Redigerer
Kenozoiske istid
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Astronomiske årsaker === ==== Jordbanegeometri ==== [[Fil:Earth precession.svg|miniatyr|Jordas [[aksehelning]] er i vår tid omtrent 23,5° på solbaneplanet, men aksen [[Presesjon|preseserer]] med en [[periode]] på ca. 25 800 [[år]]. Vinkelen har betydning for klimaet.]] Sola, jorda og månens gjensidige [[gravitasjon]]skrefter forårsaker at formen på jordbaneellipsen varierer med en periode på omtrent 100 000 år, jordaksens vinkel på omløpsbanen med en periode på omtrent 40 000 år og [[jevndøgn]]ene med en periode på 25 780 år ([[presesjon]]). Gjennom disse såkalte [[milanković-syklusene]] forandrer fordelingen av solenergi på jordoverflaten seg periodisk. Ifølge den tysk-russiske metereologen [[Wladimir Köppen]] har kalde somre større betydning for at klimaet forverres enn kalde vintre har. Inspirert av Köppen formulerte [[Milutin Milanković]] en hypotese om at kuldeperioder alltid opptrer når sommerinnstrålingen er minimal på høye breddegrader.<ref>I ''Der Kanon der Erdbestrahlung und seine Anwendung auf das Eiszeitproblem'', 1941</ref> Milanković søkte dermed etter istidenes årsak der virkningen av dem er som størst, dvs på høye breddegrader. Variasjonene i jordbaneparametrene (Milanković-syklusen) var utløsere og grensebetingelser, men virkningen ble forsterket av andre faktorer, som den påvirkning på havstrømmene som fordelingen av de tektoniske platene har.<ref>[[Gerald Haug|G. Haug]], R. Tiedemann und R. Zahn (2002): Vom Panama-Isthmus zum Grönlandeis, Spektrum der Wissenschaft Dossier 1/2002, 50–52</ref> I tillegg var CO<sub>2</sub>innholdet i atmosfæren tett sammenkoplet med temperatursvingningene, slik forskjellige undersøkelser av isborekjerner fra Antarktis og Grønland viser.<ref>en nyere undersøkelse om de siste 800 000 årene: Dieter Lüthi, Martine Le Floch, Bernhard Bereiter, Thomas Blunier, Jean-Marc Barnola, Urs Siegenthaler, Dominique Raynaud, Jean Jouzel, Hubertus Fischer, Kenji Kawamura og Thomas F. Stocker (2008): ''High-resolution carbon dioxide concentration record 650,000–800,000 years before present'', i: Nature, Vol. 453, s. 379–382, [http://www.nature.com/nature/journal/v453/n7193/full/nature06949.html online]</ref> I henhold til disse skal nedgangen i konsentrasjonen av drivhusgassen CO<sub>2</sub> (sammen med [[metan]] og dinitrogenoksid) stå for ca en tredjedel av temperaturforandringene mellom varme og kalde perioder,<ref>IPCC (2007): Climate Change 2007, Working Group I: [http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter6.pdf The Science of Climate Change] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter6.pdf |date=20130319023153 }}, 6.4.1 og figure 6.5</ref> i henhold til en nyere så mye som halvparten.<ref name="Hansen et al. 2008">Hansen, J. et al. (2008): [http://www.columbia.edu/~jeh1/2008/TargetCO2_20080407.pdf Target Atmospheric CO2: Where Should Humanity Aim?]</ref> Andre positive feedbackprosesser, som is-albedo-tilbakekoplingen, vegetasjonsdekket og endringer i atmosfærens vanndampinnhold spilte også en rolle. Svingninger innen glasialtidene, de såkalte [[stadial]]er og [[interstadial]]er, antas å ha sammenheng med tilbakekoplingseffekter fra den [[Termohalin sirkulasjon|den termohaline sirkulasjonen]]. ==== Solas aktivitetssykluser ==== I [[Weichsel (glasial)|den siste glasialtiden]] var det 23 kraftige klimaomslag med stigning av lufttemperaturen med opp mot tolv grader over Nord-Atlanteren. Disse ''[[Dansgaard-Oeschger-hendelse]]ne'' opptrådte stort sett med 1 470 års mellomrom og forsøkes forklart med to kjente aktivitetssykluser på sola som opptrer hvert 87. og 210. år. Etter 1 470 år har 210-års syklusen opptrådt sju ganger og 86,5-års syklusen sytten ganger.<ref name="Braun et al. 2005">Holger Braun, Marcus Christl, [[Stefan Rahmstorf]] u. a.: [http://www.pik-potsdam.de/~stefan/Publications/Nature/Braun_etal_Nature_2005.pdf «Possible solar origin of the 1,470-year glacial climate cycle demonstrated in a coupled model»] i ''[[Nature]].'' Vol. 438. 2005, s. 208–211. {{DOI|10.1038/nature04121}} {{ISSN|0028-0836}}</ref> I [[Holocen|dagens interglasial]] opptrer ikke D-O-hendelsene mer, da svingningene i solaktiviteten har vært for svake til å forstyrre de siste 10 000 årenes stabile atlanterhavsstrømmer. Gerard C. Bond har framsatt en hypotese om at sammenlignbare, mindre voldsomme klimasykluser som [[Bond-hendelse]]r kan være fortsettelsen av D-O-hendelsene inn i [[holocen]].<ref name="Bond1997">{{cite journal |author=Bond, G. |coauthors=''et al.'' |url=http://rivernet.ncsu.edu/courselocker/PaleoClimate/Bond%20et%20al.,%201997%20Millenial%20Scale%20Holocene%20Change.pdf |year=1997 |title=A Pervasive Millennial-Scale Cycle in North Atlantic Holocene and Glacial Climates |journal=[[Science (journal)|Science]] |volume=278 |issue=5341 |pages=1257–1266 |doi=10.1126/science.278.5341.1257 |bibcode=1997Sci...278.1257B |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080227192411/http://rivernet.ncsu.edu/courselocker/PaleoClimate/Bond%20et%20al.%2C%201997%20Millenial%20Scale%20Holocene%20Change.pdf |archivedate=2008-02-27 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-01-30 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080227192411/http://rivernet.ncsu.edu/courselocker/PaleoClimate/Bond%20et%20al.%2C%201997%20Millenial%20Scale%20Holocene%20Change.pdf |arkivdato=2008-02-27 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://rivernet.ncsu.edu/courselocker/PaleoClimate/Bond%20et%20al.,%201997%20Millenial%20Scale%20Holocene%20Change.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-02-01 |arkiv-dato=2008-02-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080227192411/http://rivernet.ncsu.edu/courselocker/PaleoClimate/Bond%20et%20al.,%201997%20Millenial%20Scale%20Holocene%20Change.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite journal |last=Bond |first=G. |authorlink= |coauthors=''et al.'' |year=2001 |month= |title=Persistent Solar Influence on North Atlantic Climate During the Holocene |journal=Science |volume=294 |issue=5549 |pages=2130–2136 |doi=10.1126/science.1065680 |url= |accessdate= |quote= |pmid=11739949 |bibcode = 2001Sci...294.2130B }}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon