Redigerer Israel (avsnitt)

=== Sionisme og det britiske mandatet ===
{{Utdypende|Palestinamandatet|seogså=Midtøsten-konflikten}}
Jøder som bodde i [[Den jødiske diaspora|diasporaen]] hadde en sterk lengsel etter å returnere til Sion og [[Israels land|Israels lovede land]].<ref>Rosenzweig s.1. «Zionism, the urge of the Jewish people to return to Palestine, is almost as ancient as the Jewish diaspora itself. Some Talmudic statements … Almost a millennium later, the poet and philosopher Yehuda Halevi … In the 19th century …»</ref> Håpet og lengselen kom tydelig frem i [[Bibelen]]<ref>«… For Herrens lov skal gå ut fra Sion, Herrens ord fra Jerusalem.», [[Jesaja]] 2,3</ref> og er et sentralt tema i [[Siddur|den jødiske bønneboken]]. Fra begynnelsen av det tolvte århundre begynte en liten, men stabil strøm av jøder å forlate Europa for å bosette seg i Det hellige landet. Innvandringen økte etter at jødene ble utvist fra [[Spania]] i 1492.<ref>Gilbert 2005 s. 2. «Jews sought a new homeland here after their expulsions from Spain (1492) …»</ref> I løpet av det 16. århundre slo store samfunn rot i [[de fire hellige byene]], og i andre halvdel av det 18. århundre bosatte hele [[Hasidisme|hasidiske]] samfunn fra Øst-Europa seg i Det hellige landet.<ref>Ausubel 1964 s. 142–4</ref>

[[Fil:Herzl-balcony.jpg|miniatyr|[[Theodor Herzl]] var en pioner i arbeidet for å få etablert en jødisk stat.]]
Den første store bølgen av [[aliyah|moderne immigrasjon]], kjent som [[første aliyah]] (hebraisk: {{Hebraisk|עלייה}}), begynte i 1881, da jødene flyktet fra [[pogrom]]er i [[Øst-Europa]].<ref name="aliyot"/> Sionistbevegelsen eksisterte i teorien, men [[Theodor Herzl]] har i ettertid blitt kreditert som grunnlegger av den politiske [[sionisme]]n,<ref>Kornberg 1993 «How did Theodor Herzl, an assimilated German nationalist in the 1880s, suddenly in the 1890s become the founder of Zionism?»</ref> en bevegelse som forsøkte å etablere en jødisk stat i [[Israels land]] ved å løfte [[jødespørsmålet]] til et internasjonalt nivå.<ref>Herzl 1946 s. 11</ref> I 1896 publiserte Herzl ''[[Der Judenstaat]]'' (''Den jødiske staten''), og fremsatte sin visjon om en kommende stat. Det påfølgende året ledet han den første sionistkongressen.<ref>{{Kilde www
 |url         = http://www.jewishagency.org/JewishAgency/English/Jewish+Education/Compelling+Content/Eye+on+Israel/120/Chapter+One+The+Heralders+of+Zionism.htm
 |utgiver     = Jewish Agency for Israel
 |tittel      = Chapter One: The Heralders of Zionism
 |besøksdato = 2007-07-12
 |språk      = engelsk
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20070620133252/http://www.jewishagency.org/JewishAgency/English/Jewish+Education/Compelling+Content/Eye+on+Israel/120/Chapter+One+The+Heralders+of+Zionism.htm
 |arkivdato   = 2007-06-20
}}</ref>

[[Andre aliyah|Den andre aliyah]] (1904&ndash;1914) begynte etter [[Kishinev-pogromen]]. Omtrent 40&nbsp;000 jøder bosatte seg i Palestina.<ref name="aliyot" /> Både den første og den andre bølgen av innvandrere var hovedsakelig [[Ortodoks jødedom|ortodokse jøder]],<ref>Stein 2003 s. 88. «As with the First Aliyah, most Second Aliyah migrants were non-Zionist orthodox Jews …»</ref> mens de under den andre aliyah også inkluderte sosialistpionerene som etablerte [[Kibbutz]]-bevegelsen.<ref>Romano 2003 s. 30</ref> I 1917, under [[første verdenskrig]] utstedte [[Liste over Storbritannias utenriksministre|Storbritannias utenriksminister]] [[Arthur Balfour]] det som ble kjent som [[Balfourerklæringen i 1917|Balfourerklæringen]], som «… ser med velvilje på etableringen i Palestina av et nasjonalhjem for det jødiske folket, …»<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.yale.edu/lawweb/avalon/mideast/balfour.htm 
 |utgiver=Yale University 
 |besøksdato=2007-07-12 
 |dato=2. november 1917 
 |verk=The Avalon Project at Yale Law School 
 |tittel=Balfour Declaration 1917 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070704103803/http://www.yale.edu/lawweb/avalon/mideast/balfour.htm 
 |arkivdato=2007-07-04 
}}</ref> Den jødiske legionen, en gruppe bataljoner som i hovedsak var dannet av frivillige sionister, assisterte under den britiske erobringen av det som senere ble Israel. Arabisk motstand mot planen førte til [[Palestinaopprøret (1920)|Palestinaopprøret i 1920]] og til dannelsen av den jødiske forsvarsorganisasjonen, kjent som [[Haganah]], hvorfra [[Irgun]] og [[Stern-gjengen]] sprang ut.<ref>Scharfstein 1996 s. 269. «During the First and Second Aliyot, there were many Arab attacks against Jewish settlements … In 1920, Hashomer was disbanded and [[Haganah]] («The Defense») was established.»</ref> I 1922 innvilget [[Folkeforbundet]] [[Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland|Storbritannia]] [[Palestinamandatet]]. Dette ble begrunnet med ønsket om å «plassere landet i en slik politisk, administrativ og økonomisk tilstand at det vil sikre etableringen av det jødiske nasjonalhjem».<ref>{{Kilde www 
| url=http://www.fordham.edu/halsall/mod/1922mandate.html 
| utgiver=Fordham University 
| tittel=League of Nations: The Mandate for Palestine, July 24, 1922 
| verk=Modern History Sourcebook 
| dato=24. juli 1922 
| besøksdato=2007-08-27 
| arkiv-dato=2011-08-04 
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110804221156/http://www.fordham.edu/halsall/mod/1922mandate.html 
| url-status=yes 
}}</ref>

Den jødiske innvandringen fortsatte med den [[tredje aliyah|tredje]] (1919&ndash;1923) og [[fjerde aliyah]] (1924&ndash;1929), som tilsammen førte 100&nbsp;000 jøder til Palestina.<ref name="aliyot" /> I kjølvannet av [[Jaffa-opptøyene]], i mandatets tidlige dager, forbød britene jødisk innvandring, og territoriet som ble igjen til en jødisk stat ble plassert i [[Transjordan]].<ref>Liebreich 2005 s. 34</ref> Nazismens oppblomstring på 1930-tallet førte til den [[femte aliyah]], med en tilstrømning på en kvart million jøder. Tilstrømningen resulterte i det arabiske opprøret i 1936&ndash;1939, og førte til at britene forsøkte å begrense immigrasjonen med [[Hvitboka av 1939]]. Ettersom mange land over hele verden avviste jødiske flyktninger som flyktet fra [[holocaust]],<ref>{{Kilde www
| url=http://www.vtnea.org/holo-7.htm
| tittel=Holocaust and Resistance
| utgiver=Vermont-NEA
| besøksdato=20. september 2008
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20070815171631/http://www.vtnea.org/holo-7.htm
| arkivdato=2007-08-15
}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://assets.cambridge.org/97805217/73089/excerpt/9780521773089_excerpt.pdf
| tittel=Roots of Hate: Anti-Semitism in Europe before the Holocaust
| utgiver=Cambridge University Press
| besøksdato=20. september 2008}}</ref> ble en hemmelig bevegelse, nå kjent som Aliyah Bet, organisert for å bringe jøder til Palestina<ref name="aliyot" />. Ved slutten av [[andre verdenskrig]] stod jødene for 33&nbsp;% av Palestinas befolkning, elleve prosent høyere enn i 1922.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.mideastweb.org/palpop.htm 
| tittel=Befolkningen i Palestina til 1948 
| besøksdato=2007-07-12 
| utgiver=MidEastWeb
| språk=engelsk}}</ref>
<ref>{{Kilde www 
| url=http://www.israelipalestinianprocon.org/populationpalestine.html 
| utgiver=Israeli - Palestinian ProCon.org 
| besøksdato=2007-07-12 
| tittel=Befolkningsstatistikk 
| språk=engelsk 
| arkiv-dato=2005-07-22 
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20050722030415/http://www.israelipalestinianprocon.org/populationpalestine.html 
| url-status=yes 
}}</ref>