Redigerer Kaiser-klassen (avsnitt)

===Første verdenskrig===
====Raid på Scarborough, Hartlepool og Whitby====
Den første viktige militæroperasjonen for skipene av Kaiser-klassen var raidet på de engelske havnestedene [[Scarborough]], [[Hartlepool]] og [[Whitby]] 15.-16. desember 1914. [[Franz von Hipper]] som kommanderte den første speidergruppen, som besto av de tyske [[slagkrysser]]e, gjennomførte raidet under beskyttelse av admiral [[Friedrich von Ingenohl]] med den tyske krigsflåten, som holdt stand cirka 200&nbsp;km øst for Scarborough.<ref>Tarrant, p. 31</ref>

Royal Navy som nylig hadde fått tak på intakte kodebøker erobret fra krysseren «Magdeburg» som hadde grunnstøtt og deretter blitt forlatt under russisk ild utenfor den estiske kysten i august 1914, hadde skaffet seg kjennskap om de tyske planene. Men det var fremdeles ikke mulig å vite hvor denne operasjonen skulle skje, så admiralitetet beordret 1st. Battlecruiser Squadron (Slagkrysserskvadronen) under ledelse av [[David Beatty]] ut på havet sammen med 2nd. slagskvadron på seks slagskip, støttet av flere kryssere og destroyere. Disse skulle finne og forsøke å avskjære de tyske sjøstyrkene.<ref>Tarrant p. 31"</ref>

Beatty seilte ute i Nordsjøen og kom over hele den tyske slagskipsflåten. Et sjøslag tok til mellom de britiske destroyere som hadde dratt i forveien som skjerm for slagkrysserne og de tyske destroyerne støttet av kryssere. Mens de mindre fartøyene sloss en forvirrende kamp med hverandre i to timer, kom de tyske og britiske hovedskipene innenfor skuddvidde av hverandre på mindre enn 15 kilometer. Ingen av admiralene på flåtene hadde oversikt i mørket med dårlig sikt, og Ingenohl ønsket ikke å risikere et hovedslag med overlegne styrker med tanke på keiserens strenge ordre om å ikke starte fiendtligheter uten hans samstykke.

Etter å ha konkludert at hans flåtestyrkene hadde engasjert skjermen av [[Grand Fleet]], avbrøt han kontakten med britene etter ti minutter ved å sette kurset i sørøst. Manøvreringen tok tid, men den ble fullført kl. 6.42, og i de neste førti minutter dampet de to flåter side om side på parallell kurs.<ref>Tarrant, p. 32</ref> Først kl. 7.20 beordret Ingenohl kursendring tilbake til den tyske kysten.<ref>Tarrant, p. 33</ref>

====Bombardementet av Yarmouth og Lowestoft====
For andre gang deltok slagskipene av Kaiser-klassen i et raid på den engelske kysten, igjen som støtte for den tyske speidergruppen. Om formiddagen kl. 10.55 den 24. april 1916 dro slagkrysserne fra [[Jadebusen]], senere fulgt av slagskipsflåten kl. 13.40. Underveis ble slagkrysseren [[SMS «Seydlitz»|«Seydlitz»]] slått ut av en mine, og måtte returneres mens resten fortsatte til deres mål.<ref>Tarrant, p. 53</ref> Etter å ha bombardert [[Lowestoft]] kom de over den britiske ''Harwich Force'' med flere kryssere og drev dem bort etter en kort kamp utenfor [[Yarmouth]]. Rapporter om britiske ubåter fikk von Hipper til å avbryte raidet. Admiral [[Reinhard Scheer]] som hadde fått advarsler om at Grand Fleet hadde dratt ut fra sin flåtebase i Scapa Flow, trakk sine slagskip tilbake til farvannet utenfor Tyskland.<ref>Tarrant, p. 54</ref>

====Jyllandsslaget====
Fire av skipene fra klassen deltok i flåtetoktet som resulterte i det store [[Jyllandsslaget]] 31. mai til 1. juni 1916. Operasjonen var en gjentakelse av tidligere planer som hadde til hensikt å trekke ut en del av den britiske Grand Fleet og ødelegge den med slagskipsflåten. «Kaiser», «Kaiserin», «Prinzregent Luitpold» og «Friedrich der Grosse», Scheers flaggskip, utgjorde Divisjon VI av den tredje krigseskadren. Tredje krigseskadre som den første av tre slagskipseskadrer var avantgarden for flåten med [[König-klassen]] i Divisjon V som spydspiss. Den andre krigseskadren bestod av Helgoland-klassen og Nassau-klassen, deretter den første krigseskadren som arriergarden med eldre Deutschland-klassen [[pre-dreadnought]] slagskip.<ref>Tarrant, p. 286</ref>

Like før kl. 16.00<ref group=Note>Klokkesett i seksjonen er satt i [[Sentraleuropeisk tid]] etter tysk perspektiv. En time foran [[UTC]] fra britisk perspektiv.</ref> om ettermiddag den 31. mai oppdaget den tyske speidergruppen deres motstykke, den første slagkrysserskvadronen, og de første skuddene i en dødelig duell ble avfyrt. Som ledd i planen dampet de tyske slagkrysserne sørover for å lokke med seg de britiske hovedskipene mot slagskipene fra ''Hochseeflotte'', underveis ble [[slagkrysser]]ne «Indefatigable»<ref>Tarrant p. 94-95</ref> og «Queen Mary»<ref>Tarrant p. 100-101</ref> ødelagt av de tyske granatene. Kl. 17.30 kunne det ledende slagskipet, SMS «König», observere de tyske og britiske slagkrysserne. Mens von Hipper dreide til [[styrbord]], snudde britene til [[babord]]. Kl. 17.45 startet Scheer angrepet med en manøvrering som førte slagskipene nærmere slagkrysserne, deretter åpnet Divisjon VI ild.<ref>Tarrant, p. 110</ref> «Prinzregent Luitpold» som først ikke kunne åpne ild, kom til og skjøt åtte salver på 20&nbsp;300 til 19&nbsp;500 m hold før avstanden ble for stor. «Kaiser» og «Friedrich von der Grosse» sammen med slagskipene fra andre krigseskadre skjøt noen få salver på flere lette kryssere av 2. Light Cruiser Squadron uten resultat.<ref group=Note>
Unntakene var SMS «Nassau» og SMS «Ostfriesland» som fortsatte å skyte fram til 18.15 og 18.10. See: Tarrant, p. 111
</ref><ref>
Tarrant, p. 111
</ref>
[[Fil:SMS Kaiserillustration.jpg|thumb|«Kaiser» med hovedskytset vendt til styrbord]]
Kl. 19.00 om kvelden kom den [[lette krysser]]en «Wiesbaden» under angrep fra britiske flåtestyrker etter at den var slått ut av slaglinjen, så Scheer beordret sine skip til å snu for å beskytte krysseren og ta den under slep. Kl. 19.05 hadde to britiske [[panserkrysser|pansrede krysser]]e, «Defence» og «Warrior», gått til angrep på krysseren bare for å bli overrumplet av «Kaiser» og tre König-klasse slagskip som på mindre enn 8&nbsp;km hold åpnet ild. «Defence» ble sprengt i filler mens «Warrior» ble skutt i stykker og drevet vekk med brann ombord. De nye «super-dreadnought» slagskipene av Queen Elizabeth-klassen i 5th Battle Squadron kom til og tok opp kampen med tyskerne.<ref>Tarrant, p. 139-141</ref>

Mens «Warrior» trakk seg nordover, måtte «Warspite» foreta en bråmanøvrer etter å ha kommet for nær søsterskipet «Valiant», og ble truffet av en granat fra «Kaiser» som slo ut styremaskineriet. Mens dette ble reparert, var slagskipet kommet utenfor kontroll i en sirkulær bevegelse der de ble tatt under sterk ild av «Friedrich der Grosse», «König», to «Nassau»- og tre «Helgoland»slagskip i tjue minutter.<ref>Tarrant p. 141</ref> «Warspite» var truffet elleve ganger, og skadene på styremaskineriet var altfor omfattende til videre deltagelse i sjøslaget.<ref>Tarrant, p. 143</ref> Tyskerne mistet dette slagskipet av syne, og trodde de hadde senket henne.

Ved tilbakekomst til Jadebusen tok Nassau-klasse slagskipene «Nassau», «Westfalen» og «Posen» sammen med Helgoland-klassen «Helgoland» og «Thüringen» vakttjeneste i den ytre reden. «Kaiser», «Kaiserin» og «Prinzregent Luitpold», i stor grad uskadde i slaget inntok også defensive posisjoner utenfor Wilhelmshaven mens de andre hovedskipene ble etterfylt med ammunisjon og drivstoff.<ref>
Tarrant, p. 263
</ref>

I sjøslaget hadde «Kaiser» avfyrt 224 tyngre og 41 mindre prosjektiler; «Kaiserin» 160 tyngre og 135 mindre, «Prinzregent Luitpold» 169 tyngre og 106 mindre, og «Friedrich der Grosse» 72 tyngre og 151 mindre prosjektiler.<ref>
Tarrant, p. 292
</ref> 
«Kaiser», som det eneste skipet i klassen, var påførte skader etter å ha blitt truffet to ganger, bare én mann ble såret.<ref>
Tarrant, p. 298
</ref>

====Operasjon Albion====
Tidlig i september 1917 etter erobringen av den russiske storbyen [[Riga]] besluttet den tyske marinen at de skulle ta herredømmet over [[Rigabukten]] fra de russiske sjøstyrkene. ''Admiralstab'' (den tyske overkommandoen for marinen) planla en operasjon i den vestestiske øygruppen medregnet [[Saaremaa|Ösel]] for å ta ut de russiske kystfortene på Sorbe-halvøya som voktet adgangen til Rigabukten.<ref>Halpern, p. 213</ref> 18. september ble det sendt ut instruksjoner for en kombinerte operasjon der hæren og marinen skulle samarbeide, for å erobre øygruppen. Den tredje krigseskadren med slagkrysseren [[SMS «Moltke»]] som flaggskip, var sendt østover som en del av en meget stor armada på 300 fartøyer med støtte av over 100 fly og seks [[zeppelin]]er.

Divisjon V besto av fire König-klasse slagskip og det nye slagskipet «Bayern» mens Divisjon VI besto av alle 5 Kaiser-klasse slagskip. I tillegg kom 9 lette kryssere østover sammen med slagskipene. Fra hæren ble 24&nbsp;600 soldater overført til operasjonen.<ref>Halpern, p. 214-215</ref> Mot tyskerne hadde russerne de eldre pre-dreadnought slagskipene «Slava» og «Tsarevitch», de pansrede kryssere «Bayan», «Admiral Makarov» og «Diana», 26 destroyere, flere mindre krigsfartøyer og en garnison på 14&nbsp;000 soldater på Ösel.<ref>
Halpern, p. 215
</ref>
[[Fil:Bundesarchiv DVM 10 Bild-23-61-37, Linienschiff %22SMS Rheinland%22.jpg|thumb|left|«Kaiser» på Kielerwoche i juni 1913. Den keiserlige jachten «Hohenzollern» lå i bakgrunnen.]]
Operasjonen begynte den 12. oktober da slagskipene fra Divisjon VI engasjerte batteriene på Sworbe mens Divisjon V sammen med flaggskipet «Moltke» åpnet ild mot batteriene ved Taggabukten. Sterk russisk motstand i Kassar Wick, som ledet inn i Moon-stredet, sløvet ned den tyske fremgangen fram til 14. oktober da «Kaiser» støttet minesveipere som var forstyrret av de russiske jagere fra å lage en åpning i minefeltene. Beskyttet av 30,5&nbsp;cm kanonene ombord på «Kaiser» gikk tyske torpedobåter på nytt til angrep og drev tilbake russerne som mistet jageren «Grom».<ref>Halpern, p. 216</ref> Fra Zerel utgjorde de russiske 305&nbsp;mm kystkanonene et betydelig problem, slik at «Kaiserin», «König Albert» og «Friedrich der Grosse» gikk til angrep på mellom 12 og 20&nbsp;km hold. Den russiske kontraskytingen var meget presis, så dreadnoughtene ble tvunget vekk etter en times strid.<ref name="Halpern, p. 217">Halpern, p. 217</ref>

Den neste dagen, 15. oktober, rykket to König-klasse slagskip inn i Moonstredet for å ødelegge de russiske sjøstyrkene. I sjøslaget ble pre-dreadnoughten «Slava» senket av «König» mens «Kronprinz» jaget bort resten.<ref name="Halpern, p. 217"/> 20. oktober var sjøoperasjonene avsluttet etter at alle de russiske krigsskipene var ødelagt eller drevet bort mens den tyske hæren tok kontroll over Ösel.<ref>Halpern, p. 219</ref>