Redigerer Jernbane (avsnitt)

== Teknologi ==
Det er glatte stålhjul på stålskinner som gir jernbanens store fortrinn; både fordi det tillater stor fart, og fordi det krever mye mindre energi enn tilsvarende transport med gummihjul på vei. Til gjengjeld må sporet være jevnt og av god kvalitet, svingene (kurvene) bør være slake, og bare slake bakker («stigninger» og «fall») bør tillates; mye slakere enn på vei. Normalt bygges ikke hovedlinjene i Norge med sterkere stigning/fall enn 25 ‰ (25 meter stigning på 1&nbsp;000 meter bane).

[[Sporvidde]]n er en jernbanes viktigste [[parameter]]. Alle lokomotiver og vogner på banen er bygget for nettopp denne sporvidden (avstanden mellom skinnehodene). Normalsporvidden på jernbanenettet er 1&nbsp;435&nbsp;mm (4'8,5"), men det finnes mange andre sporvidder også. Det er utviklet forskjellige systemer for å kjøre tog fra en sporvidde til en annen. I [[Spania]] har de utviklet systemer der toget kan skifte sporvidde i fart. På andre grenseoverganger med [[sporbrudd]] heises vognene opp for å bytte boggier, en prosess som tar lang tid. På enkelte jernbanestrekninger (hovedsakelig over broer) kan det være et ekstra sett med skinner for å holde toget på rett kurs og forhindre at det endre kurs dersom det skulle spore av.

Forskjellige jernbanesystemer kan ha ulik linjeprofil, altså hvor høye og brede tog som kan kjøres uten å treffe møtende tog, tunnelvegger, broer og perronger. Norge og Sverige har bred og høy linjeprofil, og mange norske og svenske tog kan ikke kjøre til Danmark eller kontinentet. Storbritannia har en smal og lav linjeprofil som fører til problemer med å overføre containertransport fra vei til bane.

I tillegg til sporene er [[jernbanesignal|signalsystemer]] og kontaktledninger eller andre anlegg for [[energi]]forsyning ([[kull]], [[diesel]], [[vann]]) i dag viktige deler av infrastrukturen på en jernbane. I [[Norge]], [[Sverige]], [[Tyskland]], [[Østerrike]] og [[Sveits]] kjører de elektriske togene på en spenning på 15 kV vekselspenning med en periode på 16&nbsp;⅔ Hz enfase.<ref name=":0" /> [[Høyhastighetstog]] i [[Frankrike]], [[Spania]], [[Belgia]] og [[Nederland]] kjører med 25 kV vekselspenning 50&nbsp;Hz. Mange internasjonale tog er utstyrt med omformere og kan kjøre på forskjellige spenninger.

På den klassiske jernbanen var sporet lagt på tresviller i grus[[ballast]]. Lokomotivene var damplokomotiver. Vognene hadde ramme og understell av jern/stål, og var ellers bygget av tre. I begynnelsen var det dårlig med bremser; bare lokomotivet og et par bemannede vogner kunne bremse. Fra begynnelsen av 1900-tallet fikk persontogene gjennomgående bremser som ble styrt fra lokomotivet, og fra 1930-årene ble dette vanlig også i godstogene.

Elektriske lokomotiver ble introdusert på Drammenbanen i 1921, og fra 1930 ble det – med unntak for «Dovregubben» og tyske lokomotiver under krigen – for det meste bygget elektriske lokomotiver. Dette skjedde selvfølgelig samtidig med at stadig flere banestrekninger ble elektrifisert; først på Østlandet, så Sørlandsbanen i 1944, Bergensbanen i 1964 og Dovrebanen i 1970.

Motorvogner ble også mer og mer vanlig, særlig fra 1950-årene. Idag kjøres de fleste persontog med motorvognsett. De banestrekninger som fortsatt ikke er elektrifisert, betjenes av dieseldrevne lokomotiver og motorvogner. Det dreier seg stort sett om Rørosbanen, Raumabanen og Nordlandsbanen.

Mens hastigheten for hurtigtogene lå på 80–90&nbsp;km/t helt til etter krigen, kommer de fleste togene i dag opp i 130–160&nbsp;km/t på noenlunde rette strekninger. Nesten alt persontogmateriell i Norge er godkjent for 160&nbsp;km/t eller mer. I Europa for øvrig er hastigheten ofte betydelig høyere. Det norske banenettet er fortsatt belemret med alt for mange kurver. Det ble også i Norge gjort forsøk med krengende vognsett som gikk fortere i kurvene, men negative reaksjoner fra publikum satte en delvis stopper for den utviklingen.{{tr}}

På en god jernbane kan et kraftig lokomotiv uten problemer trekke et godstog på over tusen tonn, og på en høyhastighetsbane kan et togsett lett komme opp i 200&nbsp;km/t og mer. Hastighetsrekorden på jernbanespor ble satt 3. april 2007 av et modifisert V150 [[TGV]]-togsett i Frankrike. Hastigheten som ble oppnådd var 574,8&nbsp;km/t.<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/europe/6521295.stm BBC om hastighetsrekorden 2007]</ref>

Et elektrisk tog med 400 passasjerer mellom Bergen og Oslo på [[Bergensbanen]] bruker rundt 0,1 kWh/passasjerkilometer. Mens en batteridrevet bil som [[Tesla Model X|Tesla X]] bruker rundt 0,2 kWh/passasjerkilometer og tog i slakt terreng og god trase bruker rundt 0,03 kWh/passasjerkilometer.<ref name=":0">Per Thorvaldsen: Det går alltid eit tog. ''Dag og Tid'', 25. november 2022, s.22</ref>