Redigerer Kaffe (avsnitt)

== Dyrking ==
[[Fil:Carte Coffea robusta arabic.svg|thumb|300px|right|Kart over områder hvor det dyrkes kaffe:<br /> r:''[[Coffea canephora]]''<br /> m:''Coffea canephora'' and ''[[Coffea arabica]]''<br /> a:''Coffea arabica'']]
Den tradisjonelle metoden for å plante kaffe er å sette 20 frø i hvert hull i begynnelsen av [[regntid]]en, rundt halvparten av disse vil da elimineres naturlig. En mer effektiv dyrkingsmetode som brukes i Brasil, er å drive fram frøplanter i gartnerier. Disse plantes deretter ut etter seks til tolv måneder. Kaffe plantes ofte sammen med andre matvekster, for eksempel [[mais]], [[bønner]], eller [[ris]] i løpet av de første årene.<ref name="Purdue">{{cite web |title =Coffea arabica L. |first=James A |last=Duke |year=1983 |publisher=Purdue University |url =http://www.hort.purdue.edu/newcrop/duke_energy/Coffea_arabica.html#Ecology |accessdate=4. januar 2010}}</ref>

Av de to viktigste artene er arabica-kaffe (fra'' C. arabica'') generelt mer anerkjent enn robusta-kaffe (fra'' C. canephora''), robusta er gjerne litt mer bitter og har mindre smak, men bedre fylde enn arabica. På grunn av dette er omtrent tre fjerdedeler av kaffen som dyrkes over hele verden ''C. Arabica''.<ref name="ICO">{{cite web |title=Botanical Aspects |publisher=International Coffee Organization |location=London |url=http://www.ico.org/botanical.asp |accessdate=4. januar 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090324155957/http://www.ico.org/botanical.asp |archivedate=2009-03-24 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-06-08 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070608084703/http://www.ico.org/botanical.asp |arkivdato=2007-06-08 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.ico.org/botanical.asp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-23 |arkiv-dato=2009-03-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090324155957/http://www.ico.org/botanical.asp |url-status=yes }}</ref> Robustabønnene inneholder også om lag 40–50 % mer koffein enn arabica.<ref name="EA763" >{{cite encyclopedia |first=Mekete |last=Belachew |title=Coffee |editor-last=Uhlig |editor-first=Siegbert |encyclopedia=[[Encyclopaedia Aethiopica]] |volume=1 |location=Weissbaden |publisher=Horrowitz |year=2003 |page=763}}</ref> På grunn av dette brukes de som en billig erstatning for arabica i mange kommersielle kaffeblandinger. Høykvalitets robusta-bønner blir brukt i noen [[espresso]]blandinger for å gi en fyldig smak, et bedre skumlag (kjent som ''crema''), og for å senke kostnadene.<ref name="Reynolds">{{cite web |title=Robusta's Rehab |last=Reynolds |first=Richard |publisher=Coffee Geek |work=CoffeeGeek |date=1. februar 2006 |url=http://www.coffeegeek.com/opinions/cafestage/02-01-2006 |accessdate=5. januar 2010 |archive-date=2010-02-07 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100207215611/http://www.coffeegeek.com/opinions/cafestage/02-01-2006 |url-status=yes }}</ref>

''Coffea canephora'' er mindre utsatt for sykdom enn ''Coffea arabica'' og kan dyrkes i lavere høyder og varmere klima der arabica ikke vil trives. Robustastammen ble første gang samlet i 1890 fra [[Lomami (elv)|Lomamielva]], en sideelv til Kongo-elva, og ble formidlet fra Zaire til Brussel til Java rundt 1900. Fra Java ble planten spredt over større deler av verden, og i dag dyrkes robusta spesielt i Vest- og Sentral-Afrika.

Over 900 arter av insekter har blitt registrert som skadelige for kaffeavlinger over hele verden. Av disse er over en tredel er [[biller]], og over en fjerdedel er [[nebbmunner]]. Rundt 20 arter av nematoder, 9 arter av midd og flere sneglearter angriper også kaffeavlinger. Fugler og gnagere kan spise kaffebærene, men skadene deres er små sammenlignet med virvelløse dyr<ref>Bardner, R. i Clifford & Wilson, ss. 208–09.</ref> Generelt er ''Arabica'' mer følsomme for angrep av virvelløse dyr. Hver del av kaffeplanten blir angrepet av forskjellige dyr. Nematoder angriper røttene, og biller borer seg ned i røtter og treaktig materiale, bladverket angripes av over 100 arter av larvene til [[Sommerfugler|sommerfugler og møll]].

<div style="float:right;margin-left:8px;">
{| class="wikitable" style="clear:both;"
|+Topp tjue produsenter av grønn kaffe (2007)
! style="background:#ddf;"| Rank
! style="background:#ddf;"| Land
! style="background:#ddf;"| [[Tonn]]<ref>{{cite web|url=http://faostat.fao.org/site/567/DesktopDefault.aspx?PageID=567#ancor |title=Food and Agricultural Organization of United Nations: Economic and Social Department: The Statistical Division |publisher=Faostat.fao.org |date=16. desember 2009 |accessdate=26. mars 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150906230329/http://faostat.fao.org/site/567/DesktopDefault.aspx?PageID=567 |archivedate=2015-09-06 }}</ref>
! style="background:#ddf;"| Sekker (1000)<ref>{{cite web |url=http://www.ico.org/prices/po.htm |title=International Coffee Organization |publisher=Ico.org |date=29. januar 2010 |accessdate=26. mars 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100706193955/http://www.ico.org/prices/po.htm |archivedate=2010-07-06 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-04-24 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100706193955/http://www.ico.org/prices/po.htm |arkivdato=2010-07-06 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.ico.org/prices/po.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-20 |arkiv-dato=2010-07-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100706193955/http://www.ico.org/prices/po.htm |url-status=yes }}</ref>
|-
| 1 || {{flagg|Brasil|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:2249010}} || style="text-align:center;" | {{formatnum:36070}}
|-
| 2 || {{flagg|Vietnam|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:961200}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:16467}}
|-
| 3 || {{flagg|Colombia|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:697377}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:12504}}
|-
| 4 || {{flagg|Indonesia|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:676475}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:7751}}
|-
| 5 || {{flagg|Honduras|lenke}}<ref name="unoff" group="note" /> || style="text-align:center;"| {{formatnum:355000}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:5200}}
|-
| 6 || {{flagg|Etiopia|lenke}}<ref name="unoff" group="note">Uoffisiell/semioffisiell/mirror data</ref> || style="text-align:center;"| {{formatnum:325800}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:4906}}
|-
| 7 || {{flagg|India|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:288000}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:4150}}
|-
| 8 || {{flagg|Mexico|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:268565}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:4148}}
|-
| 9 || {{flagg|Guatemala|lenke}}<ref name="unoff" group="note" /> || style="text-align:center;"| {{formatnum:252000}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:4100}}
|-
| 10 || {{flagg|Peru|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:225992}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:2953}}
|-
| 11 || {{flagg|Elfenbenskysten|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:170849}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:2150}}
|-
| 12 || {{flagg|Uganda|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:168000}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:3250}}
|-
| 13 || {{flagg|Costa Rica|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:124055}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:1791}}
|-
| 14 || {{flagg|Filippinene|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:97877}} || style="text-align:center;"| 431
|-
| 15 || {{flagg|El Salvador|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:95456}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:1626}}
|-
| 16 || {{flagg|Nicaragua|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:90909}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:1700}}
|-
| 17 || {{flagg|Papua Ny-Guinea|lenke}}<ref name="unoff" group="note" /> || style="text-align:center;"| {{formatnum:75400}} || style="text-align:center;"| 968
|-
| 18 || {{flagg|Venezuela|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:70311}} || style="text-align:center;"| 897
|-
| 19 || {{flagg|Madagaskar|lenke}}<ref group="note">FAO overslag</ref> || style="text-align:center;"| {{formatnum:62000}} || style="text-align:center;"| 604
|-
| 20 || {{flagg|Thailand|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:55660}} || style="text-align:center;"| 653
|-
| || Verden<ref group="note">Aggregert (kan inkludere offisiell, semioffisiell, eller overslag)</ref>
| style="text-align: center;" | {{formatnum:7742675}}
| style="text-align: center;" | {{formatnum:117319}}
|- 
|colspan=4|<references group="note"/>
|}
</div>
=== Dyrking på verdensbasis ===
I 2009 var [[Brasil]] verdensledende innen produksjon av grønn kaffe, etterfulgt av [[Vietnam]], [[Indonesia]] og [[Colombia]].<ref>{{cite web |url=http://www.fas.usda.gov/htp/coffee/2009/December_2009/2009_coffee_december.pdf |title=Coffee: World Markets and Trade |work=[[Foreign Agricultural Service]] Office of Global Analysis |publisher=[[Jordbruksdepartementet (USA)|USAs jordbruksdepartement]] |date=desember 2009 |format=PDF |languange=engelsk |accessdate=26. mars 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100305172331/http://www.fas.usda.gov/htp/coffee/2009/December_2009/2009_coffee_december.pdf |archivedate=2010-03-05 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-03-26 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100305172331/http://www.fas.usda.gov/htp/coffee/2009/December_2009/2009_coffee_december.pdf |arkivdato=2010-03-05 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.fas.usda.gov/htp/coffee/2009/December_2009/2009_coffee_december.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-23 |arkiv-dato=2010-03-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100305172331/http://www.fas.usda.gov/htp/coffee/2009/December_2009/2009_coffee_december.pdf |url-status=unfit }}</ref> Arabicabønner dyrkes i [[Latin-Amerika]], [[Øst-Afrika]], Arabia, eller Asia og Robustabønnene i Vest-og [[Sentral-Afrika]], gjennom [[Sørøst-Asia]], og til en viss grad i Brasil<ref name="ICO" />.
Bønner fra ulike land eller regioner kan vanligvis være preget av forskjeller i smak, aroma, fylde og surhetsgrad<ref>{{cite book |last=Davids |first=Kenneth |title=Coffee: A Guide to Buying Brewing and Enjoying |url=https://archive.org/details/coffeeguidetobuy0000davi |edition=5th |year=2001 |publisher=St. Martin's Griffin |location=New York |isbn=031224665X}}</ref> Disse smaksegenskapene er avhengige ikke bare av regionen hvor kaffen dyrkes, men også av genetiske underart og prosessering.<ref name="castle">{{cite book |last=Castle |first=Timothy James |title=The Perfect Cup: A Coffee Lover's Guide to Buying, Brewing, and Tasting |year=1991 |publisher=Aris Books |location=Reading, Mass. |page=158 |url=http://books.google.com/?id=BOvMw4fnVZYC&dq=the+perfect+cup |languange=engelsk|isbn=0201570483}}</ref> Underartene deler vanligvis navn med regionen de er dyrket i, for eksempel colombiansk kaffe, Javakaffe og Konakaffe.

=== Økologiske effekter ===
[[Fil:Coffee Flowers Show.jpg|thumb|left|Et blomstrende ''Coffea arabica''-tre i en Brasiliansk plantasje]]
Opprinnelig ble kaffedyrkingen gjort i skyggen av trær som ga en habitat for mange dyr og insekter.<ref name="Janzen">{{cite book |editor-last=Janzen |editor-first=Daniel H |year=1983 |title=Costa Rican natural history |publisher=University of Chicago Press |location=Chicago |languange=engelsk|isbn=0226393348}}</ref> Eksisterende trær ble brukt til dette formålet, men mange arter har også blitt plantet i tillegg. Denne metoden er ofte referert til som den tradisjonelle skyggemetoden, eller «skygge-vekst». Siden 1970-tallet har mange bønder byttet produksjonsmetode til soldyrking, der kaffe dyrkes i rader under full sol med lite eller ingen skygge. Dette fører til at bærene modnes raskere og buskene gir høyere avkastning, men det krever rydding av trær og økt bruk av gjødsel og plantevernmidler, som skader miljøet og kan forårsake helseproblemer.<ref name="Salvesen">{{cite journal|last=Salvesen |first=David |title=The Grind Over Sun Coffee |work=Zoogoer |publisher=Smithsonian National Zoological Park |year=1996 |volume=25 |issue=4 |url=http://nationalzoo.si.edu/Publications/ZooGoer/1996/4/suncoffee.cfm |languange=engelsk |accessdate=5. januar 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090922223821/http://nationalzoo.si.edu/Publications/ZooGoer/1996/4/suncoffee.cfm |archivedate=2009-09-22 }}</ref>

Til syvende og sist gir soldyrket kaffe i kombinasjon med bruk av gjødsel de rikeste kaffeavlingene, selv om ugjødslede skyggevokste avlinger generelt gir høyere utbytte enn ugjødslede soldyrkede avlinger. Effekten av gjødsel er mye større i full sol. Selv om tradisjonell kaffeproduksjon fører til at bærene modnes saktere og gir lavere avkastning, er kvaliteten på kaffen angivelig overlegen.<ref name="cec1999">{{cite web |url=http://www.cec.org/files/PDF/ECONOMY/shade-e_EN.pdf |title=Measuring Consumer Interest in Mexican Shade-grown Coffee |date=oktober 1999 |page=5 |publisher=Commission for Environmental Cooperation |location=Montréal |languange=engelsk |accessdate=18. januar 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://www.webcitation.org/5q6voxg7g?url=http://www.cec.org/files/PDF/ECONOMY/shade-e_EN.pdf |archivedate=2010-05-30 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-01-18 |arkivurl=https://www.webcitation.org/5q6voxg7g?url=http://www.cec.org/files/PDF/ECONOMY/shade-e_EN.pdf |arkivdato=2010-05-30 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.cec.org/files/PDF/ECONOMY/shade-e_EN.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-23 |arkiv-dato=2009-08-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090815150419/http://www.cec.org/files/PDF/ECONOMY/shade-e_EN.pdf |url-status=yes }}</ref> I tillegg gir den tradisjonelle skyggelagte metoden hjem til mange ville dyrearter. Tilhengere av skyggedyrking sier [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|miljøproblemer]] som avskoging, forurensning av plantevernmidler, habitatødeleggelse og jord- og vannforringelse er bivirkningene av soldyrking<ref name=Janzen />.

Kaffeproduksjon er også en svært vannkrevende prosess. Ifølge ''[[New Scientist]]'' går det i det industrielle jordbruket med omtrent 140 liter vann for å dyrke kaffebønnene som trengs for å produsere én kopp kaffe, og kaffen er ofte dyrket i land der det er vannmangel, for eksempel [[Etiopia]].<ref>{{cite journal |last=Pearce |first=Fred |authorlink=Fred Pearce |title=Earth: The parched planet |journal=[[New Scientist]] |url=http://www.newscientist.com/article/mg18925401.500-earth-the-parched-planet.html |date=25. februar 2006 |languange=engelsk|accessdate=5. januar 2010 |ref=harv}}</ref> Ved å bruke [[Bærekraft|bærekraftige landbruksmetoder]] kan vannforbruket reduseres dramatisk samtidig som den sammenlignbare avkastningen opprettholdes. 

Starbucks sjef for bærekraft Jim Hanna har advart om at [[klimaendringene]] kan eliminere kaffeproduksjon innen noen få tiår.<ref>Goldenberg, Suzanne. [http://www.guardian.co.uk/business/2011/oct/13/starbucks-coffee-climate-change-threat "Starbucks concerned world coffee supply is threatened by climate change."] ''The Guardian'', 13. oktober 2011.</ref> I tillegg øker etterspørselen etter kaffe på verdensbasis, og det anslås at produksjonen må økes med 25–30 millioner kaffesekker for å dekke etterspørselen i 2020. Med dagens produksjonsnivå vil dette kunne kreve en million hektar land mer.<ref>[[Norsk kaffeinformasjon]]: [http://www.kaffe.no/verden-trenger-mer-kaffe-til-l%C3%B8nnsomme-priser/ «Verden trenger mer kaffe til lønnsomme priser»] {{Wayback|url=http://www.kaffe.no/verden-trenger-mer-kaffe-til-l%C3%B8nnsomme-priser/ |date=20120601012529 }} Besøkt 23. mars 2012</ref>

[[UTZ Certified]] er en merkeordning og et program for bærekraftig jordbruk som ble lansert i 2002, og som i 2014 var det største programmet i verden for bærekraftig produksjon av kaffe og kakao.