Redigerer Irak-krigen (avsnitt)

== Okkupasjon ==
[[Fil:Saddamcapture.jpg|right|thumb|Saddam Hussein, avbildet etter at han ble fanget av amerikanske styrker [[13. desember]] 2003]]
Rivingen av Saddam-statuen symboliserte slutten på 30 års regime, men symboliserte også sammenbruddet i landets administrasjon og ordensmyndigheter. Okkupasjonsmakten hadde ikke tilstrekkelig med styrker til å holde orden, og ønsket heller ikke å benytte Iraks tidligere politi- og militære. I [[anarki]]et som oppstod startet omfattende plyndringer, ødeleggelser og uroligheter. Mest  kjent kjent er plyndringen av nasjonalmuseet, men sykehus og andre viktige offentlige bygninger ble også rammet.

Utover sommeren begynte de første tegn til væpnet motstand mot okkupasjonen, først og fremst fra den sunniarabiske minoriteten; tidligere baathister,   militære og etterretningsfolk. Seinere kom andre grupper til, blant annet sjia- og sunni-muslimske [[milits]]grupper og [[Al-Qaida]]-tilhengere med erfaring fra [[Afghanistan]].

I [[Iraks sentralbank]] ble nesten $1 milliard amerikanske dollar stjålet den 18. mars 2003, bare timer etter at USA begynte bombing av Bagdad. Dette er regnet for det største bankranet i historien.<ref>[http://www.cnn.com/2003/WORLD/meast/05/06/sprj.nilaw.bank/ CNN]</ref>

=== Amerikansk styre ===
På forhånd hadde amerikanerne samlet sammen eksil-irakere og andre til å administrere Irak, [[21. april]] ankom medlemmene i ''Coalition Provisional Authority'' (CPA) Bagdad sammen med Jay Garner, en tidligere general som skulle være leder for den nye administrasjonen. Garner gjorde en så dårlig jobb at han ble erstattet med [[Paul Bremer]] den [[11. mai]]. Bremers administrasjon begynte umiddelbart å si opp flere titusener offentlig ansatte som hadde hatt forbindelse med Baathpartiet, det vil si nesten hele administrasjonen av det irakiske samfunnet, inkludert 15&nbsp;000 lærere og ledere i helsevesenet. Det samme gjaldt ansatte i militæret og politiet. Resultatet av denne de-baathifiseringen var sammenbrudd i store deler av det irakiske samfunnsmaskineriet, som åpnet opp for det kaos og [[anarki]] som skulle komme.

CPA fikk ansvaret med å forvalte det ''Irakiske utviklingsfondet'', som var irakiske midler fra [[Olje for mat]] programmet og utenlandske kontoer. Disse midlene som var over 23 milliarder dollar skulle brukes til gjenoppbygging av Irak, men det har vist seg at en stor del av disse midlene forsvant på grunn av korrupsjon, bedrag og udugelighet.<ref name="missingBillions">{{Kilde www
| utgiver= BBC
| forfatter=
| utgivelsesdato=9. november 2006
| tittel= Baghdad's 'missing' billions
| url= http://news.bbc.co.uk/1/hi/business/6129612.stm
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref>

USAs opprinnelige plan var å gi makten til eksil-irakere som skulle få oppdraget med å utforme Iraks nye konstitusjon eller grunnlov. Denne planen ble oppgitt, og det ble i stedet dannet  et nytt organ, ''Det irakiske styringsråd'' den [[22. juli]], som bestod av irakere håndplukket av den amerikanske administrasjonen. De var heller ikke istand til å lage noen grunnlov, og Bremer ønsket nå å lage et ''grunnlovsstyre'', håndplukket blant elitene rundt om i landet. Dette forsøket ble stoppet i styringsrådet av sjialederen [[Ali al-Sistani]], som ønsket [[demokrati]]ske valg. Sistani fikk sjiaene, som ellers hadde vært passive, ut i gatene som en advarsel om at alt annet enn demokrati ville være illegitimt for majoriteten i landet. Presset førte til at administrasjonen måtte gå med på valg i januar 2005, og selv da prøvde president Bush å utsette valget.<ref>{{Kilde www
| utgiver= Time
| forfatter= 
| utgivelsesdato= 31. januar 2005
| tittel= Making Sense of Iraq's Vote
| url= http://www.time.com/time/world/article/0,8599,1022720,00.html
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar= 
| arkiv-dato= 2006-06-25
| arkiv-url= https://web.archive.org/web/20060625025356/http://www.time.com/time/world/article/0,8599,1022720,00.html
| url-status=død
}}</ref>

=== Irakisk motstand ===
[[Fil:Iraq_carbomb.jpg|thumb|Opprørerne brukte ofte bilbomber{{Byline|Daniel Lucas / US Army}}]]
Den første tiden etter invasjonen var preget mer av kaos og kriminalitet enn motstand. Etter hvert ble det demonstrasjoner som ble slått ned av de amerikanske styrkene. Da de-baathifiseringen ble gjennomført ble det advart mot at det ville føre til økt motstand, særlig fra tidligere politi og militære.<ref>{{Kilde www
| utgiver= The Christian Science Monitor
| forfatter=
| utgivelsesdato=5. juni 2003
| tittel= Jobless Iraqi soldiers issue threats
| url= http://www.csmonitor.com/2003/0605/p06s01-woiq.html
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref> I juni 2003 økte den væpnede motstanden mot koalisjonsstyrkene, særlig i sunniområdene vest for Bagdad.<ref>{{Kilde www
| utgiver= The Guardian
| forfatter=
| utgivelsesdato=13. juni 2003
| tittel= Resistance to occupation is growing
| url= http://www.guardian.co.uk/comment/story/0,,976486,00.html
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref> De væpnede sunnigruppene tok i bruk bilbomber og selvmordsbombere og deres aksjoner rammet langt flere irakere enn okkupanter. Motstanden hindret effektivt gjenoppbygging av infrastruktur som elektristet, vannforsyning og kloakk. Ved systmatiske   angrep på politirekrutter  skapte den dessuten en generell lovløshet som banet veien for omfattende kriminalitet, herunder kidnapping, voldtekter og plyndring.

I august 2003 ble FNs hovedkontor for gjenoppbygging av Irak sprengt i lufta av en selvmordsbomber. Minst 22 personer ble drept, heriblant [[FNs høykommissær for menneskerettigheter]] [[Sérgio Vieira de Mello]]. FN og mange humanitære organisasjoner trakk seg deretter ut av Irak, andre beholdt bare sin representasjon i Kurdistan.

Sjiamuslimer organiserte store demonstrasjoner mot okkupasjonen under ledelse av [[Muqtada al-Sadr]], som var i gang med å bygge opp sin milits, Mahdi-hæreni direkte konflikt med det mere moderate sjiapartiet SCIRI.<ref>{{Kilde www
| utgiver= The Guardian
| forfatter=
| utgivelsesdato=31. juli 2003
| tittel= Anti-US cleric rallies recruits for Islamic army
| url= http://www.guardian.co.uk/Iraq/Story/0,,1009240,00.html
| besøksdato= 10. februar 2007
| kommentar=
}}</ref>
Situasjonen ble likevel dempet av at sjiamuslimenes øverste religiøse leder, Storayatollah [[Sayyid Ali Husaini al-Sistani]] oppfordret til ro.