Redigerer Joseon (avsnitt)

=== Midtperioden av Joseon ===
Midtperioden av kongedømmet Joseon bar preg av flere intense og blodige maktkamper mellom politiske fraksjoner som svekket nasjonen. Invasjonsforsøk fra Japan og Mandsjuria nær veltet hele kongedømmet.

==== Maktkamp ====
{{Se også|Sarim}}
[[Sarim]]fraksjonen, som tapte flere politiske kamper under Yeonsangun, Jungjong og Myeongjong økte innflytelsen over regjeringen i [[Seonjo av Joseon|Seonjo]]s kongeperiode, men ble raskt splittet i en østlig og en vestlig fraksjon, der den østre fraksjonen igjen ble splittet i en nordlig og en sørlig fraksjon. Den vestlige fraksjonen ble også splittet i to fraksjoner for henholdsvis ny og gammel tradisjon. Maktforskyvninger mellom disse gruppene ble ofte etterfulgt av beskyldninger om forræderi og blodige feider, som igjen førte til hevnaksjoner etter hvert som regimet stadig fikk nye konger.

Et eksempel er [[Gichuk oksa|forræderisaken i 1589]] (기축옥사), der et medlem av den østlige fraksjonen, Jeong Yeo-rip, ble beskyldt for å konspirere med den hensikt å starte et opprør. Jeong hadde etablert en gruppe støttespillere som også fikk militær trening for å kjempe mot japanske banditter. Det hersker fremdeles usikkerhet knyttet til formålet med gruppen, som reflekterte et ønske om et klasseløst samfunn som spredte seg i [[Honam]]regionen. Lederen for den vestlige fraksjonen, Jeong Cheol, ledet etterforskningen og benyttet hendelsen til å forfølge alle medlemmer av den østlige fraksjonen som hadde hatt det minste med Jeong å gjøre. Til slutt var over 1000 mennesker drept eller sendt i eksil.

==== Japanske invasjoner ====
{{Se også|Imjinkrigen}}
[[Fil:Turtle boat.jpg|thumb|left|[[Geobukseon|Koreansk skilpaddeskip]] Mens naglene er kjent for å ha vært gjort av jern, er det uklart om skipene hadde tak.<ref name="Hawley 2005, 195f.">{{Cite book|last=Hawley |first=Samuel |title=The Imjin War. Japan's Sixteenth-Century Invasion of Korea and Attempt to Conquer China |url=https://archive.org/details/imjinwarjapanssi0000hawl |publisher=The Royal Asiatic Society, Korea Branch |location=Seoul |year=2005 |isbn=89-954424-2-5 |pages=195f. }}</ref><ref name="Turnbull 2002, 244">{{Cite book|last=Turnbull |first=Stephen |title=Samurai Invasion. Japan’s Korean War 1592–98 |url=https://archive.org/details/samuraiinvasionj0000turn |location=London |year=2002 |publisher=Cassell & Co |isbn=0-304-35948-3 |page=[https://archive.org/details/samuraiinvasionj0000turn/page/244 244] }}</ref><ref name="Roh 2004, 13">{{Cite journal|last=Roh |first=Young-koo |title=Yi Sun-shin, an Admiral Who Became a Myth |journal=The Review of Korean Studies |volume=7 |issue=3 |year=2004 |pages=13 |doi= |url=http://www.dbpia.co.kr/view/ar_view.asp?arid=1160451 }}</ref>]]

Gjennom den koreanske historien, var det stadige piratangrep både på land og sjø. Den eneste begrunnelsen for Korea å ha sin egen marine var å sikre sjøverts handel mot [[wokou]]pirater. Den koreanske marinen slo tilbake piratangrep ved å benytte en avansert form for krutt-teknologi, blant annet kanoner med [[brannpil]]er; [[singijeon]] som ble skutt ut fra en [[hwacha]].

Under [[Imjinkrigen|de japanske invasjonene av Korea mellom 1592 og 1598]], planla den japanske krigsherren [[Toyotomi Hideyoshi]] angrepet på [[Ming-dynastiet|Ming-Kina]] ved hjelp av [[Det portugisiske imperiet|portugisiske]] pistoler. Han invaderte Korea med sine [[daimyō]] og deres tropper i 1592 og 1597, og planla å bruke Korea som et springbrett for angrepet mot Kina. Kongedømmet Joseons hoff var splittet og kunne ikke mønstre motstand mot de japanske angriperne, de diplomatiske framstøtene mislyktes og bidro samlet sett til Joseon-rikets elendige forbredelser. Japanernes bruk av europeiske skytevåpen førte til at det meste av den sørlige delen av Koreahalvøya ble okkupert i løpet av få måneder, og både [[Seoul|Hanseong (dagens Seoul)]] og [[Pyongyang]] ble besatt.

Lokal motstand, deriblant [[geriljakrig]] sakket farten på de japanske styrkene, og invasjonen stanset helt opp etter at admiral [[I Sun-sin]] ødela den japanske invasjonsflåten. Korea fikk kontroll over skipsleiene rundt halvøya noe som var ødeleggende for de japanske forsyningslinjene. Ming-Kina intervenerte dessuten på Koreas side ved på sende en enorm styrke i 1593 som sammen med koreanske soldater drev japanske soldater tilbake.

Under krigen utviklet Korea kraftige skytevåpen og [[Geobukseon|skilpaddeskip]]. Styrkene fra Joseon-Korea og Ming-Kina vant med til en høy pris. Krigen førte til at forholdet mellom Korea og Japan var nær ikke-eksisterende fram til 1609.

==== Mandsjuinvasjonene ====
{{Se også|Den første mandsjuinvasjonen av Korea|Den andre mandsjuinvasjonen av Korea}}
Etter krigen lå Koreahalvøya ødelagt tilbake. Samtidig samlet høvding [[Nurhaci]] (regjerte 1583&ndash;1626) hos [[jianzhoujursjenerne]] alle de [[Jursjenerne|jursjenske]] stammene i Mandsjuria til en sterk koalisjon, som hans sønn [[Hung Taiji]] (regjerte 1626-&ndash;1643) omsider skulle kalle for «[[Mandsjuer]]». Etter at han erklærte «[[De sju anklagene]]» mot Ming-Kina i 1618, var det flere militære trefninger mellom Nurhaci og Ming-Kina. Ved behov bad Nurhaci om hjelp fra [[Gwanghaegun av Joseon|kong Gwanghaegun]] (regjerte 1608&ndash;1623), noe som satte Joseon-Korea i en vanskelig posisjon, fordi Ming-hoffet også bad Joseon-Korea om militær assistanse.<ref name="Ebrey 349">{{Harvnb|Ebrey|Walthall|Palais|2006|p=349}}.</ref> Joseon-kongen forsøkte å være upartisk, men de fleste av hans embedsmenn gikk imot han for ikke å støtte Ming, som hadde berget Korea under Hideyoshis invasjoner noen tiår tidligere.<ref name="Ebrey 349" />

I 1623 ble kong Gwanghaegun avsatt av den vestlige fraksjonen og sendt i indre eksil, først på [[Ganghwa]], deretter på [[Jeju]] der han døde i 1641. [[Injo av Joseon|Kong Injo]] (regjerte 1623&ndash;1649) besteg trona og forviste Gwanghaeguns støttespillere. Han gjorde om på den tidligere kongens utenrikspolitikk, og den nye kongen nektet støtte Ming åpent, men et opprør ledet av general [[Yi Gwal]] i 1624 ødela Joseon-Koreas forsvar mot nord.<ref name="Ebrey 349" /> Selv etter at opprøret var slått ned, måtte kong Injo avse soldater til hovedstaden for å sikre stabilitet, med den følge av færre soldater ble tilbake i nord for å beskytte grensa.<ref name="Ebrey 349" />

I 1627 gikk en jursjensk hær på 30.000 soldater ledet av Nurhacis nevø, [[Amin (Qing-dynastiet)|Amin]] over Joseon-Koreas grense og ødela det nordlige forsvaret.<ref>{{Harvnb|Kennedy|1943|}} (leder av ekspedisjonen); {{Harvnb|Ebrey|Walthall|Palais|2006|p=350}} (antall soldater).</ref> Etter et raskt felttog assistert av nordlige ''[[yangban]]'' som hadde støttet kong Gwanghaegun, tvang jursjenerne på Joseon-Korea en traktat der en måtte akseptere «broderlige relasjoner» med den jursjenske staten.<ref name="Larsen 2008 36">{{Harvnb|Larsen|2008|p=36}}.</ref> Fordi kong Injo holdt fast ved hans anti-mandsju politikk, sendte [[Qing-dynastiet|Qing-Kinas]] hersker [[Hong Taiji]] en straffeekspedisjon på 120.000 soldater til Joseon i 1636.<ref>{{Harvnb|Ebrey|Walthall|Palais|2006|p=350}}.</ref> Kong Injo ble tvunget til å avslutte relasjonene til Ming og akseptere Qings [[suzerenitet]] i stedet.<ref>{{Harvnb|Lee|de Bary|1997|p=269}}.</ref> Injos etterfølger, [[Hyojong av Joseon|kong Hyojong]] (regjerte 1649&ndash;1659), forsøkte å etablere en hær for å jage fienden av gårde og redde Kina fra mandsjurene, men lyktes ikke.<ref>{{Harvnb|Larsen|2008|p=36}}; {{Harvnb|Ebrey|Walthall|Palais|2006|p=350}}.</ref>

Til tross for at Joseon-Korea hadde blitt en [[tributt]]stat til Qing, fryktet Joseonlederne og landets intellektuelle mer for å bli erobret av mandsjurene, som de anså som barbarer.<ref name="Larsen 2008 36" /> Lenge etter at Joseon hadde underkastet seg Qing, fortsatte hoffet og landets lærde å bruke [[Kinesiske æranavn|Ming-perioder]], som da en lærd skrev 1861 som «det 234 året etter [[Chongzhen-keiseren|Chongzhen]]»."<ref>{{Harvnb|Kim Haboush|2005|p=132}}.</ref>

Korea ble stadig mer [[Isolasjonisme|isolasjonistisk]]. Kongene forsøkte å begrense kontakten med andre land.