Redigerer Karl Marx (avsnitt)

== Journalistisk mellomspill (1842–1843, Bonn og Köln) ==
Før han kom til Trier, hadde Marx fått et tilbud om å skrive for en avis som var i ferd med å bli lansert i Köln. Det var et tilbud som interesserte ham. Da hans mentor Bruno Bauer ble avskjediget fra Friedrich-Wilhelms-universitetets filosofiske fakultet i [[1842]], oppgav Marx selv sine anstrengelser for å få en stilling innenfor filosofiundervisning til fordel for [[journalistikk]]en, og flyttet til [[Bonn]], som ikke ligger mange kilometrene sør for Köln. Den [[5. mars]] skrev han sin første artikkel for den nye radikale kølneravisen ''[[Rheinische Zeitung|Rheinische Zeitung für Politik, Handel und Gewerbe]]''. Avisen, som ble stiftet av liberale kølnere, hadde utkommet med sitt første nummer den [[1. januar]] [[1842]], oppfattet seg som fellesorgan for de forskjellige opposisjonelle strømninger fra monarkistiske liberale og til radikale demokrater. Også Bruno Bauer begynte å arbeide i redaksjonen. 
[[Fil:Friedrich_Engels-1840-cropped.jpg|left|thumb|upright|Den unge [[Friedrich Engels]]]]

Høsten 1842 flyttet Marx fra Bonn til Köln, og den [[15. oktober]] ble Marx avisens redaktør. Fra da av ble den enda mer radikalt opposisjonell.

En av Marx' viktigste artikler i Rheinische Zeitung var viet til levekårene til vinbøndene i [[Mosel]]dalen.

Den [[16. november]] 1842 kom fabrikantsønnen [[Friedrich Engels]] innom avisens redaksjon. Han var på vei til [[Manchester]] i England. Dette skulle bli det første møte mellom Marx og Engels.<ref>Francis Wheen: ''Karl Marx: A Life'', s. 75. Noen steder kan man lese at det var møtet i Paris i 1844 som var det første, men det er altså ikke helt rett.</ref> Et resultat av avisens kontakter med Engels ble en serie artikler om den engelske arbeiderklassens levekår. Engels' far var medeier av en bedrift der, og i 1842 hadde familien sendt ham fra deres hjem i [[Bremen]] for å arbeide i firmaet. Engels skulle benytte oppholdet til å systematisk granske proletariatets kår i all dets elendighet.

Den prøyssiske pressesensur så med særlig oppmerksomhet til Rheinische Zeitung, og den prøyssiske øvrighet sendte en spesialsensor fra Berlin som skulle gjennomgå artikkelmanuskriptene. Da det viste seg å være utilstrekkelig, ble det etablert en ettersensur. Ikke bare ble avisen forhåndssensurert, men de ferdige artikler måtte også forelegges for Kölns regjeringspresidentsembede. Ettersom Marx' redaksjon til stadighet klarte å omgå denne dobbeltsensuren, ble det anordnet en trippelsensur.

Til slutt ble avisen forbudt, den [[1. januar]] [[1843]]. Marx var blitt tvunget til å slutte som redaktør noe før det, men dette var ikke nok for å redde avisen. Den opphørte i mars 1843.