Redigerer Jonas Lied (avsnitt)

== Alderdom og ettermæle ==
{{Sitatboks
|sitat=En rask gjennomblading av boken og konsul Lieds egen muntlige beretning til de ni Osloreporterne han har invitert hit til Sølsnes hvor han nå nyter sitt otium, forteller om storlinjete og dristige spekulasjoner og gir et bilde av den form for forretningsdrift som var gjengs i jobbetiden under første verdenskrig, men som i dag sikkert ville møtt hindringer.
|kilde=VG (1958)<ref name="VG1958" />
|bredde=350px
|side=right
}}
Lied skrev detaljerte dagbøker fra 1907 til 1966. I løpet av denne tiden hadde han oppholdt seg 15 år i Norge, 21 år i England, 20 år i Russland, to år i Frankrike og to år i Tyskland.<ref name="Wilkens" /> I 1946 trakk Jonas Lied seg tilbake fra forretningslivet og slo seg ned på barndomsgården Sølsnes, som han hadde kjøpt tilbake i 1934.<ref name="NBL" /> Han restaurerte gården og drev den med forpakter eller leid hjelp, og flyttet gamle bygninger til Sølsnes. Driften av den vesle gården lite lønnsomt og han var ikke på bølgelengde med lokalmiljøet og ansatte på gården.<ref name="Bruaset">{{ Kilde bok | forfatter = Bruaset, Oddgeir | utgivelsesår = 1998 | tittel = Fargerike romsdalingar | isbn = 8252151647 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081504108 | side = }} </ref> Jonas Lied hadde ingen arvinger og gården ble overtatt av en nevø.<ref name="bygdebok">{{ Kilde bok | forfatter = Solemdal, Arnold | utgivelsesår = 1995 | tittel = Bygdebok for Nesjestranda | isbn = 8290393717 | utgivelsessted = Molde | forlag = Veøy helselag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071308027 | side = 812}} </ref>

Lieds bok ''Return to Happiness'', skrevet i London under krigen og dedisert til «Norway by a loyal son», ble oversatt til åtte språk og ble en bestselger. [[Vidkun Quisling]] (1887–1945) og [[Frederik Prytz]] (1878–1945) oppholdt seg i Russland/Sovjetunionen samtidig med Lied. Prytz hadde fra 1909 drevet som forretningsmann og drev forretning etter revolusjonen. Quisling var i 1918 ved legasjonen i Petrograd. Ifølge [[Marit Werenskiold]] (1942–) pleide ikke Lied omgang med Prytz, men Lied hadde noe kontakt med Quisling om forholdet til Sovjetunionen da Quisling var statsråd i 1930-årene.<ref name="Werenskiold" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Frederik Prytz|url=http://nbl.snl.no/Frederik_Prytz|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2020-04-23|språk=nb|fornavn=Hans Fredrik|etternavn=Dahl}}</ref> [[Hans Fredrik Dahl]] skriver at Lied og Quisling «kom godt ut av det med hverandre» og de var enig om at bolsjeviklederne var dyktige politikere.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dahl, Hans Fredrik | utgivelsesår = 1991 | tittel = En fører blir til | isbn = 8203156320 | isbn = 8257409049 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081604025 | side = }} </ref> Ralph Hewins, forfatter av en omstridt biografi om Quisling, var en venn av Lied.<ref name="Summers" /> 

Restene av Det sibirske kompani ble i 1953 solgt til [[Westfal-Larsen]] og Erpecom. I 1958 besøkte ''[[VG]]'' og åtte andre reportere Jonas Lied på Sølsnes i anledning boken ''En sjøvei blir til''.  Lied var overbevist om at det sovjetiske styret ville bryte sammen og da ville det igjen bli tid for norsk forretningsvirksomhet i landet og russerne ville ønske tronpretendent Vladimir velkommen.<ref name="VG1958">VG: «Bok som kanskje havner i retten». 21. april 1958, s.10.</ref>

Lied etterlot seg en samling russiske [[Ikon (kristendom)|ikoner]] og annen kunst. En del av kunsten skriver seg fra [[Vinterpalasset]], og samlingen ble opparbeidet hovedsakelig 1920-1924. Etter revolusjonen var det innbrudd i Lieds leilighet i Petrograd (St. Petersburg) og trolig forsvant noe privat kunst. Kunstsamlingen omfatter et portrett av Jonas Lied utført av [[Jurij Annenkov]] (1889–1974) (også kalt Georges Annenkov). Lied og Annenkov var venner fra Moskva og møttes i Paris i 1933. Lieds kunstsamling inneholder et bilde av to jenter i tsarfamilien utført i vannfarger av [[Vladimir Gau]].<ref name="Werenskiold" /> På Sølsnes fant Werenskiold et inntil da ukjent portrett av kong [[Oscar II]] (1829–1907) malt av [[Konstantin Makovskij]] (1839–1915) og flere familieportretter Lied hadde kjøpt av grev Sjeremetjev.<ref> «[http://www.klassekampen.no/32329/article/item/null/from-russia-with-love From Russia with love]», ''[[Klassekampen]]'' 9. desember 2005.</ref> 

Arkivet på Sølnses ble i 2004 gitt til [[Romsdalsmuseet]].<ref name="NBL" /> Han testamenterte 1/3 av formuen til restaurering av [[Veøy gamle kirke]], resten til kommune og stat.<ref name="Kjersem" /> Han engasjerte seg i restaurering av den gamle steinkirken og sikret støtte av staten til arbeidet.<ref name="Bruaset" />{{rp|17}} Lied ble gravlagt på den da nedlagte kirkegården på [[Veøya]] etter spesiell tillatelse fra biskopen. Gravsteinen hadde han selv gjort klar flere år på forhånd med teksten: «I dag meg, i morgen deg.»<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Heilag grunn|avis=Romsdals Budstikke|url=|etternavn=|fornavn=|dato=9. juli 2011|side=30}}</ref><ref name="Bruaset" />{{rp|17}} 

I 1990 laget [[Stein P. Aasheim]] (1951-) en dokumentar om Jenisej og landet rundt på bakgrunn av Lieds og Nansens reise.<ref>VG, «Påsketur til Sibir», 29. mars 1994.</ref> Lieds kontorbygg i sentrum av Krasnojarsk sto fortsatt da Aasheim besøkte stedet. Arbeiderboligene Lied satte opp ved sagbruket var stort sett borte.<ref name="Aasheim" />{{rp|172}} Lieds materiale om Det siberiske kompani og en rekke dagbøker og manuskripter ga Lied til [[Norsk Maritimt Museum|sjøfartsmuseet]] i Oslo.<ref name="Werenskiold" /> Deler av kunstsamlingen ble i 2005 utstilt på Pusjkin-museet i Moskva og i Oslo. Marit Werenskiold redigerte i 2008 antologien ''Consul Jonas Lied and Russia. Collector, dipomat, industrial explorer 1910-1931''.<ref>''Romsdals Budstikke'': Jonas Lied i praktverk. 14. januar 2009, s. 28.</ref>