Redigerer Ionekilde (avsnitt)

== Gass-utladnings ionekilder ==
[[Fil:NASA NEXT Ion thruster.712983main NEXT LDT Thrusterhi-res full.jpg|miniatyr|[[NASA]]s NEXT (ion thruster) [[Romskip|romfartøy]] fremdriftssystem]]
Disse ionekildene bruker en plasmakilde eller elektrisk utladning for å skape ioner.

=== Induktivt koblet plasma ===
Ioner kan opprettes i et [[induktivt koblet plasma]], som er en plasmakilde der energien tilføres av elektrisk strøm som produseres ved [[elektromagnetisk induksjon]], det vil si ved tidsvarierende magnetfelt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Inductively Coupled Plasmas in Analytical Atomic Spectrometry|etternavn=A. Montaser og D. W. Golightly|utgiver=VCH Publishers, Inc|år=1992|utgivelsessted=New York}}</ref>

=== Mikrobølge-indusert plasma ===
[[Mikrobølge]] indusert [[Plasma (fysikk)|plasma]] ionekilder er i stand til spennende elektrodeløs gassutladning for å skape ioner for sporelement-massespektrometri.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=High-sensitivity microwave-induced plasma mass spectrometry for trace element analysis|publikasjon=Journal of Analytical Atomic Spectrometry|doi=10.1039/ja9940900745|url=http://xlink.rsc.org/?DOI=ja9940900745|dato=1994|fornavn=Yukio|etternavn=Okamoto|serie=7|språk=en|bind=9|sider=745|issn=0267-9477|besøksdato=2021-03-10}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Elemental analysis with a microwave-induced plasma/quadrupole mass spectrometer system|publikasjon=Analytical Chemistry|doi=10.1021/ac00224a011|url=https://pubs.acs.org/doi/abs/10.1021/ac00224a011|dato=1981-01-01|fornavn=D. J.|etternavn=Douglas|etternavn2=French|fornavn2=J. B.|serie=1|språk=en|bind=53|sider=37–41|issn=0003-2700|besøksdato=2021-03-10}}</ref> Mikrobølgeplasma er en type plasma som har høyfrekvent elektromagnetisk stråling i GHz-området. Hvis de brukes i overflatebølge-vedvarende modus, er de spesielt godt egnet til å generere store arealplasmaer med høy plasmadensitet. Hvis de begge er i overflatebølge- og resonatormodus, kan de utvise en høy grad av romlig lokalisering. Dette gjør det mulig å romlig skille plasseringen av plasmagenerasjoner fra stedet for overflatebehandling. En slik separasjon (sammen med et passende gasstrømningsskjema) kan bidra til å redusere den negative effekten som partikler frigjort fra et bearbeidet substrat kan ha på plasmakjemi i gassfasen.

=== ECR-ionekilde ===
ECR-ionekilden benytter seg av elektronsyklotronresonansen for å ionisere et plasma. Mikrobølger injiseres i et volum med frekvensen som tilsvarer elektronsyklotronresonansen, definert av magnetfeltet som påføres et område inne i volumet. Volumet inneholder en lavtrykksgass.

=== Glødutladning ===
Ioner kan opprettes i en elektrisk glødeutladning. En glødeutladning er et plasma dannet av passering av elektrisk strøm gjennom en lavtrykksgass. Den opprettes ved å påføre en spenning mellom to metall[[elektrode]]r i et evakuert kammer som inneholder gass. Når spenningen overstiger en viss verdi, kalt slående spenning, danner gassen et plasma.

En duoplasmatron er en type glødeavgivelseskilde som består av en katode (varm katode eller kald katode) som produserer et plasma som brukes til å ionisere en gass.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Theoretical and experimental study of the duoplasmatron ion source|publikasjon=Nuclear Instruments and Methods|doi=10.1016/0029-554X(74)90821-0|url=https://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/0029554X74908210|dato=April 1974|fornavn=C.|etternavn=Lejeune|serie=3|språk=en|bind=116|sider=417–428|besøksdato=2021-03-10}}</ref> Duoplasmatrons kan produsere positive eller negative ioner.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Characteristics of a Low Energy Duoplasmatron Negative Ion Source|publikasjon=Review of Scientific Instruments|doi=10.1063/1.1720882|url=http://aip.scitation.org/doi/10.1063/1.1720882|dato=Juni 1967|fornavn=William|etternavn=Aberth|etternavn2=Peterson|fornavn2=James R.|serie=6|språk=en|bind=38|sider=745–748|issn=0034-6748|besøksdato=2021-03-10}}</ref> Duoplasmatrons brukes til sekundær ionemassespektrometri,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A high‐brightness duoplasmatron ion source for microprobe secondary‐ion mass spectrometry|publikasjon=Review of Scientific Instruments|doi=10.1063/1.1146038|url=http://aip.scitation.org/doi/10.1063/1.1146038|dato=Februar 1995|fornavn=C. D.|etternavn=Coath|etternavn2=Long|fornavn2=J. V. P.|serie=2|språk=en|bind=66|sider=1018–1023|issn=0034-6748|besøksdato=2021-03-10}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/841914445|tittel=Cluster secondary ion mass spectrometry : principles and applications|etternavn=Mahoney|fornavn=Christine M.|dato=2013|utgiver=Wiley|isbn=978-1-118-58933-5|utgivelsessted=Hoboken, New Jersey|side=65|oclc=841914445}}</ref> ionestråleetsing og høyenergifysikk.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/853622650|tittel=Charged particle beams|etternavn=Humphries|fornavn=Stanley, Jr.|dato=2013|utgiver=Dover Publications, Inc|isbn=978-0-486-31585-0|utgave=Dover ed|utgivelsessted=Mineola, New York|side=309|oclc=853622650}}</ref>

=== Flytende etterglød ===
I et flytende etterglød dannes ioner i en strøm av inert gass, typisk [[helium]] eller [[argon]].<ref>{{Kilde bok|url=https://pubs.acs.org/doi/book/10.1021/ba-1969-0080|tittel=Chemical Reactions in Electrical Discharges|dato=1969-06-01|utgiver=AMERICAN CHEMICAL SOCIETY|isbn=978-0-8412-0081-4|redaktør-etternavn=Blaustein|redaktør-fornavn=Bernard D.|serie=Advances in Chemistry|bind=80|utgivelsessted=WASHINGTON, D. C.|språk=en|doi=10.1021/ba-1969-0080.ch006}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=A Personal history of the early development of the flowing afterglow technique for ion-molecule reaction studies|publikasjon=Journal of the American Society for Mass Spectrometry|doi=10.1016/1044-0305(92)85024-E|url=https://pubs.acs.org/doi/10.1021/jasms.8b00274|dato=Juli 1992|fornavn=Eldon E.|etternavn=Ferguson|serie=5|språk=en|bind=3|sider=479–486|issn=1044-0305|besøksdato=2021-03-10}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Go with the flow: Fifty years of innovation and ion chemistry using the flowing afterglow|publikasjon=International Journal of Mass Spectrometry|doi=10.1016/j.ijms.2014.07.021|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1387380614002814|dato=2015-02-01|fornavn=Veronica M.|etternavn=Bierbaum|språk=en|bind=377|sider=456–466|issn=1387-3806|besøksdato=2021-03-10}}</ref> Reagenser tilsettes nedstrøms for å skape ioneprodukter og studere reaksjonshastigheter. Flytende etterglød massespektrometri brukes til sporgassanalyse<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Selected ion flow tube mass spectrometry (SIFT-MS) for on-line trace gas analysis|publikasjon=Mass Spectrometry Reviews|doi=10.1002/mas.20033|url=https://analyticalsciencejournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1002/mas.20033|dato=2005|fornavn=David|etternavn=Smith|etternavn2=Španěl|fornavn2=Patrik|serie=5|språk=en|bind=24|sider=661–700|issn=1098-2787|besøksdato=2021-03-10}}</ref> for organiske forbindelser.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Studies in search of selective detection of isomeric biogenic hexen-1-ols and hexanal by flowing afterglow tandem mass spectrometry using [H 3 O] + and [NO] + reagent ions: MS/MS studies for selective detection of hexen-1-ols and hexanal|publikasjon=Rapid Communications in Mass Spectrometry|doi=10.1002/rcm.6294|url=http://doi.wiley.com/10.1002/rcm.6294|dato=2012-08-30|fornavn=Frederik|etternavn=Dhooghe|etternavn2=Vansintjan|fornavn2=Robbe|etternavn3=Schoon|fornavn3=Niels|etternavn4=Amelynck|fornavn4=Crist|serie=16|språk=en|bind=26|sider=1868–1874|besøksdato=2021-03-10}}</ref>

=== Gnistionisering ===
{{Main|Gnistionisering}}Elektrisk gnistionisering brukes til å produsere gassfaseioner fra en fast prøve. Når det er integrert i et massespektrometer, blir hele instrumentet referert til som et gnistioniseringsmassespektrometer eller som et gnistkildemassespektrometer (SSMS).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Part I. Principles of spark source mass spectrometry (SSMS)|publikasjon=Fresenius' Zeitschrift für analytische Chemie|doi=10.1007/BF00488596|url=http://link.springer.com/10.1007/BF00488596|dato=Januar 1981|fornavn=H. E.|etternavn=Beske|etternavn2=Hurrle|fornavn2=A.|etternavn3=Jochum|fornavn3=K. P.|serie=4|språk=en|bind=309|sider=258–261|issn=0016-1152|besøksdato=2021-03-10}}</ref>

En lukket drivionskilde bruker et radielt magnetfelt i et ringformet hulrom for å begrense elektroner for ionisering av en gass. De brukes til ionimplantasjon og til romfremdrift (Hall-effekt-thrustere).