Redigerer Jóannes Patursson (avsnitt)

== Lagtinget og Rigsdagen ==
=== Tidlig arbeid ===
[[Fil:Logting 1906, faroe islands.jpg|thumb|Lagtingshuset i 1906]]
[[Fil:Logting about 1900, faroe islands.jpg|thumb|Lagtingssalen omkring 1900]]
[[Fil:Tórshavn - Bringsnagøta.jpg|thumb|Bringsnagøta på [[Tinganes]] i Tórshavn i 1890-årene. {{Byline|Generalstaben}}]]

Patursson ble valgt inn på [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] fra [[Suðuroy]] i 1901. Hans mål var identiske med Føringafelags: Å gjenreise det færøyske språkets ære, og at færøyinger må holde sammen og utvikle seg på alle områder, slik at de kan klare seg selv.

Han ble samme år også valgt til [[Folketinget]], hvor han tilsluttet seg [[Venstrereformpartiet]]s folketingsgruppe.<ref name="VG 06-05-1946" /> Patursson vant alle valgkretsene bortsett fra [[Eysturoy]], som var den mest [[konservatisme|konservative]] kretsen og også den hvor [[Det Konservative Folkeparti|Højre]]-kandidaten [[Jógvan Poulsen (1854–1941)|Jógvan Poulsen]] var hjemmehørende. Den konservative avisen ''Dimmalætting'' konstaterte allikevel: «Hvorom alting er, så forekommer det os, at de konservative kræfter på Færøerne må føle sig tilfredse med – når det skulle vælges en kandidat af oppositionen – at denne blev Færøernes største godsbesidder.»<ref name="Stundin 230-232" /> På forhånd hadde ''Dimmalætting'' trykt innlegg fra blant andre [[fogd]] Engelstoft, som mente at det var «utilrådeligt at stemme på ''Tingakrossur''s kandidat, kongsbonde J. Patursson.»<ref name="Kvistur 72-73" /> Engelstoft ytret åpent at han var krenket av Jóannes og Sverri Paturssons sammenligning av Danmarks fremferd på Færøyene med [[Preussen]]s behandling av [[Sønderjylland]], og skrev at Paturssons eventuelle innvalg på Folketinget ville «blive en sørgelig dag for både færinger og danske.»<ref name="Kvistur 72-73" /> ''Dimmalætting''s advarsler stoppet allikevel, som kjent, ikke velgerne.

Patursson holdt sin første tale i Folketinget den 23. oktober 1901, da han hevdet at færøyske barn lærte hverken dansk eller færøysk, hvorpå han understreket betydningen av betydelige endringer på området. Samtidig uttrykte han sin misnøye over at slike krav om endring hadde blitt oppfattet som danskfiendtlige, og uttalte: «Jeg tør forsikre om, at netop de mennesker, som har været allermest varme for disse reformer, er de danske undersåtter på Færøerne.»<ref name="Kvistur 72-73" /> I avisen ''[[Dannebrog (avis)|Dannebrog]]'' ble han dagen etter beskrevet som «en yngre mand af et vindende ydre, kan smigre sig med, at han igår blev hørt med større opmærksomhed, end der hidtil er blevet Færøernes folketingsmand til del».<ref name="Kvistur 72-73" />

I [[lagtingsvalget på Færøyene 1906|1906]] byttet han valgkrets til [[Suðurstreymoy]], hvor han egentlig var hjemmehørende, og ble gjenvalgt til Lagtinget helt til sin død. I 1906 ble han ikke gjenvalgt til Folketinget. Paturssons etterfølger på Folketinget, [[Oliver Effersøe]], omtalte raskt Sjálvstýrisflokkurin som «Tilbagegangspartiet, som vil have indført Oldtidens forældede separatistiske Ordning», selv om «Vi Færinger føle os fuldstændig som Danske».<ref name="Fr 1999" />

==== Skattereformer og landskasse ====
Etter 1900 hadde ikke lenger [[færøysk landbruk|landbruket]] like stor betydning, da det hadde skjedd en omstilling i det hele færøyske samfunnet fra å være et [[patriarkat|patriarkalsk]] bondesamfunn, til å bli en moderne fiskerinasjon. [[Færøysk fiskeri|Fiskeri]] og handel hadde derimot blitt mye viktigere, samtidig som at lønnsnivået hadde steget betraktelig, og man så derfor behovet for en skattereform. Til da hadde hovedsakelig landbruket sørget for skatteinntektene, men nå ønsket man å spre byrden på flere, samtidig som man så grunnlaget for å øke [[inntektsskatt]]en.

I 1906 ble [[Føroya Banki]], Færøyenes første bank, opprettet. Patursson hadde hørt om en bank i [[Dansk Vestindia]] som gav ut egne pengesedler, og håpet at Føroya Banki ville gjøre det samme, og ble følgelig skuffet da dette ikke ble en realitet.<ref name="Hansen Joensen 17" />

Patursson fremmet i 1902 en forslag om nedsettelse av en kommisjon til utarbeidelse av en ny skatteordning, og begrunnet forslaget med: «Lagtingets Evne til at afholde de offentlige færøske Udgifter bør ganske naturligt staa i forhold til Befolkningens økonomiske Evner. Da det er bekendt, at den økonomiske Tilstand her i Landet har været stærkt fremadgaaende i det sidste Tiaar, […] maa det indrømmes, at Tinget nu […] ikke er i Besiddelse af den Ydeevne, som dets Stilling gør ønskeligt.»<ref name="Løgting 2-60-63" /> Han viste også til «det store misforhold, der nu finder Sted derved, at Landbruget er saa overmaade stærkt belastet med Skatter og Afgifter i Forhold til Kapitalen og andre Næringsveje.»<ref name="Løgting 2-60-63" />

Som et konkret innspill, foreslo Patursson «et Toldpaalæg af 10 Øre pr. Pot almindeligt Brændevin og et Toldpaalæg paa de andre sprituøse Drikkevarer i Forhold hertil», altså å innføre tollavgift på [[brennevin]]. Det mest oppsynsvekkende med forslaget var allikevel det som omhandlet forvaltningen av disse inntektene, nemlig en landskasse under Lagtingets kontroll.<ref name="Løgting 2-60-63" /> Dette var første gang noen drøftet muligheten for at Færøyene selv skulle styre over sine finanser, hvilket ikke ble virkelighet før Hjemmestyreloven i 1948.

Han fikk ikke flertallet med seg når det gjaldt en landskasse, men i 1907 ble det vedtatt en skattereform som ellers lå nært opp til hva Patursson hadde skissert. I 1923 ble Lov for Færøerne om den kommunale Beskatning vedtatt, og i 1925 vedtok man en ny lov for toll på importerte varer.<ref name="Løgting 2-60-63" /> Han fremsatte senere krav i Landstinget om finansielt oppgjør mellom Færøyene og Danmark i 1927 og 1930, uten å få nevneverdig gehør.<ref name="DBL" />

==== Selvstyrekrav i 1903 ====
Han foreslo i sin bok ''Færøsk Politik'' fra 1903 at Lagtinget skulle få større innflytelse på færøyske forhold, et syn som vant gehør hos blant andre den danske justisministeren [[Peter Adler Alberti]] fra Venstrereformpartiet, men blant et mindretall i det færøyske folket.<ref name="Fr 1999" /> Paturssons fem hovedpunkter for omorganisering av færøysk politikk lød:<ref name="Kvistur 76" />

# Lagtinget består av folkevalgte medlemmer og velger selv sin formann og nestformann.
# Regjeringens ombudsmann (representant) har rett til å delta i tingets forhandlinger, dog uten stemmerett, med mindre han er valgt medlem.
# Ingen lov må gjøres gjeldende for Færøyenes indre forhold, før den i sin helhet er vedtatt av Lagtinget.
# Lagtinget kan innstille forslag til regjeringens direkte sanksjon.
# Lagtinget har under regjeringens kontroll bevillingsmyndighet over øyenes egne finanser.

Da Patursson la frem forslaget for Rigsdagen, ble opprettelsen av en landskasse og overtagelsen av ansvaret for veier, havner, telefon, kirker og skoler, samt et fast årlig tilskudd til Lagtinget, vektlagt.<ref name="Løgting 2-60-63" />

==== «Tilbudet» i 1906 ====
Fra Islands Hjemmestyrelov av 1904 hentet han mye inspirasjon, og etter innføringen av [[parlamentarisme]] i Danmark i 1901, fikk Patursson forhandlet frem et utkast til en lignende lov for Færøyene.<ref name="Østergaard 11" /> Dette ble lansert som «Tilbudet» (''Tilboðið'') i 1906, og basert på selvstyrekravet tre år tidligere, etter at Patursson og [[Regjeringen J.C. Christensen]] hadde kommet til enighet. Spesielt var det justisminister Alberti som fortsatt var Paturssons viktigste støttespiller i regjeringen.<ref name="Løgting 1-141" /><ref name="Tilbudet" />

Skeptikerne var hovedsakelig redde for store skatteøkninger med færøysk selvstyre, idet man innså at landet hadde begrenset økonomisk spillerom. I tillegg skapte Paturssons standpunkt i alkoholdebatten furore, og han tapte til slutt plassen i Rigsdagen som følge av disse omstendighetene. [[Lagtingsvalget på Færøyene 1908|Lagtingsvalget 1908]] betydde dessuten en tilbakegang for Sjálvstýrisflokkurin, som allerede var i mindretall på Lagtinget. Sambandsflokkurins fortsatte flertall førte til at saken til slutt ble lagt død, og at det aldri ble avholdt noen folkeavstemning.

=== Sjálvstýrisflokkurins stiftelse ===
[[Fil:Tingmanning Sjálvstýrisfloksins 1906.png|thumb|Sjálvstýrisflokkurins gruppe i 1906. Bakerst f.v.: [[Johan Hendrik Poulsen|Poulsen]], [[Símun Pauli úr Konoy|Konoy]], [[Jóhan Michael Hentze|Hentze]], [[Mads Andrias Winther|Winther]]. Fremst f.v.: [[Dánjal Pauli Michelsen|Michelsen]], Patursson, [[Símun av Skarði|Skarði]], [[Zacharias Nielsen|Nielsen]]]]
[[Fil:Patursson in the office.jpg|thumb|Patursson i sitt arbeidsværelse hjemme i Kirkjubøur]]
[[Fil:Sjalvstyrisflokkurin in Kirkjubøur.jpg|thumb|Sjálvstýrisflokkurins gruppe på besøk hos Patursson. Bakerst f.v.: [[Jacob Johannes Matras|Matras]], [[Niclas Niclasen|Niclasen]], [[Edward Mitens|Mitens]] og [[Nyholm Debess|Debess]]. Midten f.v.: [[Kristjan L. Kristjansen|Kristjansen]], Patursson. Fremst f.v.: [[Johan Hendrik Poulsen|Poulsen]], [[Johan Kallsoy|Kallsoy]], [[Símun Petur Zachariasen|Zachariasen]], [[Gunnar Winther|Winther]]]]

Han og likesinnede lagtingsmedlemmer stiftet grupperingen Sjálvstýrisflokkurin («Selvstyrepartiet»), som en reaksjon mot [[Sambandsflokkurin]] («Unionspartiet»), i 1906, men ble ikke offisielt grunnlagt som partiorganisasjon før i 1909. Patursson ble valgt til partiets første formann, som frem til 1908 utgjorde følgende lagtingsgruppe: [[Johan Hendrik Poulsen]], [[Símun Pauli úr Konoy]], [[Jóhan Michael Hentze]], [[Mads Andrias Winther]], [[Dánjal Pauli Michelsen]], [[Símun av Skarði]], og [[Zacharias Nielsen]], foruten Patursson selv.

Han var medlem av [[Landstinget]] i periodene 1918–1920 og 1928–1936, den første perioden som resultat av at Sjálvstýrisflokkurin hadde rent flertall på Lagtinget for første og eneste gang [[lagtingsvalget på Færøyene 1918|1918]]–[[lagtingsvalget på Færøyene 1920|1920]]. Han var da tilsluttet [[Det Radikale Venstre]]s landstingsgruppe, mens han var uavhengig representant 1928–1936.<ref name="VG 06-05-1946" />

=== Embedsmannsstyret ===
Patursson var en skarp kritiker av det danske embedsmannsstyret på Færøyene og startet sine angrep på dette så fort han ble valgt inn i Rigsdagen.<ref name="DBH" /> De danske embedsmennene på Færøyene hadde generelt liten støtte i lokalbefolkningen, men hadde enkelte støttespillere, men hovedsakelig var det da snakk om færøyinger som var engstelige for hvilke konsekvenser en konflikt med disse ville føre med seg.<ref name="Fr 1993-38" />

Paturssons kritikk mot embedsmennene baserte seg i stor grad på deres motstand mot nasjonalbevegelsen på øyene, som blant annet kjempet for større utbredelse av færøysk språk, hvilket Patursson selv var en stor tilhenger av.<ref name="Fr 1993-38" /> Enkelte av nasjonalbevegelsens ledere ble på bakgrunn av den påfølgende kritikken mot embedsmennene beskyldt for å være «danskerhadere» og «separatister», og det ble forsøkt å kaste et skjær av [[landsforræderi]]sk virksomhet over bevegelsen og dens ledere, især Patursson.<ref name="Fr 1993-38" /> Embedsmennenes fremstilling av nasjonalbevegelsen forbitret ikke bare forholdet mellom færøyinger og dansker på Færøyene, men også mellom Færøyene og Danmark.<ref name="Fr 1993-38" />

Følgelig begrunnet Patursson også sin kritikk med at han ønsket færøysk selvstyre.

=== Forbudsloven av 1908 ===
{{Se også|Forbudstiden på Færøyene}}

Han hadde et mer liberalt syn på alkoholomsetningen på Færøyene enn [[avholdsbevegelsen|avholdsmannen]] Oliver Effersøe fra Sambandsflokkurin, en av hovedpersonene bak de færøyske avholdsforeningenes underskriftskampanjer i 1905. Avholdsbevegelsen samlet 5 600 underskrifter mot alkoholsalg, og sjeldent har en sak fått så stor støtte blant det færøyske folket, ettersom dette var 65 prosent av de som var 20 år. Den mest brukte argumentasjonen for et slikt forbud var at [[alkoholisme]] var årsak til store sosiale problemer på øyene.<ref name="Hansen Joensen 187-189" /> Patursson hadde riktignok foreslått tollavgift på brennevin i 1902, men han var sterkt imot et slikt forbud.

Lagtinget vedtok i 1905 en uttalelse om at alkoholsalget burde avgrenses, etter lange debatter hvor Patursson var den fremste talsmannen imot. Han gjorde imidlertid ingenting i Folketinget for å få Lagtingets vedtak godkjent, og kom dermed på kant med både Lagtinget og flertallet i folket. I ''[[Tingakrossur]]'' hånte han underskiftskampanjen, og uttalte at [[Rigsdagen]] neppe ville vedta forslaget, og at han ville «la kaggene rulle hjem til Færøyene med god samvittighet.»<ref name="Hansen Joensen 187-189" /> Uttalelsen var av en slik karakter at den i dag ville blitt kalt et politisk selvmord. Patursson ble gjenstand for harselas fra sine meningsmotstandere, og disse satte ''Brændevinspartiet'', eller ''Brennivínsflokkurin'', opp imot ''Ædruelighedspartiet''. Patursson representerte da Brændevinspartiet, og det ble sagt at han lagde veldig bra [[hjemmebrent]].<ref name="Hansen Joensen 187-189" />

Patursson hadde rett i at de danske politikerne ikke støttet lovforslaget, da de syntes det var noe ufritt over, i en liberal tid, å nekte folk å få seg [[akevitt]] eller en øl. For dansker, som anså en øl og et glass akevitt for å være en del av det sosiale samværet mellom folk, var et forbud helt uhørt. Selv Rasmus Effersøes besøk i Folketinget hjalp ikke for avholdsbevegelsen. Det var fordi at saken dreide seg om Færøyene alene, og at presset var såpass stort, at avgrensningen av alkoholomsetningen på Færøyene ble vedtatt med lov i Rigsdagen.<ref name="Hansen Joensen 187-189" />

For å se om støtten i folket fortsatt var like sterk, ble det utlyst en folkeavstemning på Færøyene i 1907. 3&nbsp;558 (96,2 prosent) av de 3&nbsp;695 fremmøtte stemte for et forbud. Alkoholsaken fikk stor betydning i valgkampen til Folketinget i 1906, som Patursson tapte mot Oliver Effersøe. Foran [[Lagtingsvalget på Færøyene 1906|lagtingsvalget 1906]] lanserte Patursson sin plan for hvordan Færøyene skulle bli en selvstendig stat, men alkoholsaken veide tungt, og trakk oppslutningen ned til at Sjálvstýrisflokkurin endte opp med 8 av 20 mandater.

Færøyene beholdt sine strenge restriksjoner omkring alkohol frem til 1992, men fra 1928 ble det mulig å importere til eget bruk fra Danmark. Denne importen var dog strengt rasjonert.

=== Selvstyrekrav 1920–1936 ===
Han fremmet lignende forslag i 1920 og 1929, men disse ble avvist av de danske statsministrene [[Carl Theodor Zahle]] ([[Det Radikale Venstre|RV]]) og [[Thorvald Stauning]] ([[Socialdemokratiet|S]]).<ref name="DBL" /> I 1930 avviste Patursson imidlertid Staunings forslag om folkeavstemning over selvstyre på visse betingelser. Videre krevde Patursson en ny regjeringsform og en ny lagtingslov i 1935, og i 1936 krevde han at forholdet mellom Færøyene og Danmark ble ordnet slik som forholdet mellom Danmark og Island.<ref name="DBL" /> Begge kravene forble resultatløse og harde økonomiske vilkår i mellomkrigstiden skapte vanskeligheter for selvstyrebevegelsen med å nå gjennom med sitt budskap. Sjálvstýrisflokkurin mistet også gradvis oppslutning og innflytelse etter hvert som økonomisk funderte partier som [[Javnaðarflokkurin]] og [[Vinnuflokkurin]] ble stiftet.

Patursson foreslo i ''Tingakrossur'' i 1924 at Færøyene skulle opprettes som eget [[bispedømme]].<ref name="DBL" /> Færøyene ble først et eget bispedømme innen den lutherske folkekirken i 1990, og i 2007 ble [[Fólkakirkjan]] en selvstendig [[statskirke]].

=== Partisplittelsen i 1936 ===
[[Fil:Logtingsmenn 1939.jpg|thumb|Lagtingsmedlemmene i 1939. Patursson er 4. fra høyre i fremste rekke]]

I midten av 1930-årene stod striden i Sjálvstýrisflokkurin om en omfattende jordbruksreform (''Traðarlógin'') som blant annet forpliktet kongsbønder til å avstå jord til odelsbønder. I et bittert partioppgjør i 1936 gikk majoriteten i partiet inn for reformen, stikk i strid med kongsbonden Paturssons syn, og han tapte deretter formannsvervet i partiet til [[Edward Mitens]]. Patursson brøt da med Sjálvstýrisflokkurin og var partiuavhengig lagtingsmedlem frem til han sluttet seg til det borgerlige Vinnuflokkurin («Næringspartiet») i 1938.<ref name="SDE" /> Samme år begynte det å knake desto mer i sammenføyningene i Sjálvstýrisflokkurin, ett år etter at Patursson hadde ledet et bondetog, bestående av et hundretalls bønder og jordbrukere, mot Lagtinget og krevde jordbruksreformen reversert og Lagtinget oppløst.<ref name="DBL" /> Patursson fremsatte også de samme kravene overfor kongen og statsministeren i 1938 uten hell.

=== Språklig likestilling i 1938 ===
[[Den færøyske språkstriden]] dreide seg om det færøyske språkets stilling i det færøyske samfunnet i forhold til dansk. Med den nasjonale vekkelsen og de medfølgende nasjonalromantiske strømningene på 1800-tallet, inntok språket en større plass i folkets bevissthet. For Patursson, for som så mange andre færøyinger, var det en prinsippsak å kunne uttrykke seg selv på morsmålet. Dansk var imidlertid fortsatt det eneste språket i skoleverket, kirken og embedsverket. Opprettelsen av realskolen i Tórshavn i 1861, [[Færøernes seminarium]] i 1870 og [[folkeskole]]n i 1872 endret heller ikke dette bildet.

I 1908 nektet [[Jákup Dahl]] å undervise på dansk, og saken gikk til Undervisningsministeriet i København for deretter å bli sendt tilbake igjen til Lagtinget. Sambandsflokkurin mente at det var viktig å lære dansk og at det skulle være mer enn et fremmedspråk slik som [[engelsk]] og [[tysk]], og brukte mulighetene for studier i Danmark med gode danskkunnskaper som kronargument. Sjálvstýrisflokkurin pekte på at det i andre land var en selvfølgelighet at det ble undervist på morsmålet, slik som på Island. Diskusjonen førte til et kompromiss hvor færøysk ble undervisningsspråk for de minste barna og et hjelpemiddel for de eldre. Den 16. januar 1912 ble kompromisset gjort til lov. Den 13. desember 1938 ble lovbestemmelsen opphevet etter at færøysk hadde tatt mer og mer over for dansk som undervisningsspråk på alle alderstrinn. Sjálvstýrisflokkurin og Javnaðarflokkurins nyvunnede flertall på Lagtinget førte slik til at språkstriden ble avsluttet en gang for alle, og at Patursson og hans meningsfeller dermed hadde vunnet i en av sine fanesaker.

=== Fólkaflokkurins stiftelse ===
I 1939 gikk Vinnuflokkurin og utbrytere fra Sjálvstýrisflokkurin sammen om å danne det borgerlige og mer radikale selvstyrepartiet Fólkaflokkurin («Folkepartiet»). Den da 74 år gamle Jóannes Patursson ble valgt til partiformann, mens Vinnuflokkurins formann, [[Thorstein Petersen]], ble nestformann. Petersen overtok som partiformann da Patursson døde i 1946. Bakgrunnen for stiftelsen var splittelsene i Sjálvstýrisflokkurin i 1936 og 1938 og den verdensomfattende økonomiske krisen i 1930-årene som hverken Sambandsflokkurin eller Sjálvstýrisflokkurin syntes å kunne håndtere.<ref name="FF" />

Fólkaflokkurins program foran [[lagtingsvalget på Færøyene 1940|lagtingsvalget 1940]] ble derfor preget av større økonomisk uavhengighet og politisk selvstyre,<ref name="FF" /> og på sistnevnte punkt var partiet vesentlig mer radikalt enn Sjálvstýrisflokkurin. Fólkaflokkurin fikk ved valget 24,7 % oppslutning og 6 mandater, og ble nest største parti etter Sambandsflokkurin. Patursson fungerte som partiets parlamentariske leder frem til sin død.

=== Den andre verdenskrig ===
{{Se også|Færøyene under andre verdenskrig}}

[[Fil:Faroese delegation in Oslo.jpg|thumb|Færøysk delegasjon på gjennomreise i Oslo, ca. 1944. Fra venstre: Edward Mitens, [[Kristian Djurhuus]], Patursson, [[Peter Mohr Dam]] og [[Ole Frederik Joensen]]. {{Byline|Sverre Stove}}]]
[[Fil:Olavsskruðgongan 1945 (FHM-205747).jpg|thumb|Jóannes Patursson fremst i opptoget under [[Ólavsøka|Ólavsskruðgongan]] i 1945. Bak følger [[Thorstein Petersen]] og Kristian Djurhuus.]]

To britiske [[Jager|destroyere]] anløp Tórshavn den 12. april 1940 og krevde at Færøyene omgående forberedte seg på å motta britiske soldater. Storbritannia overtok de områdene hvor Danmark før hadde ytet støtte, og øyene ble dermed helt avhengige av Storbritannia, som forsynte øyene med de viktigste varene i bytte mot fisk. Den frivillige og fredelige besettelsen ble annonsert på forhånd på [[BBC]] av [[Winston Churchill]] den 11. april. I og med at Færøyene var avskåret fra Danmark, ble den politiske makten på øyene liggende hos Lagtinget og amtmann [[Carl Aage Hilbert]]. Hilbert styrte da i samråd med det lagtingsoppnevnte utvalget [[Landsnevndin]].

Det var Thorstein Petersen som inntok den ledende rollen i Fólkaflokkurin, mens Patursson fikk mer status som færøysk politikks «grand old man» og kom mer i bakgrunnen. Petersen mente at Færøyene burde benytte anledningen til å erklære seg selvstendige fra Danmark, men Storbritannia satte foten ned og avviste en endring i Færøyenes statsrettslige status så lenge øyene var okkupert av Storbritannia. Ved [[lagtingsvalget på Færøyene 1943|lagtingsvalget 1943]] fikk Fólkaflokkurin nesten rent flertall på Lagtinget med 12 av 25 mandater. Med Sjálvstýrisflokkurin ute av Lagtinget fikk derimot unionistene i Sambandsflokkurin og Javnaðarflokkurin flertall med ett mandats overvekt, men Thorstein Petersen lyktes i å bli valgt til [[liste over Færøyenes lagtingsformenn|lagtingsformann]]. Perioden frem til krigens slutt i 1945 ble derfor preget av den intense og fullt offentlige drakampen mellom Hilbert og Petersen.

Etter krigens slutt ble det sendt færøyske forhandlingsdelegasjoner til København for å forhandle om Færøyenes statsrettslige status. Dette resulterte i et forslag til en hjemmestyrelov, som innebar et indre selvstyre, som skulle stemmes over i en folkeavstemning. I forkant av avstemningen var det imidlertid Paturssons sønn, Erlendur Patursson, som var den førende selvstyreaktivisten. Paturssons partikollega, Thorstein Petersen, var forøvrig imot lovforslaget og oppfordret befolkningen til å unnlate å stemme idet han ønsket fullt selvstyre. Jóannes Patursson døde kort tid for folkeavstemningen, som gav et knapt selvstyreflertall, den 14. september og Petersens mislykkede selvstendighetserklæring den 18. september.