Redigerer
København
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Etter første verdenskrig === Etter første verdenskrig var det knapphet på de fleste ting, og høy arbeidsløshet var medvirkende årsak til en del uro som særlig sprang ut fra byens arbeiderkvarterer. Etter som tiden gikk ble en stor del av byutviklingen lagt til de nye forstedene, og der dukket de første villakvarterene opp. Denne utviklingen ble også hjulpet frem av utviklingen og utvidelsene av det kollektive trafikknettet, blant annet åpningen av [[S-tog]]-linjene fra 1934. [[Fil:Closed due to happiness.jpg|thumb|left|''Lukket paa Grund af Glæde.'' To danske motstandsmenn står vakt ved en butikk i København mens eieren feirer den britiske befrielsen av Danmark 5. mai 1945. Bilde fra Frihedsmuseet]] Under [[Danmark under andre verdenskrig|andre verdenskrig]] ble København, akkurat som resten av Danmark, okkupert av de tyske troppene inntil krigen tok slutt 5. mai 1945. Under okkupasjonen ble flere bygninger ødelagt enten ved sabotasje eller ved angrep fra de allierte styrker. Blant annet ble [[Gestapo]]s hovedkvarter i [[Bombingen av Shellhuset|Shellhuset]] bombet av [[Royal Air Force|britiske fly]] 21. mars 1945. Under dette angrepet ble [[Den Franske Skole]] på Frederiksberg også rammet og mange barn ble drept. Mange industribygninger i København ble også sprengt i luften av den [[Dansk motstandsbevegelse|danske motstandsbevegelsen]]. Etter krigen fikk den stigende [[bilisme]]n en stadig større betydning for byens utvikling, og dette fikk [[fingerplanen]]s ideer om et København bygget opp rundt den kollektive S-togs-trafikken til å bli noe utvannet. Noen av forstedene grodde opp vekk fra S-tognettet. I 1960-årene syntes utviklingen i Københavns kommune å være gått i stå, mens forstadskommunene vokste. Særlig [[Gladsaxe kommune]] under Erhard Jakobsen ble et eksempel på denne utviklingen i Københavns omegnskommuner. Etter en lang rekke nedgangsår fra 1960-årene begynte København å snu den negative utviklingen rundt 1990. Særlig med [[Byfornyelsen (København)|byfornyelsesplanene]] fra 1991 ble mange nedslitte kvarterer langsomt, men sikkert til ettertraktede bydeler. Mest markant er i denne sammenhengen utviklingen på Vesterbro. Alle sammenslåinger av mindre leiligheter til større enheter har skapt en del svært attraktive leiligheter. I dag er København en storby i utvikling, med blant annet [[Københavns metro|metro]], den moderne sports- og kulturarenaen [[Parken stadion|Parken]] og helt nye bydeler ([[Ørestad]], [[Islands Brygge]] og [[Teglholmen]]) rett inntil byens sentrum. Med byggingen av [[Øresundsforbindelsen|Øresundsbroen]] i 2000 ble København sentrum for [[Øresundsregionen]], en region som i stadig større grad binder Nordøstsjælland og det vestlige [[Skåne]] sammen. Boligmarkedet i byen opplevde 2002-2007 en boligboble som blant annet skyldtes lett adgang til lån og lav rente. Som i resten av Danmark stppet prisoppgangen opp i 2007, og København opplevde snart fallende priser i et marked hvor det ikke lenger er lett å få lån. I starten av perioden ble det også mulig å vurdere andelsboliger etter markedspris. Dette åpnet opp det ellers lukkede andelsboligmarked og andelsboliger omsettes nå oftest i fri handel i stedet for gjennom lukkede lister og noen ganger penger under bordet.<ref>«Trods fængselsstraf på op til fire måneder er der stadig sorte penge i omløb på andelsboligmarkedet.», fra artikkelen [http://www.ugebreveta4.dk/2006/11/Baggrundoganalyse/Andelssektortilsmudsesafsortepenge.aspx «Andelssektor tilsmudses af sorte penge»]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Ugebrevet A4'', 11. januar 2001</ref> I bobleperioden var det populært å bosette seg i [[Malmö]] i Sverige og arbeide i København. I en måling fra 2011 er København nr 17 på listen over verdens dyreste byer å bo i; etter Oslo, men foran London.<ref>[http://www.mercer.com/costoflivingpr mercer.com] {{Wayback|url=http://www.mercer.com/costoflivingpr |date=20110725215323 }} Worldwide Cost of Living survey 2011 – City rankings</ref> Mens [[Ungdomshuset]] på Jagtvej eksisterte, var særlig Nørrebroområdet jevnlig preget av voldsomme demonstrasjoner som hadde sitt utspring herfra. Dette kulminerte med nedrivningen av huset i mars 2007, men da det kom et nytt hus til ungdommen i Nordvest opphørte de store demonstrasjonene med utgangspunkt i bevegelsen rundt Ungdomshuset. I senere år er det i stedet [[Bandekrigen|Bandekonflikten]] mellom unge innvandrere og rockere som opptar københavnerne.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon