Redigerer Kartago (avsnitt)

=== Ekspansjon ===
[[Fil:Carthaginianempire.PNG|miniatyr|upright=1.15|Tilbakegangen for det kartagiske rik
{{legend|#0076ae|Tapt til Roma under [[første punerkrig]] {{nowrap|(264 –}} {{nowrap|241 f.Kr.)}}}}
{{legend|#0fff4b|Vunnet etter første punerkrig, tapt i [[andre punerkrig]]}}
{{legend|#509bfd|Tapt i andre punerkrig {{nowrap|(218 –}} {{nowrap|201 f.Kr.)}}}}
{{legend|#bf01fe|Erobret av Roma i [[tredje punerkrig]] {{nowrap|(149 –}} {{nowrap|146 f.Kr.)}}}}
]]
[[Fil:CarthageMap.png|miniatyr|upright=1.15|Kartagisk territorier tidlig på 200-tallet f.Kr.]]

Ved slutten av 600-tallet f.Kr. hadde Kartago bli en av de ledende kommersielle sentrene i den vestlige delen av Middelhavet. Kartago etablerte egne kolonier, befolket eldre fønikiske, kom til forsvar av andre kartagiske byer som var truet av innfødte og grekere, og ekspanderte sine territorier ved erobringer.

Kartagos tidlige år var preget av langvarig rivalisering mellom maritime og landeierfamilier. På grunn av byens avhengighet av den maritime handelen, kontrollerte den maritime fraksjonen styret, og i løpet av 500-tallet f.Kr. begynte Kartago å skaffe seg dominans over det vestlige [[Middelhavet]]. Handelsmenn og oppdagelsesreisende etablerte et omfattende handelsnettverk og brakte velstand og makt til bystaten. Tidlig på 500-tallet f.Kr. skal [[Hanno sjøfareren]] ha seilt ned den afrikanske kysten helt til [[Nigeria]], hvor flere kartagiske byer ble bygget. Imens begynte Kartago en systematisk erobring av det afrikanske indre og kystlandene.

Kartago og [[Roma]] signerte i [[509 f.Kr.]] en [[traktat]] som bestemte en fordeling av deres respektive innflytelse og kommersiell aktivitet. Det er den første kjente kilden som indikerer at Kartago hadde skaffet seg kontroll over [[Sicilia]] og [[Sardinia]]. Innen begynnelsen av [[5. århundre f.Kr.|400-tallet f.Kr.]] var Kartago det kommersielle senteret i regionen, en posisjon den beholdt inntil nederlaget for [[den romerske republikk]]. Byen hadde erobret de gamle fønikiske territoriene som [[Hadrumetum]], [[Utica]] og [[Kerkouane]] og de [[Libya|libyske]] stammene. De hadde kontroll langs hele kysten av Nord-Afrika, fra dagens [[Marokko]] til [[Oldtidens Egypt|Egypt]]s grenser. Byens innflytelse hadde også spredt seg inn i Middelhavet med kontroll over Sardinia, [[Malta]], [[Balearene]] og den vestlige halvdelen av [[Sicilia]]. Kolonier hadde også blitt etablert i [[Den iberiske halvøy|Iberia.]]

Greske byer på Sicilia motsatte seg Kartagos ekspansjon, noe som endte i [[de sicilianske kriger]] (eller gresk-kartagiske kriger), og [[pyrrhoskrigen]] over Sicilia. Deretter utkjempet Roma og Romerriket tre store kriger mot Kartago, kjent som [[punerkrigene]].<ref>Herodotos: ''Historier'', V2. 165–7</ref><ref> Polybios: ''Verdenshistorie'', 1.7–1.60</ref> Punere, , ''puniceus'', var romersk/latin for kartagerne i betydningen «fønikere» som var kjent for fargen purpur.<ref>[https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=puner&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge puner], ''Bokmålsordboka''</ref> [[Fønikerne]] ble av grekerne kalt «det lilla folk», φοινίκη, ''phoiniki'', ettersom de solgte et kostbart lilla fargestoff. De tre krigene varte fra 264 f.Kr. og fram til 146 f.Kr.<ref> Scarre, Chris (1995): «The Wars with Carthage» i: ''The Penguin Historical Atlas of Ancient Rome'', London: Penguin Books, s. 24–25.</ref> I sin tid var de noen av de største krigene som noen gang hadde skjedd. De endte med den totale ødeleggelsen av Kartago.