Redigerer Keltisk kristendom (avsnitt)

== Episkopal struktur ==
I løpet av 600-tallet besto den etablerte kirkelige strukturen for [[katolisisme]]n på kontinentet av en biskop for hvert bispedømme. Biskopen kunne residere på et «sete» eller en by som kunne underholde en [[katedral]]. Denne strukturen var delvis basert på den langvarige administrative organiseringen av Romerriket som hadde delt provinsene inn i ''dioceses'' (se ''[[Romersk provins]]'').

Det var etter at kristendommen hadde spredt seg over hele keiserriket, og spesielt etter den kristne keiser [[Konstantin den store]] at bispedømmer fikk en administrativ funksjon innenfor kirken. Det meste av den keltiske verden hadde derimot aldri vært underlagt Romerriket, og selv merkbare unntak som [[Wales]], [[Devon]] og [[Cornwall]] var uansett uten byer i moderne forstand. Derfor var det behov for en helt annen kirkelig struktur for øykirstendommen, spesielt på Irland.

Hva som kom ut av kristendommen på Irland var en struktur basert rundt nettverket av klostrene styrt av [[abbed]]ene. Disse abbedene var av kongelig slekt. Adelen som styrte over de ulike stammene baserte sin makt på gårdsbruk og landbruk, og innenfor disse områdene installerte klostrene seg som kongelige hus og maktområder. Abbedene var klosterlig og derfor ikke nødvendigvis ordinert (de var ikke nødvendigvis prester eller biskoper), men biskoper var fortsatt nødvendige da visse sakramentale funksjoner var reservert for kun ordinerte; imidlertid, i motsetning til kontinentet, hadde disse biskopene liten autoritet innenfor den keltiske kirkelige strukturen.<ref>Eric John: «The Social and Political Problems of the Early English Church», i ''Anglo-Saxon History: Basic Readings'', red. David A. E. Pelteret (New York & London: Garland Publishing, 2000), ss. 32-34.</ref>