Redigerer Kauśikaprajñāpāramitā (avsnitt)

==Kombinert oversettelse==
Det følgende er en kombinert oversettelse av den tibetanske og den kinesiske teksten. Den tibetanske versjonen finnes i Degé Kangyur, men også den sammenlignende eller Pedurma Kangyur (དཔེ་བསྡུར་མ, ''dpe bsdur ma'') og Stokpalassets Kangyur har blitt brukt. Sammenligninger med sanskrit-utgaven er også gjort.<ref name="Kauśika_K_1.8"/>
{| class="wikitable"
|-style="background-color:#ffffcc;"
|{{sitat|[F.142.a] Buddhas hellige lære, hjertets sūtra om prajñāpāramitā for Kauśika|<ref name="Kauśika_K_1"/>}}
|-style="background-color:#ffffcc;"
|{{sitat|Hyllest til alle buddhaer og bodhisattvaer|<ref name="Kauśika_K_1.1"/>}}
|}
Sanskritordet ''bodhisattva'' er gjengitt som ''byang chub sems dpa’'' (བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ།) på tibetansk og ''púsà móhēsà'' (菩薩摩訶薩) på kinesisk.<ref name="Kauśika_K_g4"/>
[[Fil:Vulturepeak1.jpg|thumb|upright|[[Gribbenes fjelltopp]] i nærheten av byen [[Rajgir|Rājagṛha]].{{byline|Foto: Bpilgrim|6. februar 2007}}]]
{| class="wikitable"
|-style="background-color:#ffffcc;"
|{{sitat|Dette har jeg hørt en gang. Bhagavān oppholdt seg på gribbenes fjelltopp i Rājagṛha sammen med en stor saṅgha av munker og mange hundretusener av bodhisattvaer, som alle var svært ungdommelige.|<ref name="Kauśika_K_1.2"/>}}
|}
''Bhagavān'' er sanskrit og betyr «den velsignede Ene». På tibetansk er det ''bcom ldan ’das'' (བཅོམ་ལྡན་འདས།) og på kinesisk er det ''shì zūn'' (世尊).<ref name="Kauśika_K_g3"/>

Gribbenes fjelltopp var Buddhas favorittsted; det er ''gṛdhrakūṭa'' på sanskrit. På tibetansk er det ''bya rgod phung po'' (བྱ་རྒོད་ཕུང་པོ།) og på kinesisk er det ''jiùfēng shān'' (鷲峯山).<ref name="Kauśika_K_g16"/>

Rājagṛha er en historisk by i [[Nalanda (distrikt)|distriktet Nālanda]]; den kalles ''rgyal po’i khab'' (རྒྱལ་པོའི་ཁབ།) på tibetansk og ''wáng shě chéng'' (王舍城) på kinesisk.<ref name="Kauśika_K_g12"/><br/>Saṅgha er det buddhistiske fellesskap av munker.
[[Fil:Kono Bairei-Taishakuten.jpg|thumb|upright|Taishakuten ([[Śakra (buddhisme)|Śakra]]) ser på tre dyr. Maleri av [[Kono Bairei]] (1844–1895) i 1885. Blekk og farge på silke, 146x71 cm. [[Kyoto|Kyōtos]] kommunale museum.]]
{| class="wikitable"
|-style="background-color:#ffffcc;"
|{{sitat|Da henvendte Bhagavān seg til Śakra [1], devaenes[2] herre: “Kauśika[3], dette er meningen med prajñāpāramitā: Betrakt ikke prajñāpāramitā som noe som er to (dualitet). Heller ikke er det ikke-to. Det er hverken et kjennetegn eller ikke et kjennetegn. Det er verken noe som skal adopteres eller noe som skal forkastes. Det er verken økende eller minkende; verken forurenset eller [F.142.b] ikke forurenset; verken rengjort eller ikke rengjort;[4] verken forlatt eller ikke forlatt; verken gjenværende eller ikke gjenværende; det skal verken anvendes eller ikke bli anvendt;[5] det er verken tilknyttet eller ikke tilknyttet; verken en betingelse eller ikke en betingelse;[6] verken en dharma eller ikke en dharma;[7] verken slikhet eller ikke slikhet;[8] og verken virkelighetens grense eller ikke virkelighetens grense.|<ref name="Kauśika_K_1.3"/>}}
|}
[1] Śakra er guden Indra; på tibetansk er det ''brgya byin'' (བརྒྱ་བྱིན།) og på kinesisk er det ''dìshì tiān zhǔ'' (帝釋天主).<ref name="Kauśika_K_g13"/>

[2] Sanskritordet ''deva'' er ''lha'' (ལྷ།) på tibetansk, og (天) på kinesisk.<ref name="Kauśika_K_g8"/>

[3] Kauśika er et annet navn på Indra; det er ''kau shi ka'' (ཀཽ་ཤི་ཀ) på tibetansk og ''jiāoshī jiā'' (憍尸迦) på kinesisk.<ref name="Kauśika_K_g9"/>

[4] Setningen «verken rengjort eller ikke rengjort», er fraværende på kinesisk.<ref name="Kauśika_K_n11"/>

[5] Denne setningen er fraværende på kinesisk. Oversettelsen følger Degé Kangyur hvor det står ''sbyor ba'' (སྦྱོར་བ). I Stokpalassets Kangyur står det derimot ''sbyong ba'' (སྦྱོང་བ), «verken renset eller ikke renset».<ref name="Kauśika_K_n12"/>

[6] Den kinesiske teksten tilføyer en klausul som er fraværende i den tibetanske, nemlig «verken virkelig eller uvirkelig» (''fei shi fei bu shi'', 非實非不實).<ref name="Kauśika_K_n13"/>

[7] Sanskritordet ''dharma'' (fenomen), er ''chos'' (ཆོས།) på tibetansk og ''fǎ'' (法) på kinesisk.<ref name="Kauśika_K_g5"/> Den kinesiske teksten tilføyer en klausul som ikke finnes på tibetansk, nemlig «som verken har et tilfluktsted eller ikke har et tilfluktsted» (''fei you suo gui fei wu suo gui'' 非有所歸非無所歸).<ref name="Kauśika_K_n14"/>

[8] Sanskritordet ''tathātā'' (तथाता) eller «slikhet», på pāḷi ''tathatā'', på tibetansk ''de bzhin nyid'' (དེ་བཞིན་ཉིད་), refererer til virkelighetens ikke-dualistiske natur, som er fri fra konseptuelle utredninger og uten skillet mellom subjekt og objekt. Denne klausulen er fraværende på kinesisk.<ref name="Kauśika_K_n15"/>
[[Fil:Medicine Buddha painted mandala with goddess Prajnaparamita in center, 19th century, Rubin.jpg|thumb|upright|Tibetansk maleri fra 1800-tallet med en prajñāpāramitā sūtra i midten av [[mandala]]et.{{byline|Rubin Museum of Art}}]]
{| class="wikitable"
|-style="background-color:#ffffcc;"
|{{sitat|“På en lignende måte, Kauśika, er meningen med prajñāpāramitā som følger: Liksom alle fenomener [1] tilhører en fundamentalt samme-het, slik er også prajñāpāramitā selv samme-het. Liksom alle fenomener er dypsindige, slik er prajñāpāramitā dypsindig.[2] Liksom alle fenomener er isolerte, slik er prajñāpāramitā isolert.[3] Liksom alle fenomener er ubevegelige, prajñāpāramitā er ubevegelig. Liksom alle fenomener er uten tenkning, er prajñāpāramitā uten tenkning.[4] Liksom alle fenomener er uten frykt, er prajñāpāramitā uten frykt. Liksom alle fenomener er uten angst, slik er prajñāpāramitā uten angst.[5] Liksom alle fenomener er av ens smak, slik er prajñāpāramitā av ens smak. Liksom alle fenomener er ufødte, slik er prajñāpāramitā ufødt. Liksom alle fenomener er uten opphør, er prajñāpāramitā uten opphør. Liksom alle fenomener er liksom verdensrommet, er prajñāpāramitā liksom verdensrommet.[6]|<ref name="Kauśika_K_1.4"/>}}
|}

[1] Ordet «fenomener» er her en oversettelse av ordet ''dharma''.<ref name="Kauśika_K_g5"/>

[2] Denne klausulen er fraværende på kinesisk.<ref name="Kauśika_K_n16"/>

[3] Det tibetanske ordet er ''dben pa'' (དབེན་པ); på sanskrit er det ''vivikta'' (isolert). Den kinesiske versjonen benytter ''jìjìng'' (寂靜), som betyr «fred og ro».<ref name="Kauśika_K_n17"/>

[4] Setningen er fraværende på kinesisk. I stedet har den kinesiske versjonen «ettersom alle fenomener er distinktive, er prajñāpāramitā distinktivt» (''yi qie fa fen bie, bore bo luo mi yi fen bie'', 一切法分別，般若波羅蜜亦分別).<ref name="Kauśika_K_n18"/>

[5] Den korresponderende setning er fraværende på kinesisk. Den kinesiske versjonen har alternativet «ettersom alle fenomener er fullt ut erkjent, slik er prajñāpāramitā fullt ut erkjent» (''yi qie fa liao zhi, bo re bo luo mi yi liao zhi'', 一切法了知，般若波羅蜜亦了知).<ref name="Kauśika_K_n19"/>

[6] Den kinesiske versjonen sier: «[Liksom] alle fenomener er [beslektet med] rom-like konseptualiseringer, er prajñāpāramitā [beslektet med] rom-like konseptualiseringer» (''yi qie fa xu kong wang xiang, bo re bo luo mi yi xu kong wang xiang'' 一切法虛空妄想，般若波羅蜜亦虛空妄想).<ref name="Kauśika_K_n20"/>
[[Fil:Tibetan or Chinese origin, 18th century embroidery Tibetan Buddhist art of Cosmic Mount Meru.jpg|thumb|upright|Tibetansk eller kinesisk broderi fra 1700-tallet av det hellige fjellet [[Meru]].{{byline|Walters Art Museum}}]]
{| class="wikitable"
|-style="background-color:#ffffcc;"
|{{sitat|“Slik som form er grenseløs, er også prajñāpāramitā grenseløs. På samme måte, liksom følelser, persepsjoner, mentale formasjoner og bevisstheten er grenseløs, er prajñāpāramitā grenseløs. Liksom jordens element er grenseløst, slik er prajñāpāramitā grenseløst. [F.143.a] På samme måte, liksom vannets element, ildens element, vindens element, rommets element og elementet til bevisstheten er grenseløst, slik er prajñāpāramitā grenseløst. Liksom Merufjellet[1] er grenseløst, slik er prajñāpāramitā grenseløst.[2] Liksom havet er grenseløst, slik er prajñāpāramitā grenseløs.[3]|<ref name="Kauśika_K_1.5"/>}}
|}

[1] Sanskrit: Sumeru, tibetansk ''ri rab'' (རི་རབ།), kinesisk: xūmí shān (須彌山).<ref name="Kauśika_K_g10"/>

[2] Setningen er fraværende i den kinesiske oversettelsen.<ref name="Kauśika_K_n21"/>

[3] Setningen er fraværende i den kinesiske oversettelsen.<ref name="Kauśika_K_n22"/>
{| class="wikitable"
|-style="background-color:#ffffcc;"
|{{sitat|“Slik vajra[1] er det samme, er prajñāpāramitā det samme. Slik alle fenomener er udifferensierte, er prajñāpāramitā udifferensiert.[2] Slik den essensielle natur til alle fenomener er hinsides forståelse, slik er den essensielle natur til prajñāpāramitā hinsides forståelse. Slik som alle fenomener er de samme ved at de mangler noe som kan bli fordrevet, slik er prajñāpāramitā det samme ved at det mangler noe som kan bli fordrevet.[3] Liksom fenomener er uten noe å foreta seg, slik er prajñāpāramitā uten noe å foreta seg.[4] Liksom alle fenomener er ufattelige, slik er prajñāpāramitā ufattelig.|<ref name="Kauśika_K_1.6"/>}}
|}

[1] Dette refererer til den substans som omtales som [[vajra]] (diamanten). Det refererer ikke til buddhistisk [[tantra]], eller [[vajrayana]] («diamantvognen»), men til fasthet i sinnet og spirituell makt.<ref name="Kauśika_K_n23"/>

[2] Setningen er fraværende i den kinesiske oversettelsen. I stedet har den kinesiske versjonen «[Slik] alle fenomener er uforgjengelige, er prajñāpāramitā uforgjengelig» (''yi qie fa bu huai, bo re bo luo mi yi bu huai'', 一切法不壞，般若波羅蜜亦不壞). Merk at substansen vajra betraktes som uforgjengelig.<ref name="Kauśika_K_n24"/>

[3] Stokpalassets versjon har ''gsal ba'' (གསལ་བ, «illuminert») i stedet for ''bsal ba'' (བསལ་བ, «fordrive»). Dette er en skrivefeil. Det riktige er at det er ingenting å fordrive. Dette stemmer med neste setning som sier at det er ingenting å foreta seg. Prajñāpāramitā kan således verken fordrives eller utføres. Det er uklart om det er en spirituell praksis eller visse egenskaper  som ikke kan fordrives eller utføres. Den kinesiske teksten sier «[Liksom] alle fenomener er like i natur, er prajñāpāramitā lik i natur» (''yi qie fa xing ping deng, bo re bo luo mi yi ping deng'', 一切法性平等，般若波羅蜜亦平等).<ref name="Kauśika_K_n25"/>

[4] Her kan ''byed pa med pa'' (བྱེད་པ་མེད་པ) oversettes som «handlingsløs», men vi fortolker det som å mangle noe å foreta seg. Liksom der ikke er noe som kan forkastes, er det heller ikke noe som kan gjøres både med hensyn til alle fenomener og prajñāpāramitā. Den kinesiske teksten sier: «[Liksom] alle fenomener ikke har noen natur, slik har prajñāpāramitā ingen natur» (''yi qie fa wu xing, bo re bo luo mi yi wu xing'', 一切法無性，般若波羅蜜亦無性).<ref name="Kauśika_K_n26"/>
[[Fil:British Museum Tibetan Bell and Vajra B.jpg|thumb|upright|Tibetansk bjelle og [[vajra]].{{byline|Foto: Andrew West|4. februar 2020}}]]
{| class="wikitable"
|-style="background-color:#ffffcc;"
|{{sitat|“På lignende måte, slik blir pāramitā av generøsitet (dāna), pāramitā av disiplin (śīla), pāramitā av tålmodighet (kṣānti), pāramitā av bestrebelser (vīrya), pāramitā av konsentrasjon (dhyāna), pāramitā av visdom (prajñā), pāramitā av midler ([[upāya]]), pāramitā av aspirasjon ([[praṇidhāna]]), pāramitā av makt ([[De fem styrker|bala]]) og pāramitā av opplysthet ([[jñāna]])[1] renset av de tre sfærer og er således grenseløs. [På samme måte] er prajñāpāramitā grenseløs.[3]|<ref name="Kauśika_K_1.7"/>}}
|}

[1] Mens sanskritversjonen bare opererer med seks [[pāramitā]]er, omtales det 10 pāramitāer i den tibetanske utgaven. I så måte er den tibetanske teksten i tråd med [[daśabhūmikasūtraen]] (Toh 44-31).<ref name="Dasabhumika"/> Den kinesiske versjonen oppramser ni pāramitāer i en litt annen rekkefølge: generøsitet (bushi 佈施), disiplin (chijie 持戒), tålmodighet (renru 忍辱), bestrebelser (jingjin 精進), konsentrasjon (chanding 禪定), midler (fangbian 方便), aspirasjon (yuan 願), makt (li 力) og opplysthet (zhi 智). Pāramitāen av visdom (prajñā), tibetansk: ''shes rab'' (ཤེས་རབ), kinesisk ''huì'' (慧), er fraværende i den kinesiske teksten.<ref name="Kauśika_K_n27"/>

[2] De tre sfærer eller ''trimaṇḍalapariśuddhi'', tibetansk: ''’khor gsum yongs su dag pa'' (འཁོར་གསུམ་ཡོངས་སུ་དག་པ།), kinesisk ''sānyè qīng jìng'' (三業清淨),<ref name="Kauśika_K_g11"/>

[3] Den kinesiske versjonen lyder: «De tre aktiviteter av tale, tenkning og handling er rene; prajñāpāramitā er også ren. Derfor er meningen med prajñāpāramitā grenseløs» (''san ye qing jing, bo re bo luo mi yi qing jing. ru shi bo re bo luo mi, qi yi wu bian'' 三業清淨，般若波羅蜜亦清淨。如是般若波羅蜜，其義無邊).<ref name="Kauśika_K_n28"/>
{| class="wikitable"
|-style="background-color:#ffffcc;"
|{{sitat|[1] “Den såkalte prajñāpāramitā består av 18 former for tomhet [2]. De er intern tomhet, ekstern tomhet, intern og ekstern tomhet, tomhetens tomhet, den store tomhet, den ultimate tomhet, tomheten ved betingede fenomener, tomheten ved ubetingede fenomener, tomheten som transcenderer ytterpunktene,[3] tomheten uten begynnelse eller slutt,[4] tomheten av noe å gi opp,[5] tomheten av natur, tomheten til alle fenomener,[6] tomheten til selv-karakteristkker,[7] [F.143.b] tomheten i ikke-bekymring,[8] tomhetens ved ikke-eksistens, tomheten ved den essensielle natur og tomheten ved den essensielle natur av ikke-eksistens.[9]|<ref name="Kauśika_K_1.8"/>}}
|}

[1] I den kinesiske versjonen begynner denne seksjon med ordene «Og videre, Kauśika! [Prajñāpāramitā] besitter 18 tomheter» (''fu ci, jiao shi jia! Suo you shi ba kong'', 復次， 憍尸迦！所有十八空).<ref name="Kauśika_K_n29"/>
[[Fil:Taishakuten.jpg|thumb|upright|Japansk maleri, 144x127 cm, av Taishakuten ([[Indra]]) fra 1127. {{byline|[[Kyoto|Kyōto]] nasjonale museum}}]]
[2] «Tomheten» eller ''[[śūnyatā]]'', tibetansk ''stong pa nyid'' (སྟོང་པ་ཉིད།), kinesisk ''kòng'' (空), er den ultimate naturen til virkeligheten, det totale fraværet av iboende eksistens og selv-identitet med hensyn til alle fenomener.

[3] Den kinesiske versjonen tilføyer her «uforanderlig tomhet» (''wu bian yi kong'', 無變異空), som er fraværende i den tibetanske versjonen.<ref name="Kauśika_K_n30"/>

[4] Den kinesiske versjonen har den alternative gjengivelsen «tomhet uten begynnelse» (''wu shi kong'', 無始空).<ref name="Kauśika_K_n31"/>

[5] Dette mangler i den kinesiske oversettelsen.<ref name="Kauśika_K_n32"/>

[6] Dette mangler i den kinesiske oversettelsen, men er plassert til slutt i listen som den siste tomheten.<ref name="Kauśika_K_n33"/>

[7] Den kinesiske versjonen tilføyer «tomheten av ingen karakteristikker» (''wu xiang kong'', 無相空).<ref name="Kauśika_K_n34"/>

[8] Dette mangler i den kinesiske oversettelsen.<ref name="Kauśika_K_n35"/>

[9] I den kinesiske versjonen er de 18 tomheter intern tomhet (''nei kong'' 內空), ekstern tomhet (''wai kong'', 外空), intern og ekstern tomhet (''nei wai kong'', 內外空), tomhetens tomhet (''kong kong'', 空空), den store tomheten (''da kong'', 大空), den ultimate tomhet (''sheng yi kong'', 勝義空), tomheten ved betingede fenomener (''you wei kong'', 有為空), tomheten ved ubetingede fenomener (''wo wei kong'', 無為空), tomheten av å transcendere ytterpunkter (''wu ji kong'', 無際空), uforanderlig tomhet (''wu bian yi kong'', 無變異空), tomheten uten begynnelse (''wu shi kong'', 無始空), tomheten av en iboende natur (''ben xing kong'', 本性空), tomheten ved selv-karakteristikker (''zi xiang kong'', 自相空), tomheten ved ingen karakteristikker (''wu xiang kong'', 無相空), tomheten ved ikke-eksistens (''wu xing kong'', 無性空), tomheten ved den essensielle natur (''zi xing kong'', 自性空), tomheten ved den essensielle natur av ikke-eksistens (''wu xing zi xing kong'', 無性自性空) og tomheten ved alle fenomener (''yi qie fa kong'', 一切法空).<ref name="Kauśika_K_n36"/>
{| class="wikitable"
|-style="background-color:#ffffcc;"
|{{sitat|“I korte trekk, er en slik tomhet kalt prajñāpāramitā.[1]|<ref name="Kauśika_K_1.9"/>}}
|}

[1] I den kinesiske versjonen står det «verset sier…» (''song yue'', 頌曰).<ref name="Kauśika_K_n37"/>
{| class="wikitable"
|-style="background-color:#ffffcc;"
|{{sitat|“Liksom en stjerne, en foss, en lampe,
en magisk illusjon, en duggdråpe, en vannboble,<br/>
en drøm, et lynglimt, og en sky[1]—<br/>
Betrakt betingede ting på denne måte.[2]|<ref name="Kauśika_K_1.10"/>}}
|}
[[Fil:Dew on grass Luc Viatour.jpg|thumb|I prajñaparamitasūtraene blir fenomenenes tomhet (''[[śūnyatā]]'') ofte illustrert med metaforer som dråper av [[dugg]].{{byline|Foto: Luc Viatour|17. november 2007}}]]
[1] Den kinesiske versjonen lyder: «Liksom en stjerne, en lampe, en foss, en drøm, en illusjon, en boble og en duggdråpe; liksom lynet såvel som en sky» (''ru xing ru deng, yi meng, huan ji pao, lu, ru dian yi ru yun'', 如星如燈、翳， 夢、幻及泡、露，如電亦如雲).<ref name="Kauśika_K_n38"/>

[2] Dette verset avslutter Buddhas avhandling i diamantsūtraen (Toh 16, bind 34, folio 132.b). Den kinesiske versjonen indikerer at verset ble ytret av «jeg» (''wo jin lüe shuo ci'', 我今略說此), sannsynligvis Buddha, ettersom konklusjonen på teksten sier at «Bhagavān har talt» (''shi zun shuo ci jing yi'', 世尊說此經已).<ref name="Kauśika_K_n39"/>
{| class="wikitable"
|-style="background-color:#ffffcc;"
|{{sitat|Oṁ namo bhagavatyai āryaprajñāpāramitāyai.<br/>
Oṁ dhī hrī śrī śruti smṛti mati gati vijaye svāhā.[1}|<ref name="Kauśika_K_1.11"/>}}
|}

[1] Dette verset mangler i den kinesiske versjonen. I stedet lyder den kinesiske versjonen: «Jeg har nå i korte trekk snakket om prajñāpāramitā» (''wo jin lüe shuoci, bo re bo luo mi'', 我今略說此, 般若波羅蜜).<ref name="Kauśika_K_n40"/>
{| class="wikitable"
|-style="background-color:#ffffcc;"
|{{sitat|“Verken opphørende eller født,
verken tilintetgjort eller evig,<br/>
verken en mange eller en,<br/>
verken kommende eller gående,|<ref name="Kauśika_K_1.12"/>}}
|}
{| class="wikitable"
|-style="background-color:#ffffcc;"
|{{sitat|“Fredfull, fordi utdypninger er pasifisert—
Til den ene som underviser om denne avhengige opprinnelse,<br/>
Til den perfekte Buddha,<br/>
Den beste av talere, jeg bøyer meg.”[1] [2]|<ref name="Kauśika_K_1.13"/>}}
|}
[[Fil:Appearance of sky for weather forecast, Dhaka, Bangladesh.JPG|thumb|I [[tibetansk buddhisme]], blir tomheten (''[[śūnyatā]]'') ofte symbolisert med og sammenlignet med den åpne himmelen, som er assosiert med åpenhet og [[frihet]].{{byline|Foto: Mohammed Tawsif Salam|12. juli 2012}}]]
[1] Disse to versene stemmer med åpningsversene i hyllesten i verket ''En grunnleggende avhandling om middelveien'' (mūlamadhyamakakārikā) av Nāgārjuna (Toh 3824, folio 1.b i Degé Kangyur). Det er en alternativ oversettelse av Nāgārjuna's tekst. Den kinesiske versjonen tilføyer noen få linjer som ikke finnes i den tibetanske. Den kinesiske versjonen lyder: «Derfor er dette undervisningen om den høyeste perfekte oppvåkning som opphever og pasifiserer de 12 lenker av avhengig opprinnelse. Ha ærbødig tro på den høyeste [[guru]]. Ta din tilflukt til buddhaene i de ti retninger i fortiden, nåtiden og fremtiden, de tre juveler og perfeksjonene (''pāramitāene''). Med et osean av ubegrensede meritter, gi gaver til de forskjellige ''tathāgataer'' (tibetansk: དེ་བཞིན་གཤེགས་པ།, ''de bzhin gshegs pa''),<ref name="Kauśika_K_g15"/> som holder den sanne hemmelige [lære] om den store illuminasjon» (''ru shi shi er yuan, zhi xi ling ji jing, zheng deng zheng deng jue shuo. Gong xin zui shunag zhi, gui yi shi fang fo, guo xian ji wei lai, san bao bo luo mi, wu liang gong de hai, gong yang zhu ru lai, da ming zhen mi mi'', 如是十二緣， 止息令寂靜，正等正覺說。 恭信最上師，歸依十方佛， 過現及未來，三寶波羅蜜。 無量功德海，供養諸如來， 大明真祕密。).<ref name="Kauśika_K_n41"/>

[2] Etter dette begynner mantraene i den kinesiske versjonen og sanskritversjonen.<ref name="Kauśika_K_n42"/>
{| class="wikitable"
|-style="background-color:#ffffcc;"
|{{sitat|Bhagavān som således hadde talt, den ærverdige Śāradvatīputra,[1] Śakra, devaees herre, og munkene, bodhisattvaene, og verden med sine guder, mennesker, [[asura]]er[2] og gandharvaer[3] [4] jublet og lovpriset hva Bhagavān hadde sagt.[5]|<ref name="Kauśika_K_1.14"/>}}
|}

[1] Śāradvatīputra, tibetansk: ''sha ra dwa ti’i bu'' (ཤ་ར་དྭ་ཏིའི་བུ།), kinesisk: ''shě lì fú'' (舍利弗) er et annet navn på [[Shariputra|Śāriputra]].<ref name="Kauśika_K_g14"/> Śāriputra er fraværende i den kinesiske teksten.<ref name="Kauśika_K_n43"/>

[2] Asuraene, tibetansk: ''lha ma yin'' (ལྷ་མ་ཡིན།), kinesisk: ''āxiūluó'' (阿修羅) er en av de seks klasser av vesener i de seksfoldige riker av gjenfødsel.<ref name="Kauśika_K_g1"/>

[3] Gandharvaer, tibetansk: ''dri za'' (དྲི་ཟ།), kinesisk: gāntàpó (乾闥婆), er en klasse med generelt vennlige ikke-menneskelige vesener som bor i skyene. Noen ganger sies det at de bebor fantastiske byer i skyene.<ref name="Kauśika_K_g7"/>

[4] I den kinesiske versjonen heter det: «Herskeren Śakra, herre over devaene, forskjellige bodhisattvaer, devaer, mennesker, gandharvaer og asuraer» (''di shi tian zhuji zhu pus a mo he sa, tian, ren, gan ta po, a xiu luo deng'', 帝釋天主及諸菩薩摩訶薩、天、人、乾闥婆、阿修羅等).<ref name="Kauśika_K_n44"/>

[5] Den kinesiske versjonen sier «alle jublet over å høre hva Buddha hadde undervist og tok hjertelig tilflukt i hans lære og lovet å praktisere den» (''yi qie ren zhong, wen fo suo shuo, jie da huan xi, zin shou feng xing'', 一切大眾，聞佛所說，皆大歡喜，信受奉行).<ref name="Kauśika_K_n45"/>
{| class="wikitable"
|-style="background-color:#ffffcc;"
|{{sitat|Dette avslutter prajñāpāramitā for Kauśika.|<ref name="Kauśika_K_1.15"/>}}
|}