Redigerer Karl Poppers filosofi (avsnitt)

== Moralfilosofi ==
Popper skrev aldri noen avhandlinger om [[moralfilosofi]] eller [[etikk]].<ref>I et intervju den 30. juli 1992 forklarte Popper dette med en sterk motvilje mot moralpredikanter („Das Prinzip Kritik in der Offenen Gesellschaft. Gespräch mit Willy Hochkeppel“, i ''Alles ist nur Vermutung'', red. B. Ulrich, Müllheim/Baden: Auditorium Netzwerk, CD&nbsp;3, spor&nbsp;13)</ref> Samtidig har det blitt påpekt at «''hele'' hans virke er dypt rotfestet i etikk».<ref>Kiesewetter (i O’Hear, [[#o95|1995]], s. 275, kursivering som i originalen)</ref> Implisitt har hans verk nemlig tydelige moralske konsekvenser. Den kritiske rasjonalismen kan f.eks. forstås som en oppfordring til å prøve å forstå sine motparter og fiender, nettopp fordi alternativet til debatt og kritikk altfor ofte har vært vold og krig.<ref>Artigas ([[#a99|1999]])</ref>

Mest åpenbar er Poppers moralske grunntone likevel i [[yrkesetikk|yrkes-]] og spesielt [[forskningsetikk]]en. Et kjennetegn ved Poppers vitenskapsfilosofi er nettopp at den er ''[[normativitet|normativ]]''.<ref>Artigas ([[#a99|1999]]); Koertge (i Parusniková & Cohen, [[#pc9|2009]], s. 323–338)</ref> Den kritiske rasjonalismen utgjør ikke så mye et forsøk på å ''beskrive'' [[vitenskapshistorie|vitenskaps''historien'']], men mer et sett med anbefalinger om hvordan vitenskap ''bør'' bedrives:<ref>Popper ([[#ldf|''Logik'']])</ref> Forskere skal fremsette dristige teorier; skal ikke «følge strømmen» ved bedrive selvsensur når egne ideer strider mot gjeldende oppfatninger; skal fremheve heller enn skjule svakhetene i egne teorier; skal både utøve og tåle faglig kritikk, men være spesielt kritisk mot egne teorier og tolke motstridende teorier i beste mening; skal gi opp yndlingsteorien sin når (og bare hvis) den har blitt falsifisert; og skal ellers utvise stor åpenhet for alternative tolkninger og generelt stor sannferdighet, toleranse og [[vitenskapelig redelighet]]. Alt dette stiller høye moralske krav til vitenskapsfolk. Lignende krav rettet Popper til politikere og andre yrker.<ref>f.eks. Popper ([[#sbw|''Suche'']], kap. 14)</ref>

I ''Open Society'' begrunner Popper en form for [[omvendt utilitarisme]]: Det er viktigere å minimere urett og lidelse enn å maksimere lykke eller velvære.<ref>Popper ([[#ose|''Open Society'']], note&nbsp;6 til kap.&nbsp;5 og note&nbsp;2 til kap.&nbsp;9)</ref> Dette overordnede prinsippet, at ethvert enkeltmenneske har en moralsk plikt til å forhindre og redusere lidelse, og å bidra til et tolerant og [[åpent samfunn]], går igjen i mange av Poppers sosialfilosofiske skrifter.<ref>f.eks. Popper ([[#c&r|''Conjectures'']], kap.&nbsp;18; [[#sbw|''Suche'']], kap.&nbsp;14; [[#alp|''Leben'']], spesielt kap.&nbsp;11 og 13 i den tyske&nbsp;utg.; [[#mfr|''Myth'']], kap.&nbsp;6)</ref>