe og kort gjenta Kenmare i september 1922.<ref>McElligott, Richard (19. januar 2023): [https://www.irishexaminer.com/news/spotlight/arid-41051582.html «Irish Civil War: The Battle of Kenmare and the IRA’s 'September offensive' in Kerry»], ''Irish Examiner''</ref> I mars 1923 så Kerry en serie massakrer av republikanske fanger av soldater fra den nasjonale hæren, som gjengjeldelse for bakholdsangrepet til mennene deres – de mest beryktede av åtte menn ved Traleee var drapene ved Traleee.<ref>Bracken, Ali (5. mars 2023): [https://www.independent.ie/irish-news/1923-ballyseedy-massacre-was-premeditated-murder-says-tanaiste/42370279.html «1923 Ballyseedy massacre was ‘premeditated murder’, says Tánaiste»], ''Independant.ie''</ref> Den interne konflikten ble brakt til en slutt i mai 1923 da rettsstaten ble gjenopprettet etter døden til IRA-stabssjef Liam Lynch, og ordre fra Frank Aiken om å dumpe alle våpen.<ref>[http://irishhistory1919-1923chronology.ie/september_1922.htm «September 1922»], ''Chronology of Irish History 1919 – 1923''</ref>