Redigerer India (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende|Indias historie}}
Det indiske subkontinentet, som i dag er delt mellom India, [[Pakistan]], [[Bangladesh]], [[Nepal]], [[Bhutan]] og [[Burma]], har en lang og rikholdig historie som begynner med steinhulene og veggmaleriene fra steinalderkulturen i [[Bhimbetka]] i [[Madhya Pradesh]] for mer enn {{Nowrap|9 000 år}} siden og utviklet seg til sivilisasjonen i [[Indusdalen]] (oppdaget i [[1920]]) mellom [[2600 f.Kr.]] og [[1900|1900 f.Kr.]] Dalen, og elva ([[Indus]]) som renner der, var trolig opphav til navnet på subkontinentet.

[[Arisk]]e stammer invaderte antakelig subkontinentet for omkring {{Nowrap|3 500 år}} siden. I samspillet mellom arierne og subkontinentets tidligere kulturer oppsto den vediske sivilisasjonen som dominerte Sør-Asia i flere tusen år. Indiske handelsmenn og sjøfarere førte kulturen videre blant annet til Indokina og dagens Indonesia.

På 300-tallet f.Kr. ble det meste av Sørasia samlet i Maurya-imperiet under ledelse av [[Chandragupta Maurya]]. Riket blomstret under [[Ashoka den store]] som gjorde buddhismen til statsreligion. Fra 300 e.Kr. har vi det som anses for å være det klassiske Indias storhetstid under [[Gupta-dynastiet]]. 
{|align="right" cellpadding="10" style="background-color:#FFFFCC; width:30%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 92%; float: right; margin: 0em 1em 1em 1.5em;"
|<center>'''<big>Tidslinje</big>'''</center>
* 2600 f.Kr.–1900 f.Kr. [[Induskulturen]] 
* 1900 f.Kr.–1300 f.Kr. Sen harappansk (Gravsted H); Okerfarget keramikk
* 1300-600 f.Kr. Indo-Gangesisk tradisjon
* 600 f.Kr.–320 f.Kr. mahajanapada, buddhismen, jainismen, Alexander invasjon av India (326 f.Kr.),
* 320-185 f.Kr. Mauryariket
* 320–550 [[Gupta]]dynastiet
* 1206–1520 [[Delhisultaniet]]
* 1526–1707 [[Mogulriket]] 
* 1680–1818 [[Marathariket]]
* 1763–1857 [[Det britiske ostindiske kompani]]
* 1857–1947 [[Det britiske imperiet]]
* 1947–Det moderne India
*
|}
[[Fil:Nehru gandhi.jpg|thumb|[[Jawaharlal Nehru]] og [[Mahatma Gandhi]] var de to mest sentrale personene i Indias kamp for uavhengighet fra Storbritannia.]]
I det sørlige India fant vi på denne tid store riker under ledelse av Chalukyaene og Cholaene, samt [[Vijayanagar]]-riket. Vitenskap, kunst astronomi og filosofi blomstret under opplyste herskere. Den religiøse filosofen [[Shankara]] revitaliserte hinduismen og buddhismen ble etterhvert fortrengt fra størstedelen av subkontinentet.

Fra [[800-tallet]] kom flere bølger av muslimske erobrere fra [[Den arabiske verden]] til kongedømmene i den nordvestlige delen av subkontinentet. De ble på [[1100-tallet]] etterfulgt av [[mongolene]] som opprette Delhisultanatet og skapte en rik symbiose av muslimsk og hinduisk kultur og sivilisasjon i Nordindia.

På [[1400-tallet]] kom de første [[Europa|europeerne]], og på [[1500-tallet]] hadde [[Portugal|portugiserne]] fått stor innflytelse på handelen. I [[1687]] opprettet [[Det britiske ostindiske kompani]] en base i [[Bombay]], og konkurrerte gradvis ut andre [[europeere]]. Uavhengige stater på det indiske subkontinentet ble gradvis erobret og omgjort til provinser i [[Britisk India]], for eksempel [[Bengal]] og [[Punjab]]. Men noen av disse opprinnelige statene beholdt sin uavhengighet, for eksempel [[Hyderabad]] og [[Kashmir]].

Den britiske dominansen tok blant annet over tekstilindustrien i Bengal og Gujarat. Den ble sett på som en trussel mot veveriene i [[England]]. På [[1900-tallet]] vokste imidlertid motstanden mot den britiske kolonimakten, noe som førte [[Mahatma Gandhi]] ([[1869]]–[[1948]]) og [[Jawaharlal Nehru]] ([[1889]]–[[1964]]) med i bildet. De sto for en [[ikkevold|ikke-voldelig]] motstandslinje, der sivil ulydighet var deres fremste våpen i kampen.

Landet fikk sin uavhengighet den [[15. august]] [[1947]] og er i dag en [[demokrati]]sk og [[sekulær]] [[republikk]]. Den [[26. januar]] [[1950]] fikk India en parlamentarisk styreform som er basert på en alminnelig valgrett for alle som er over 18 år. Fyrstestater som hadde muslimsk majoritet (bortsett fra [[Kashmir]] og [[Hyderabad]]) ble imidlertid innlemmet i det muslimske hjemlandet [[Pakistan]] (i dag Pakistan og Bangladesh). Stater som hadde beholdt sin uavhengighet fra [[Britisk India]] ble innlemmet, både frivillig og ufrivillig, i India og [[Pakistan]].

India har et flerpartisystem. [[Kongresspartiet]] (sentrum-venstre) som hadde ledet frigjøringskampen var lenge det dominerende politiske partiet, først under Jawaharlal Nehru, så under hans datter [[Indira Gandhi]], og siden under hennes sønn [[Rajiv Gandhi]]. I 2014 fikk det [[Hindutva|hindunasjonalistiske]] partiet [[Bharatiya Janata Party]] rent flertall i antall seter i [[Lok Sabha]], og [[Narendra Modi]] ble statsminister.