Redigerer
Jødisk historie i England
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== «Statutum de Judaismo», 1275 === Kort tid etter at [[Edvard I av England]] var blitt kronet i [[1275]] gjorde han en del eksperimentelle bestemmelser. Kirkens lover mot åkeri hadde nylig blitt gjentatt med mer enn vanlig voldsomhet ved [[Det andre konsilet]] i [[Lyon]] i [[1274]], og Edvard I i «Statutum de Judaismo» forbød jødene med absolutt virkning å låne på åkeri, men ga dem tillatelse til drive handel og håndverk, og selv drive jordbruk for en periode som ikke måtte være mer enn ti år, skjønt han uttrykkelig ekskluderte dem fra alle [[Føydalisme|føydale]] fordeler av å eie land. Denne tillatelsen derimot, sett på et middel hvor jøder generelt kunne skaffe seg en leveveg, var en illusjon. [[Jordbruk]] var ikke noe man kunne starte på et øyeblikk, heller ikke håndverk var noe man ervervet seg med en gang, og det engelske samfunn på 1200-tallet var [[Laug|håndverkslaugene]] (''guild'') allerede sikret med et [[monopol]] for alle utdannede håndverkere, og i flertallet av markene hvor det foregikk kjøp og salg var medlemmer av handelslaugene. Ved å frata jødene muligheten å drive lånevirksomhet fratok kongen dem i praksis fra alle muligheter til å tjene et levebrød under alle livsforhold som eksisterte i det føydale England, og i prinsippet utviste «Statutt for jødedom» dem femten år før den endelige deporteringen. En del av jødene forsøkte å omgå loven ved å benytte seg av triksene til caursinene<ref>''Caursinere'' (eller ''cahorsinere'') har fått avledet deres navn fra byen [[Cahors]], men begrepet ble vanligvis brukt om pengeutlånere. De virkelig caursinere var kapitalistiske kristne bankmenn. I England var de upopulære på grunn av de opptrådte som pavelige meklere, og på grunn av de store rentesatser som de krevde, [http://www.fordham.edu/halsall/source/1235cahorsins.html Matthew of Paris: ''The Usury of the Cahorsins'', 1235]</ref>, som lånte pengesummer og utpresset heftelser som omfatter både lånet og renter. I desperasjon var det en del som ble landsvegsrøvere, andre henvendte seg til ''Domus Conversorum'' (''Huset for de konverterte'', en bygning i London for jøder som ble kristne), mens et betydelig antall synes å ha begynt med [[myntklipping]], noe som var ulovlig, for å forsøke å skaffe seg en form for utrygg og vaklende eksistens. Som en konsekvens ble hele det jødiske samfunn i England arrestert i [[1278]] og ikke mindre enn 293 jøder ble henrettet i London.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon