Redigerer Karlsøy (avsnitt)

=== Middelalderen ===
[[Fil:Peso dello stoccafisso.jpg|mini|[[Tørrfisk]] ble en eksportartikkel av svært stor økonomisk betydning for Norge i flere hundre år etter år 1000. {{byline|Paolo Tonon}}]]

Generelt har bosetningen i området vært avhengige av en [[konjunktur]]følsom økonomi, noe som har gitt hurtige og hyppige endringer i bosetning og befolkningstall. Eiendomsretten til jorden i området var som ellers i landet for en stor delt mellom [[adel]], [[kronen]] (kongen) og kirken (lokalt), spesielt var [[Bjarkøyætten|høvdingætten på Bjarkøy]] store landeiere.{{sfn|Bratrein|1981|p=2–5}} Bosetning og næringsveier i [[fiskevær]]ene var tilknyttet [[Hansaforbundet|hanseatene]] i Bergen for kornimport og salg av fisk.{{sfn|Bratrein|1981|p=5–10}}

Gårdenes plassering var bestemt av best mulig tilgang til hav og fiskefelt med årer og seil som framdrift i båten, med kort avstand  til stø og [[naust]]. Bygningene bestod av torvhus. Gårdsdriften var basert kun på fedrift; [[åker]]bruk var ikke vanlig. Det eneste en kjenner til av åkerbruk i området er korndyrkning på Helgøy i jernalderen. Potetdyrkning ble ikke vanlig før på 1800-tallet og før den tid kan det ha vært dyrket [[Vanlig nepe|neper]] i begrenset omfang. Menneskene som levde i området måtte selv skaffe seg det de trengte av melk, smør, ost, kjøtt, ull, skinn og andre produkter. Noe system for kjøp og salg av slike varer fantes ikke. Typiske husdyr var sau og geit som gikk ute på sommerbeite. Slåttemarker var viktige for fôrproduksjon og det var vanlig med [[høy]]slått på områder langt unna gårdene, noe som innebar båttransport av høyet. Husdyrene i området ble også gitt mye tang og tare, samt fiskeavfall. Dyreholdet var arbeidskrevende og [[sulteforing]] var vanlig praksis. Generelt var jordbruket «kvinnfolkarbeid» og lite prestisjefylt.{{sfn|Bratrein|1981|p=10–20}}

Etter [[svartedauden]], rundt 1350, kunne det se ut til at folkene i fiskeværene i dagens Karlsøy var de mest velstående i Norge, ut fra de høye skattene de betalte. En annen mulighet er at de var utsatt for relativt høyere beskatning enn folk ellers. Ut fra skattemanntallet ser det ut til at befolkningen ute på øyene generelt var sammensatt, med mange personer med familienavn som tyder på opphav fra land sør for Norge. En ser dette i sammenheng med godt fiske og stor etterspørsel etter [[tørrfisk]] på kontinentet.{{sfn|Kristoffersen|1979|p=164–165}} Senere ut på 1500-tallet har en nedtegnelser som viser at mange bodde i fiskevær som Torsvåg og Vannvåg. En forklaring på dette var at mange foretrakk å bli fiskere på øyene og kjøpe korn fra Bergen fremfor å dyrke korn selv.{{sfn|Kristoffersen|1979|p=165}}