Redigerer Jens Stoltenbergs andre regjering (avsnitt)

=== Finanskrisen ===
{{Utdypende|Finanskrisen i 2008#Tiltak i Norge}}

Regjeringens budsjettforslaget for 2009 var et ekspansivt budsjett med en økning i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på om lag 14 milliarder kroner fra 2008 til 2009.<ref>{{Kilde www |url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stprp/2008-2009/stprp-nr-1-2008-2009-.html?id=529828 |tittel= Statsbudsjettet for 2009 |besøksdato=2009-05-10 |utgiver=regjeringen.no |}}</ref>

Den 24. oktober 2008 vedtok [[Stortinget]], basert på forslag fra regjeringen, [[Redningspakken for det norske finanssystemet (2008)|en tiltakspakke]] der bankene fikk anledning til å bytte obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) – i realiteten obligasjoner basert på boliglån med maksimalt 60 prosent lån – mot statsobligasjoner. Ordningen hadde en ramme på 350 milliarder kroner og skulle sikre kredittilførsel til bankene. Den 23. november 2008 foreslo regjeringen å utvide den alminnelige garantiordningen i [[Garantiinstituttet for eksportkreditt]] (GIEK) med inntil 50 milliarder, til 110 milliarder kroner. Hensikten var å sikre eksportbedrifter kontrakter og øke investeringene i Norge.

Den 26. januar 2009 foreslo regjeringen nye finanspolitiske tiltak for 20 milliarder kroner. Av dette var nesten 17 milliarder kroner nye tiltak på budsjettets utgiftsside, og drøyt 3 milliarder kroner målrettede skatteletter for næringslivet. Mange av utgiftstiltakene var rettet mot å øke vedlikeholdsarbeidet i offentlige bygg. Den 8. februar 2009 foreslo regjeringen [[Redningspakken for det norske finanssystemet (2009)|«Bankpakke 2»]] som innebar å etablere to nye fond med en samlet kapital på 100 milliarder kroner – [[Statens finansfond]] og [[Statens obligasjonsfond]]. Finansfondet skulle støtte kapitalstrukturen i bankene, mens obligasjonsfondet skulle støtte markedet for selskapsobligasjoner. Den 15. mai 2009 presenterte regjeringen det [[Revidert nasjonalbudsjett|reviderte nasjonalbudsjettet]]. For å dempe oppgangen i ledigheten økte bruken av oljepenger i økonomien med ytterligere 9,5 milliarder kroner, i forhold til tiltakspakken fra januar.