Redigerer Karl August von Hardenberg (avsnitt)

=== Utnevnelse til statskansler i Preussen ===
Da den sittende regjering hadde vist seg uten evne til å betale gjelden til Frankrike, vendte kongen seg på ny til Hardenberg.<ref name=":3" /> Napoleon hadde underhånden meddelt at han aksepterte at Hardenberg gikk inn i regjeringen igjen.<ref name=":3" />  Deretter ble Hardenberg den 4. juni 1810 utnevnt til prøyssisk [[Tysklands kanslere|statskansler]]. Han beholdt stillingen helt til sin død i 1822.<ref name=":1" />

Som statskansler mottok Hardenberg ingen fast lønn, men kunne heve av statskassen det han fant nødvendig.<ref name=":3" /> Han kontrollerte ministrenes adgang til kongen, og hadde rett til å være til stede under deres møter med ham. Hardenberg var den som ledet landet, bak fasaden av en eneveldig monark.

I oktober 1810 endret Hardenberg organiseringen av den øverste statsadministrasjonen, og bygget på et tidligere utkast gjort av [[Heinrich Friedrich Karl vom Stein|Stein]].<ref name=":4" /> Samtidig kom det såkalte finansediktet, med regler om den fullkomne næringsfrihet. Finansediktet inneholdt også en konstitusjonell garanti utstedt av Preussens konge. Hardenberg innså at staten bare kunne få tilgang til finansielle ressurser dersom skattebetalerne og kjøperne av statsobligasjoner, fikk innblikk i statens budsjetter. En slik innsikt kunne oppnås gjennom en eller annen form for parlamentarisme. Hardenberg innkalte for dette formålet blant annet en foreløpig nasjonalforsamling. Arbeidet med denne forsamlingen ble imidlertid innstilt da [[den sjette koalisjonskrigen]] startet.

Hardenberg kunngjorde 14. september 1811 to viktige landbrukslover.<ref name=":4" /> Den ene dreide seg om utvikling av jordveien, mens det andre, reguleringsediktet, regulerte hvordan bøndene kunne bli eiere av den jorden de hadde måtte leie av godseierne.

Utenrikspolitisk hadde 1811 dreid seg om hvordan Preussen skulle plassere seg mellom Frankrike og Russland.<ref name=":4" /> Etter en lang betenkningstid gikk Hardenberg inn for å knytte seg til Russland. [[Fredrik Vilhelm III av Preussen|Friedrich Wilhelm III]] mente imidlertid at Russland hadde sviktet sine forpliktelser etter [[freden i Tilsit]], og den 24. februar 1812 ble den fransk-prøyssiske traktat underskrevet i Paris. Traktaten pekte fremover mot [[Napoleons felttog i Russland 1812|Napoleons mislykkede felttog i Russland]], senere samme år.

Ediktet vedrørende jødenes borgerlige rettigheter i Preussen<ref name=":5">{{Kilde www|url = http://www.heinrich-heine-denkmal.de/dokumente/edikt1812.shtml|tittel = Preußisches Emanzipationsedikt vom 11. März 1812 (Auszug)|besøksdato = 2016-01-31|forfattere = Friedrich Wilhelm, Hardenberg, Kircheisen|dato = 11. mars 1812|forlag = Wolfgang Fricke}}</ref> kom 11. mars 1812.<ref name=":4" /> Den særlige stand for jødene ble dermed opphevet, parallelt med at stendene mistet sin betydning også i resten av samfunnet. Jødene fikk alminnelige statsborgerlige rettigheter. De kunne ta ansettelse i bestemte offentlige stillinger, men var fremdeles utelukket fra for eksempel offiserskorpset. Når jødene skulle få full likestilling, skulle kongen avgjøre på et senere tidspunkt.<ref name=":5" />