Redigerer Karl Johan-kvartalet (avsnitt)

== Den første bebyggelsen ==

[[Fil:Karljohankvartalet fra lovebakken ca 1880.jpg|300px|miniatyr|Karl Johan-kvartalet sett fra Løvebakken (1863–83)<br />Foto: Ole Tobias Olsen (Oslo Museum)]]
Karl Johan-kvartalet lå altså i utgangspunktet utenfor byen, i den såkalte [[Bymarken|Bymarka]], som opprinnelig var felles beite- og slåtteland, men som etter hvert hadde blitt private løkker med sommerhus. [[Ruseløkka]] hadde sitt hovedhus omtrent der [[Nationaltheatret]] i dag ligger, [[Grünings løkke]] dekte blant annet dagens Eidsvolls plass, mens [[Tullinløkka]] den gang strekte seg ned mot den seinere Karl Johan. [[Bislettbekken]] rant åpent, og området var utprega landlig.

Med bygginga av Slottet og anleggelsen av den nye gata skjedde det store forandringer i noe som blant annet [[Henrik Wergeland]] alt i 1838 omtalte som «amerikansk tempo».<ref>I skuespillet ''[[Campbellerne]]'' kommer en sjømann hjem til Christiania og ser at store forandringer har skjedd – «gesvint som i New-York og Saint Louis». Dette er riktig nok en framtidsvisjon, men tydelig inspirert av det som på denne tida faktisk skjedde i byen.</ref> I løpet av første halvdel av 1840-tallet reiste det seg ei stolt husrekke i det kvartalet som her omtales. Dette var blant byens første leiegårder, i betydninga bygninger med flere boenheter beregna til utleie. De var også uvanlig høye, opptil fire etasjer, og de blei i stor grad bebodd av hovedstadens bedrestilte – mennesker som hadde tjenestefolk nok til at de ikke sjøl måtte bekymre seg for å bære vannet til topps. Ved folketellinga i 1865 hadde gårdrekka mot Karl Johan 241 beboere. Nærmere to tredeler var kvinner, noe som skyldtes et omfattende tjenerskap.

* '''''Nummer 33''''' var den eneste tømmerbygninga i kvartalet, noe som var mulig ettersom området ennå ikke var dekt av byens bestemmelser om [[murtvang]]. Den var oppført i 1840–42 av murmester Iver Knudsen. I 1873 overtok kjøpmann Chr. Magnus bygninga, som da fikk tilnavnet Magnusgården. Den blei revet like før århundreskiftet og erstatta av dagens bygg.
* '''''Nummer 35''''' blei oppført i 1839–40 med major Guttorm Rustad som byggherre. Den hadde tre etasjer pluss ark, samt smijernsbalkonger – muligens byens første. Arkitekt kan ha vært [[Christian Grosch]]. Huset blei ødelagt av brann i 1867, og [[Jakob Wilhelm Nordan]] fikk oppdraget med å tegne nybygget.
* '''''Nummer 37''''' blei bygd i 1840 for bankbokholder Johannes Winther Døderlein og kort tid etter solgt til grosserer [[Andreas Tofte]]. Den gikk også med i brannen i 1867. Toftes svigersønn, grosserer [[Thorvald Meyer]], lot da bygge det som ikke var en leiegård, men en treetasjers luksuriøs privatbolig (et palé), tegna av [[Wilhelm von Hanno]]. Huset står fortsatt, fasaden er noenlunde uforandra fram til i dag og utpreger seg ved ikke å ha utstillingsvinduer i første etasje.
* '''''Nummer 39''''', bygd i 1842, er på fulle fire etasjer. Bare ett tidligere boligbygg i byen hadde hatt slik høyde, Pipergården i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 15 fra 1765.<ref>Pipergårdens fjerdeetasje var imidlertid tatt ned allerede rundt 1780, så da Karl Johans gate 39 blei bygd, hadde den ingen konkurrenter.</ref> Byggmester var [[Thøger Binneballe]], og fasaden står fortsatt – den eneste resten av den opprinnelige husrekka. Innmaten er imidlertid en ganske annen i dag.
* '''''Nummer 41 og 43''''' er to gårder med felles fasade, bygd av henholdsvis murmester [[Asmus Lenschow]] og tømmermester [[Hans Henrik Struck]] rundt 1841. Gårdene blei revet i 1982. Dagens bygning har en kopifasade i betong.
* Hjørnegården '''''nummer 45''''' blei oppført i 1842 for byråsjef Marcus Frederik Berg. I 1856 overtok arkitekt Grosch den, og gården fikk derav navnet Groschgården, et navn som også blei hengende ved det etterfølgende bygget fra 1896.

Omtrent samtidig med dette blei nabokvartalene bebygd. Universitetet (nummer 47) blei oppført i perioden 1841–51, og i motsatt ende fikk professor [[Christen Heiberg (1799–1872)|Christen Heiberg]] i 1841 oppført nummer 31, der Grand Hotel blei etablert i 1874.

Gårdene i Karl Johan-kvartalet hadde alle bakbygninger, i all hovedsak driftsbygninger som stall, vaskerom, toaletter, verksteder og lager. Det var imidlertid også boliger i en del av bakbygningene, og her bodde det folk av lavere stand; ifølge folketellinga i 1865 endatil to med understøttelse fra fattigkassa.

Et særpreg ved hovedbygningene langs Karl Johan er at de ikke har gjenboere. På motsatt side av gata er det jo park, noe som slett ikke inngikk i Linstows symmetriske plan. Men gårdeierne valgte altså å sikre seg rom ved å kjøpe opp en del av Grünings løkke. Her blei det anlagt en park uten bebyggelse, men gjerne med «Monumenter, Fontainer, Pavilloner for Orchestre», dog «ingen Keglebane».<ref>Sitater fra kjøpekontrakten; referert hos Christensen, side 35.</ref>

[[Fil:Rosenkrantz gate 7 1865.jpg|300px|miniatyr|Rosenkrantz' gate 7 fotografert i 1865<br />Foto: Oslo Museum]]
I motsatt ende av kvartalet, på hjørnet mellom Rosenkrantz' gate og Kristian IVs gate, kunne Nissens Latin- og Realskole<ref>Navnet etter en av initiativtakerne, [[Ole Hartvig Nissen]].</ref> flytte inn i 1847. Dette var ei tre etasjer høy bygning, tegna av [[Johan Henrik Nebelong]] og beliggende i en stor hage. I bakbygninga var det gymnastikksal og leilighet for pedellen (vaktmesteren). Skolen blei nedlagt i 1874, og seinere overtatt av Christiania Haandværks- og Industrifoerning, som flere ganger har utvida og påbygd fram til den grandiose [[Håndverkeren (Oslo)|Håndverkeren]], som i dag har adresse Rosenkrantz' gate 7.

På nabotomta, Kristian IVs gate 6,  blei i 1857 oppført Norges første turnhall for Christiania Turnforening (arkitekt [[Wilhelm von Hanno]]), som holdt til her fram til de fikk nye lokaler i St. Olavs gate. De neste tomtene lå ubebygd ei tid, inntil mechanicus<ref>Tittelen skjulte at Blunck var innskrevet [[byborger|handelsborger]] som smed, gjørtler, kopper- og blikkenslager, snekker, maler og lakkerer. En sentral del av virksomheta hans var som rørlegger.</ref> [[Peter Joachim Christian Blunck]] kjøpte den i 1872. Året etter stod et stort kompleks klart på eiendommene Kristian IVs gate 8, 8b og 10, tegna av arkitekt [[Heinrich Ernst Schirmer]]. Opprinnelig var det leiligheter ut mot gata, noe som tok slutt etter noen tiår. Gården, som stod her fram til den måtte vike for Det Norske Teatrets nybygg, gikk dels under betegnelsen [[Eventyrgården]] (etter [[Stephan Sinding]]s dekorasjoner på fasaden), dels «Jerngården» (etter Mekaniske Verksteders Landsforbund, som flytta inn i 1917). I bakbygningene hadde Blunck sitt verksted, og de første årene holdt også Kristiania tekniske skole til her.<ref>Kilde for en del av opplysningene om bygningene mot Kristian IVs gate er Else Boye: «En gammel løkke blir befolket», i Stephan Tschudi-Madsen (red): ''Sehesteds plass – Bokens plass'' (Aschehoug 1997).</ref>