Redigerer Kassandra (avsnitt)

== ''Agamemnon'' av Aiskylos ==
[[Fil:Pierre-Narcisse Guérin - Clytemnestra and Agamemnon - WGA10974.jpg|thumb|Klytaimnestra nøler før hun dreper sin sovende ektemann. Maleri av Pierre-Narcisse Guérin, 1817.]]
[[Aiskylos]]' [[trilogi]] ''[[Orestien|Oresteia]]'' henter tittelen fra [[Orestes (mytologi)|Orestes]]' navn, hovedpersonen i andre og tredje drama. De tre tragediene er oppbygd rundt en tanke om rettferdighet, og de uhyggelige hendelsene i gamle sagn fra [[Argos]] på [[Peloponnes]].<ref>Forordet til ''Agamemnon'' ved Eirik Vandvik, i ''Greske tragediar'', ''Greske tragediar'', s. 7.</ref> I det første dramaet, ''Agamemnon'', vender tittelfiguren hjem i triumf og som seierherre, uvitende om at han går sin død i møte. Klytaimnestra tar vel imot sin ektemann, men med i hans følge er Kassandra, «''ho har krans kring håret og [[laurbær]]stav i handa''»,<ref>''Agamemnon'' i: ''Greske tragediar'', oversatt av Eirik Vandvik, Det Norske Samlaget, 1975, s. 31</ref> den [[synsk]]es symboler ifølge Aiskylos, som lar Agamemnon si til sin hustru:
:''... Tak no venlig mot''
:''den framandkvinna'' [Kassandra] ''her. Du veit at himlen''
:''ser blidt på den som brukar makta mildt.''
:''Med vilje går kje nokon under [[åk]].''
:''Den blomen der, ei løn som hæren gav''
:''av Trojas rike fengd, vart meg hit.''<ref>''Agamemnon'' i: ''Greske tragediar'', s. 36</ref>

Kassandra er som fastfrosset og sier ingenting før både Agamemnon og Klytaimnestra har gått inn. Etter korets sang om forvarsel følger Kassandras «galsskapsscene» mens hun står etterlatt alene på scenen, glemt og oversett. Hennes galskap er ikke den fysiske lidelse til andre figurer i greske tragedier, slik som [[Evripides]]' ''Herakles'' eller [[Sofokles]]' ''Ajax''.<ref>«Galsskapsscene» er en moderne betegnelse for framførelse av galskap i operaen eller tragedien. Det var en populær konvensjon i italienske og franske operaer i de første tiårene av 1800-tallet.</ref><ref>Schein, Seth L. (1982): «The Cassandra Scene in Aeschylus' 'Agamemnon'» i: ''Greece & Rome. Second Series'' '''29''' (1). doi:[http://dx.doi.org/10.1017%2FS0017383500028278 10.1017/S0017383500028278], s. 11–16.</ref> Det skremte og respektfulle koret er ikke i stand til å forstå henne. Hun klandrer Apollon for å ha ødelagt henne. «Øy-øye meg. Apollon. Apollon.»<ref>''Agamemnon'' i: ''Greske tragediar'', s. 39</ref> Samtidig spår hun stor ulykke, og sin egen død: «Tung har ho vore, livsferda mi.(...)Meg ventar dette: døden for tvieggja [[sverd]]!»<ref>''Agamemnon'' i: ''Greske tragediar'', s. 41-42</ref> Hun går deretter til sin uunngåelige død (utenfor scenen), vel vitende hva som venter henne.<ref>Knox, Bernard (1979): ''Word and Action: Eassays on the Ancient theatre'', Baltimore and London: Penguin, s. 42-55</ref><ref>Lebeck, Anne (1971): ''The Oresteia: A study in language and structure'', Washington, s. 52-58</ref>