Redigerer Kapitulasjonsavtalen 1940 (avsnitt)

==== Skodvins vurdering ====
Skodvin begrunnet sin konklusjon blant annet med at standardformuleringen «de norske stridskrefter til vanns, til lands og i luften» som var en vanlig formulering for fullstendig kapitulasjon, fantes i det første tyske utkastet utarbeidet kvelden 9. juni. En tilsvarende formulering ble brukt ved de tysk-franske avtalen om våpenhvile 22. juni 1940. Uttrykket «die gesamten» kom inn i avtaleutkastet noen timer før forhandlingen i Trondheim begynte. En tilsvarende formulering «die gesamte» ble brukt da deler av den nederlandske hæren overga seg 14. mai.<ref name="Skodvin1989" />

Skodvin skrev i 1989 at det i begynnelsen av juni 1940 var politisk avklart at regjeringen skulle forlate landet og føre krigen videre i eksil, at marinefartøy og fly skulle følge regjeringen, at Norges Bank skulle flyttes til London, at nye militære enheter skulle bygges opp i eksil og at fredsforhandling med invasjonsmakten ikke var aktuelt. Instruksen fra Forsvarsdepartementet til Ruge sa tydelig at det var motstanden mot fienden «her i Nord-Norge» som ble oppgitt. Falkenhorst gikk før forhandlingen i Trondheim ut fra at kapitulasjonen ville være total og at norske myndigheter måtte akseptere det utkastet som ble lagt frem. De regionale spørsmålene skulle i Falkenhorsts plan avtales med Dietl på Bjørnfjell. Ifølge Skodvin var det norske og det tyske forhandlingsopplegget uforenlig. I forhandlingen med Dietl holdt Holm seg nøye til instruksen fra Ruge og forhandlingsresultatet ble telegrafert til Trondheim og Oslo. Premisset om at Norge som stat fortsatt var i krig meldte Dietl til Trondheim før Nielsen nådde frem med fly fra Målselv. Skodvin konkluderte med at den opprinnelig standardformuleringen måtte modereres fordi det ikke var snakk om fullstendig norsk kapitulasjon. I sluttkommunikeet fra felttoget i Norge er det en presisering «Die gesamten, noch vorhandenen norwegischen Streitkräfte legten die Waffen nieder» (de samlede norske styrker som var tilgjengelige la ned våpenene).<ref name="Skodvin1989" />

Skodvin begrunnet sitt syn i en kronikk i ''Aftenposten'': <ref>«Var det Norge som kapitulerte?». Kronikk i [[Aftenposten]] 27. april 2002 side 9.</ref> De norske forhandlerne [[Ragnvald Roscher Nielsen]] og [[Harald Wrede Holm]] hadde følgende mandat fra general [[Otto Ruge]] (nedskrevet av Wrede Holm): Legg ikke skjul på at vi er i deres makt og er under full demobilisering. Skal meddele at Kongen og regjeringen samt marinen og flygevåpenet har forlatt landet og at Norge som stat er og fremdeles vil være i krig med Tyskland, men at general Ruge har fullmakt til å ordne alt som gjelder tyskernes overtagelse av den faktiske makt i Nord-Norge. Ruges instruks ble forelagt tyskerne i [[Narvik]] natt til 10. juni, og meddelt den tyske overkommandoen i ''Morgenmeldungen'': «Soweit bisher zu übersehen, legen die Unterhändler entscheidenden Wert darauf dass trotz der Einstellung der Kämpfe in Norwegen der Krieg fortdauert. Dies wird dadurch unterstrichen, dass die norwegischen See- und Luftstreitkräfte mit den Allierten Norwegen verlassen haben.» («Slik det ser ut så langt, legger forhandlerne avgjørende vekt på at krigen fortsetter til tross dor at stridshandlingene i Norge er innstilt. Dette blir understreket ved at de norske sjø- og luftstridskreftene har forlatt Norge sammen med de allierte.»)