Redigerer Ivar Mortensson-Egnund (avsnitt)

=== Prest ===
Om Garborg påvirket Mortensson-Egnund i anarkistisk retning, smittet Garborgs fritenkerideer aldri over på ham. En skulle tro at med Mortensson-Egnunds livssyn ville de formelle kravene til en [[Den norske kirke|statskirkeprest]] være avskrekkende. Selv skriver han i 1909 at han ikke finner kirka så trang som før: ''«Kyrkje-taket hadde lyft seg»''.<ref>Refert i [[#klangen|Klaus Langen]] s. 162</ref> [[Candidatus theologiæ|Cand.theol.]] ble han allerede i 1883, men ikke før i januar 1909, 52 år gammel, reiste han til Kristiania for å ta [[practicum]], [[pedagogikk]] og [[homiletikk]]. 9. juli samme år ble han ordinert til prest i den norske kirke. Allerede 25. juni hadde han fått stillingen som [[stiftskapellan]] i [[Hamar]] [[stift]]. Etter noen korte perioder som [[sogneprest]] var han i perioden 1910–1914 sokneprest i [[Fyresdal]], deretter noen sommermåneder i 1914 stiftskapellan med ansvar for nynorskgudstenester i Kristiania, og endelig sokneprest i [[Løten]] fra september 1914 til han søkte avskjed i 1919.<ref>[[#klangen|Klaus Langen]] s. 163f</ref>

Mortensson-Egnund var en utradisjonell prest. Han er sannsynligvis den eneste som har forkynt antroposofiske tanker fra prekestolen i en norsk kirke.<ref name="libra_2" /> I Løten holdt han en minneverdig avskjedspreken hvor han hevdet at det han hadde ment var å tale Guds visdom, det vil si [[teosofi]]. Materialismen så han på som en svøpe som hadde for stor makt på Hedmarken, og noe av skylden la han på alkoholen. Et par mannsalderes avholdenhet fra alkohol mente han var en nøkkel til et rikere åndsliv på Løten. Prekenen ble senere utgitt under tittelen ''Siste ordet åt Hedmarkingen''.<ref name="hedmark" />