Redigerer Kastellorizo (avsnitt)

=== Moderne tid ===
[[File:Kastellorizo-stamp1.jpg|thumb|Ulike frimerker med motiv fra Kastellorizo.]]
[[Fil:Kastellorizo Greece.jpg|thumb|En eldre innfødt kvinne på øya, 2008.]]
I [[1912]], under [[den italiensk-tyrkiske krig]], ble øyboerne bedt av Giovanni Battista Ameglio, kommandant av de italienske okkupasjonsstyrkene på Rhodos, om å la øya bli underlagt Italia. Det ble avvist, og den 14. mars 1913 tok befolkningen den tyrkiske guvernøren og den lokal tyrkisk-osmanske garnisonen til fange, og erklærte deretter en provinsregjering.<ref name="be132" /> I august det samme året sendte den greske regjering fra [[Samos]] en egen provinsguvernør støttet av soldater, men også disse ble forvist av befolkningen den 20. oktober 1915. Den 28. desember 1915 okkuperte den [[Frankrike|franske]] marinen, ledet av krysseren «Jeanne d'Arc», øya på vegne av en lokal profransk fraksjon som fryktet tyrkiske straffereaksjoner. Franskmennene blokkerte en annen landgangsforsøk den samme dagen av en gresk gruppe fra [[Evzones]].<ref name="be132" /> Tyrkisk kystbatterier svarte på den franske okkupasjonen ved å skyte mot øya og i [[1917]] lyktes det å senke den britiske krigsskipet «HMS Ben-my-Chree». I [[Freden i Sèvres]], en fredsavtale etter [[den første verdenskrig]] mellom [[Det osmanske riket]] og [[De allierte (første verdenskrig)|de allierte]] [[10. august]] [[1920]], ble øya gitt til [[Italia]] og den italienske marinen overtok den fra franskmennene den 1. mars 1921,<ref name="be132" /> men avtalen ble aldri ratifisert. [[Lausannetraktaten]] bekreftet det italienske kravet på Kastellorizo, og øya, under det italienske navnet Castelrosso, ble deretter integrert i besittelsen til ''Isole Italiane dell'Egeo'' («de italienske egeiske øyene»).

[[1932-konvensjonen]] mellom Italia og Tyrkia som definerte sjøgrensen mellom de to maktene overlot alle øyene i den lille øygruppen rundt Kastellorizo, unntatt Ro og Strongili, til Tyrkia. I løpet av 1930-tallet ble Kastellorizo benyttet som stoppested for franske og britiske sjøfly. Under [[den andre verdenskrig]] okkuperte [[Storbritannia|britiske]] kommandosoldater øya den 25. februar 1941 som en del av «Operasjon abstensjon». De italienske styrkene fra Rhodos gjenerobret den noen dager senere. Etter den britiske okkupasjonen i frykt for en tysk invasjon, flyktet en del av øyboerne til [[Gaza]] i [[Palestina (område)|Palestina]].<ref name="haaretz.com">[http://www.haaretz.com/news/diplomacy-defense/gaza-bound-ship-carrying-pro-palestinian-activists-sets-sail-from-greece-1.373601 «Gaza-bound ship carrying pro-Palestinian activists sets sail from Greece»]</ref> Øya var under krigen en betydelig militærbase. Etter at Italia kapitulerte til [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] den 8. september 1943 ble Kastellorizo igjen okkupert av allierte styrker og forble på alliertes hender for resten av krigen.

Den 17. oktober 1943 bombet tyske bombefly øya og førte til omfattende skader som tvang mange av beboerne til å forlate den. I 6. juli 1944 ble det brann i en brenseltank som spredte seg til et ammunisjonslager, og førte til at halvparten av alle hjemmene på øya ble ødelagt.<ref name="Kastelorizo2" />

I løpet av den første halvdelen av [[1900-tallet]] var det mange av øyboerne som utvandret, delvis grunnet de politiske ustabile situasjonen grunnet de etterfølgende okkupasjonene fra fremmede makter, delvis grunnet [[jordskjelv]]et i 1926, og til sist den store brannen i 1944. Mange flyttet til [[Australia]] hvor de etablerte et blomstrende gresk samfunn. I dag er øyas befolkning på noen få hundrer mens det i [[Perth (Australia)|Perth]] i Australia er det rundt 10 000 etterkommere fra Kastellorizo.<ref name="Kastelorizo2" />

Kastellorizo ble gitt tilbake til [[Hellas]] i [[Paristraktatene (1947)|Paristraktatene]] i [[1947]]. I mai 1945 var øya fortsatt under britisk administrasjon, men den 5. september 1947 ble praktisk underlagt gresk administrasjon. Øya ble formelt en del av Hellas den 7. mars 1948 sammen med de andre øyene i Dodekanesene. Øyene har blitt mer populære i senere år blant [[turist]]er som er på jakt etter isolerte greske øyer, men også takket være den italienske filmen ''[[Jeg elsker soldater - Mediterraneo]] '' ([[1991]]), som utspiller seg på øya, og som vant [[Oscar for beste fremmedspråklige film]]. Kastellorizo er det eneste området innenfor den [[europeiske union]] hvor [[solformørkelsen 29. mars 2006]] var synbar i sin helhet.<ref>[https://archive.today/20121205055317/sunearth.gsfc.nasa.gov/eclipse/SEmono/TSE2006/TSE2006.html Informasjon om solformørkelsen ved NASA]</ref>

Alle de tre nevnte greske øyene er truet av Tyrkia da de forhindrer tyrkisk [[Eksklusive økonomiske soner|eksklusiv økonomisk sone]] ut i [[Middelhavet]]. Selv om ikke Hellas ennå har krevd det, til tross for nasjonal eierrett, har øyene fått fornyet betent politisk betydning, særlig med tanke på framtidige gassrørledninger til [[Europa]] og utnyttelse av olje og gass.<ref>[http://www.defencegreece.com/index.php/2012/02/kastelorizo-mediterranean-flashpoint/ «Kastelorizo – Mediterranean Flashpoint?»]</ref>