Redigerer Jesuittparagrafen (avsnitt)

=== 1956 ===
[[Fil:33519 C.J. Hambro.jpg|mini|[[C.J. Hambro]], som selv hadde [[Jøde|jødisk]] familiebakgrunn, gikk imot å oppheve jesuittparagrafen<ref name=norderval />]]
Jesuittparagrafen skapte vansker for Norge i internasjonalt samarbeid.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Jesuitter og Munkordener maa ikke taales|avis=Morgenbladet|url=|etternavn=|fornavn=|dato=20. januar 2017|side=23|sitat=}}</ref> Saken kom opp i Stortinget igjen i forbindelse med at Norge skulle ratifisere [[Den europeiske menneskerettskonvensjon]] av 4. november 1950. Også [[FNs menneskerettighetserklæring]] fra 1948 ble trukket inn. Regjeringen fremmet derfor gjennom St.prp. nr. 202, 1952 et forslaget om grunnlovsendring, som ble referert i stortingsmøte 10. januar 1953.<ref name=storting1956>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1956&paid=6&wid=a&psid=DIVL2392&pgid=a_0588&s=True Fra stortingsforhandlingene 1956], stortinget.no</ref> [[Ole Hallesby]] og andre professorer ved Menighetsfakultetet ville ikke ha jesuittene inn i landet fordi de ville være moralsk ødeleggende blant annet ved at jesuittenes lære forsvarer løgn og mened.<ref name=":0" /><ref>Nødløgn og jesuitter. ''VG'' 27. mars 1951, s. 2.</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Wisløff, Carl Fr.]]  | utgivelsesår = 1971 | tittel = Norsk kirkehistorie | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Lutherstiftelsen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072000071 | side = }}</ref> [[Olav Valen-Sendstad]] gikk også sterkt i mot å oppheve paragrafen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Valen-Sendstad, Olav | utgivelsesår = 1954 | tittel = Åpent brev til Norges storting 1954: vil stortinget gi jesuitt-fascicmen sin moralske anerkjennelse? | utgivelsessted = Bergen | forlag = Lunde | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102108071 | side = }}</ref>

Under stortingsdebatten 1. november 1956 uttrykte [[Høyre]]s odelstingspresident [[C.J. Hambro]] dyp bekymring for Norges framtid dersom jesuittene slapp inn i landet: «Jeg ser med den aller største engstelse for vårt folks fremtid på ethvert snikløp mot statskirken».<ref name=norderval /><ref name=borgen>[http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1000/subcat1029/thread263032/#post_263032 De spiser opp tulipanene våre] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1000/subcat1029/thread263032/#post_263032 |date=20140323032955 }}, kommentar fra [[Erling Borgen]] i [[Dagsavisen]] 7. januar 2013</ref><ref name=storting1956 /> Han gikk også fra Stortingets talerstol til frontalangrep på professor i kirkehistorie [[Einar Molland]] som i november 1955 hadde blitt bedt av lederen for [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité]], [[Erling Wikborg]], om å forfatte en redegjørelse om jesuittordenen, Hambro betvilte Mollands autoritet i saken.<ref name=norderval />

Hambro markerte seg sammen med [[Lars Elisæus Vatnaland]] ([[Bondepartiet]]) og Erling Wikborg ([[Kristelig Folkeparti|Kr.F]]) som motstandere av opphevelsen av jesuittparagrafen.<ref name=kvellestad>Iris Kvellestad: ''[https://bora.uib.no/handle/1956/6034 Motreformasjonens avantgarde. En kartlegging av norske holdninger til jesuittordenen på 1900-tallet]'', masteroppgave i religionvitenskap, 15. mai 2012, Universitetet i Bergen</ref> Hambro hevdet at jesuittene hadde vært en bidragsyter for [[fascisme]]n og [[nasjonalsosialisme]]ns framvekst i [[mellomkrigstiden]], og i tillegg en inspirasjon for [[Kommunisme|kommunister]] og [[Marxisme|marxister]]. Også [[Kjell Bondevik]] uttalte seg mot en opphevelse og advarte mot å slippe denne ordenen inn i landet.<ref>[http://www.dagen.no/Kristenliv/Katolsk_biskop_anbefaler_KrF-54388 Katolsk biskop anbefaler KrF] Dagen</ref>

Motstanden var stor i noen kristne miljøer, med teolog [[Olav Valen-Sendstad]] som en sentral talsmann, som blant annet skrev publikasjonen ''Åpent brev til Norges storting 1954 : vil stortinget gi jesuitt-fascicmen sin moralske anerkjennelse?'' <ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102108071 ''Åpent brev til Norges storting 1954 : vil stortinget gi jesuitt-fascicmen sin moralske anerkjennelse?''], bokylla.no, besøkt 22. mars 2014</ref>

Da saken kom til votering i Stortinget, fikk opphevelsen et stort flertall, 111 mot 31 stemmer. Alle 14 representantene fra [[Kristelig Folkeparti|KrF]] stemte imot, og innen mindretallet var Hambro sammen med fem av Høyres 27 representanter.<ref name=storting1956 />