Redigerer Johan Bernhard Hjort (avsnitt)

== Motstand og fangenskap ==
[[Fil:Møllergata 19 Oslo 18jun2005.jpg|thumb|[[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]] i dag{{Byline|J. P. Fagerback}}]][[Fil:Grini 1941-43.jpg|thumb|Oppstilte fanger ved Grini fangeleir fotografert en gang mellom 1941 og 1943. Johan Bernhard Hjort kan ha vært en av dem]]
Med de klare frontene etter Terbovens tale trakk Hjort seg for siste gang ut av partipolitikken og brukte all sin tid på jus. Med sitt kjennskap til tyske forhold var han en ressurs for andre norske advokater. Sakene var mange da norske motstandsmenn trengte forsvarere.<ref>''Hver fredag foran porten'', side 12</ref> Det var en juridisk seilas i stadig mer urent farvann; [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] ble avsatt, og okkupasjonsmakten presset stadig på for få advokatene til å tilpasse seg de nye forhold.

I januar [[1941]] ble Den norske sakførerforening presset til å ta inn en artikkel i ''[[Norsk Retstidende]]'' om «Den statsrettslige utvikling i Norge» av [[Rudolf Schiedermair]], Terbovens juridiske rådgiver.<ref>''Fri mann'', side 249, om Schiedermairs artikkel skriver de Figueiredo at: «Som juridisk betenkning var den en katastrofe. Det var tydeligvis langt lettere å okkupere et land enn å begrunne okkupasjonen i legale former.»</ref> Hjort tok på seg å skrive et tilsvar med assistanse av andre norske jurister og autoriteten [[Frede Castberg]]. Hjorts tilsvar var diplomatisk i formen, men allikevel nådeløst da Hjort konkluderte med at tyskerne ved sin fremferd under okkupasjonen hadde brutt folkeretten, og at Quisling hadde begått statskupp.

Hjort må ha visst hva en slik offentlig polemikk mot okkupasjonsmakten kunne medføre, og han ble arrestert [[21. oktober]] 1941. Hjort ble først forvart på [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]] (Oslos hovedpolitistasjon på den tiden) og deretter overført til fangeleiren [[Grini fangeleir|Grini]] i desember [[1941]]. Tiden på enecelle på Møllergata 19 var en prøvelse for Hjort, mens fellesskapet på Grini med mange kjente gjorde fangetiden lettere. Ikke minst var mye av kremen av den norske samfunnseliten på Grini. Etter frigjøringen ble det sett som et adelsmerke å ha sittet der. Johan Bernhard Hjort ble fra da av desidert regnet på «den riktige siden».

I Tyskland forsøkte svogerne å få ham frigitt, og Rüdiger fikk møte Terboven i november 1941. Men den tyske Reichskomissar var opprørt og uttalte: «Svinet setter seg ned og skriver en artikkel» («Das Schwein setzt sich nieder und schreibt einen Artikel»).<ref>Sitert etter ''Fri mann'', side 259</ref> Hjorts forsøk på å ta til motmæle overfor okkupasjonsmakten ble ikke tatt nådig opp. Samtidig var arrestasjonen av ham også knyttet til svogeren [[Johan Holst]]s flukt til [[Sverige]].

Den [[6. februar]] 1942 ble Hjort sendt til Tyskland med fangeskipet «Donau» og plassert i fengslet ved Alexanderplatz i [[Berlin]].<ref>''Hver fredag foran porten'', side 24</ref> Hjorts svoger Rüdiger oppsøkte Himmler, og SS-sjefen var åpen for en avtale som medførte at Hjort ble sluppet fri, men måtte oppholde seg i Tyskland sammen med sin familie inntil krigen var slutt.

I mai fikk Rüdiger møte Hjort for å forklare betingelsene, men Hjorts familie i Norge, Anna Cathrine og de seks barna stilte seg avvisende til å bosette seg i Tyskland.<ref>''Hver fredag foran porten'', side 27: «Til sist i september, skrev Johan et brev til far på vegne av oss fire eldste barna. Han skrev på norsk og sa alt rett ut, uten omsvøp. Han gjorde det helt klart at vi så på Tyskland som vår fiende, at Norge var i krig med Tyskland, og at vår lovlige regjering satt i London. Det ville da være helt utenkelig, nærmest landsforræderi, å reise til Tyskland på Gestapos premisser.»</ref>

Anna Cathrine Hjort fikk lov til å møte sin mann i Berlin, men hun og barna var like avvisende. Det gikk rykter og mange oppfattet det som om Hjort nå var villig til å samarbeide med okkupantene. Hjort ble satt fri, men i såkalt ''sivilinternering''. Rüdiger skaffet ham jobb som juridisk konsulent i oljeselskapet ''Continentale Oehl Gesellschaft'' i Berlin.<ref>{{Kilde bok|tittel=Fri mann. Johann Bernhard Hjort - en dannelseshistorie|etternavn=de Figuereido|fornavn=Ivo|utgiver=Aschehoug|år=2002|isbn=8203222919|utgivelsessted=Oslo|sider=267}}</ref> I oktober hadde familien etter sterkt tysk press gitt etter, og de bosatte seg på godset [[Gross Kreutz]] i [[Groß Kreutz|landsbyen med samme navn]] 20&nbsp;km vest for [[Potsdam]].<ref>''Hver fredag foran porten'', side 27-28</ref> Godset var eid av Hjorts fetter Bodo von der Marwitz.