Redigerer Julius Cæsar (avsnitt)

== Cæsars død ==
[[Fil:Cesar-sa_mort.jpg|thumb|400px|Mordet på Cæsar framstilt av [[Vincenzo Camuccini]] i et romantisk maleri fra [[1798]].]]
De fleste av antikkens historikere vil ha det til at Cæsars maktarroganse var det som fikk hans motstandere til å planlegge en sammensvergelse. [[Gaius Cassius Longinus|Gaius Cassius]], en politiker og hærmann, følte misnøye med styret. Han fikk med seg mange høytstående menn på sammensvergelsen. Blant dem kan nevnes Trebonius, en våpenbror som var sjalu på Cæsar. Han fikk også med seg [[Decimus Junius Brutus Albinus|Decimus Brutus]] som hadde vært trofast mot Cæsar i mange år. Mest omtalt av dem som ble med på sammensvergelsen, blir imidlertid [[Marcus Junius Brutus]], som stod Cæsar nær. Cæsar hadde utnevnt både ham og Cassius til [[pretor]]er. Marcus Brutus hadde fått ansvaret for [[Gallia Cisalpina]]. Han nøt etter alt å dømme stor gunst, og noen mente endog at Cæsar hadde sett ham ut som sin etterfølger.

I februar [[44 f.Kr.]] ble Cæsar utnevnt til diktator på livstid. Dette førte til at motstanderne ble enda ivrigere på å få ham ryddet av veien. Cæsar ville, sa han, dra direkte til [[Partia]] og krige mer for å utvide riket. Han ønsket å flytte grensen til [[Donau]]. Han ville dra 19. mars og skulle være borte i to år, så de sammensvorne måtte skynde seg.

Det fortelles mange historier om omstendighetene omkring mordet. Spåmenn skal ha advart Cæsar mot 15. mars. Dessuten skal han ha visst at det var noe farlig på gang. Likevel var han dristig nok til ikke å gjøre mye for å beskytte seg. Han hadde til og med avsatt livgarden sin. Det fortelles at natten til 15. mars skal Calpurnia hatt en merkelig drøm. Det skal også ha vært et voldsomt uvær ute.

Dagen etter bad Calpurnia ham om ikke å dra til Senatet. Han utsatte derfor møtet. Men de sammensvorne fikk høre det. Decimus Brutus kom og fikk ham til å ombestemme seg. Han la så i vei til Senatet fulgt av en gruppe personer. En greker ved navn Artemidoros traff ham på veien og gav ham en lapp hvor det stod om sammensvergelsen. Men Cæsar hadde ikke tid til å lese den.

Cæsar gikk inn i Senatet. Da gikk signalet om at de sammensvorne skulle gå til handling. De samlet seg rundt ham med kniver og begynte å stikke ham. En som het Casca, stakk først. Cæsar skal ha sagt: «Hva? Dette er en oppstand!» Han stakk etter Casca med en penn. Cæsar prøvde å beskytte seg, men han ble stukket mange ganger. Så skal også Marcus Brutus ha stukket ham med en kniv i magen. Det fortelles mye om hva Cæsar skal ha sagt, hvis han i det hele tatt sa noe.<ref>Plutarch, ''Caesar'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Caesar*.html#66.9 66.9]</ref><ref>Suetonius, ''Julius'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/L/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Julius*.html#82.2 82.2]</ref> Noen sier at han sa ''Et tu Brute'', som betyr «Du også Brutus?» Andre sier at han sa ''Et tu fili mi'', som betyr «Du også min sønn?» Noen sier også at han sa på gresk: ''Kai sy teknon'', som betyr «Du også mitt barn?» Cæsar drog togaen om seg og dekket til ansiktet. Etter å ha blitt stukket tjuetre ganger falt han om.<ref>[http://www.unrv.com/fall-republic/death-of-caesar.php Death of Caesar]</ref>

Hos Suetonius kan man lese at Cæsar ble liggende en tid før tre slaver førte ham hjem. Cæsars legeme ble dessuten undersøkt av legen Antistius. Han fikk så en storslått begravelse hvor musikere og soldater deltok i stor stil. Hans testamente ble lest opp i huset til Marcus Antonius, og da kom det frem at særlig tre grandnevøer var begunstiget. En av dem var [[Augustus|Gaius Octavius]] (den senere keiser Augustus) som Cæsar adopterte, og derved gjorde til sin arving.