Redigerer
Julia den eldre
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Personlighet == I samtiden var Julia svært populær i befolkningen, som ikke var redd for å vise sin mening om farens behandling av henne, men av [[antikken]]s skribenter omtales hun med fiendtlighet, og nesten bare husket for sin angivelig promiskuøse oppførsel. Således beskrev Marcus Velleius henne som «flekket av luksus eller lyst»,<ref>Marcus Velleius Paterculus, 2.100</ref> og listet opp blant hennes elskere Iullus Antonius, Quintius Crispinus, Appius Claudius, Sempronius Gracchus og Cornelius Scipio. [[Seneca den yngre]] refererte til «ekteskapsbrudd begått i bølinger»;<ref>[[Seneca den yngre|Seneca]]: ''De Beneficiis'' 6.32, sitat: «admissos gregatim adulteros»</ref> [[Plinius den eldre]] kaller henne for ''exemplum licentiæ''.<ref>Plinius den eldre: ''[[Naturalis Historia]]'', 21.9</ref> Dio Cassius nevner «kalas og drikkefester om natten i Forum og selv på [[Rostra]]».<ref>Dio Cassius: ''Romersk historie'' 55.10</ref> Rostra, forteller Seneca,<ref>Seneca: ''De Beneficiis'' 6.32</ref> var stedet hvor «hennes far hadde foreslått en lov mot utroskap», og dette stedet valgte hun for nettopp «utsvevelser». Seneca nevner særskilt at «bortsett fra ekteskapsovertredelse, der [i Forum] solgte hun sin velvillighet, og søkte retten til enhver ettergivenhet med selv en ukjent elsker». Moderne historikere regner disse beskrivelsene som overdrevne.<ref>Fantham, Elaine (2006): ''Julia Augusti'', "Routledge". ISBN 0-415-33146-3, s. 82, 157</ref> Skal ettertiden danne seg noen oppfatning av Julias karakter, må det hoppes 400 år frem i tid til [[Macrobius]],<ref>Macrobius: ''Saturnalia'' 2.5</ref> som i sin ''Saturnalia'' har et kapitel om henne. Denne delen av verket hentet Macrobius delvis fra boken ''Om dannet oppførsel'' av Domitius Marsus,<ref>[https://oxfordre.com/classics/view/10.1093/acrefore/9780199381135.001.0001/acrefore-9780199381135-e-2280 Domitius Marsus]</ref> skrevet på Augustus' tid, delvis fra en tilsvarende bok om takt og tone, skrevet kort tid etter: «''Hun var i sitt 38. år ''[altså 37 år] ''dvs. at om hun åndelig talt ennå hadde vært frisk, var hun helt på grensen av alderdommen'' [romerne regnet 40 år som ungdommens opphør og alderdommens begynnelse], ''men hun misbrukte de fordelene en god [[skjebne]] og hennes gode far hadde sørget for. Hun var svært glad i [[litteratur]] og var svært belest, naturlig nok med hennes bakgrunn. Hun var en mild og menneskekjær kvinne, helt blottet for grusomhet, og derfor umåtelig sjarmerende, og folk som ble kjent med hennes svakheter, ble svært forbauset over konflikten i hennes karakter''.» Iblant hadde hennes far i en blanding av overbærenhet og alvor foreslått at hun skulle velge seg mer stillferdige venner, men når han tenkte på sine tallrike barnebarn som alle slektet så sterkt på sin far Agrippa, skammet han seg over å tro at hans datter var annet enn en trofast ektefelle. Han lullet seg inn i troen på at hun, selv om hun var så overstadig og blåste i alle konvensjoner, var uskyldig, og han fortalte sine venner at han hadde to barn med nykker han bare måtte rette seg etter - Roma og datteren. En dag Augustus kom overraskende innom, var Julias kammerpiker opptatt med å trekke ut de hvite hårene hennes. Augustus spurte henne senere om hva hun helst ville være, skallet eller hvithåret? En gang roste han henne for hennes enkle, korrekte påkledning, i motsetning til det utfordrende antrekket hun hadde båret kvelden før. Julia svarte: «I går var jeg kledd for min mann, i dag for min far.» En annen gang uttalte hun at hun «først tok om bord nye passasjerer når båten allerede var full», det vil si at hun kun tok seg elskere når hun visste at hun allerede var gravid med sin ektemann.<ref>Macrobius: ''Saturnalia'', II, 5, 9-10: ''Numquam enim nisi navi plena tollo vectorem''</ref> Under en [[gladiator]]forestilling ble han en gang forferdet over forskjellen mellom mennene som omga Julia og de som var i tjeneste hos Livia. Julia svarte ham: «Jammen en dag blir mine venner og jeg også gamle.»<ref>J.P.V.D. Balsdon: ''Romerske kvinder'' (s. 83-84)</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon