Redigerer Hurumlandet (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Gravminner Asker.png|miniatyr|Kart over registrerte gravminner i Asker kommune, som tydelig viser den gamle landbruksbygda i sørøst, fra [[Sandungen (Asker)|Sandungen]] og sørover]]

=== Steinalderen ===
Ved slutten av siste istid ble den søndre delen av Hurumlandet isfritt. Flere [[Morene|moreneavsetninger]] fra ulike tidspunkt krysser over halvøya, og viser hvor brefronten hadde lengre perioder med stillstand. 

Eldst er ei moreneavsetning som krysser fra Drammensfjordens munning østover mot Tofte. Denne morenen er ikke datert, men må være yngre enn den store [[Raet|Ra-morenen]] som krysser over Oslofjorden mellom Horten og Jeløya, som er datert til rundt 10 650–10 350 f.Kr.

Ei yngre, og mer utydelig moreneavsetning krysser fra nordenden av [[Knivsfjellet]] mot nordøst over mot Drøbaksundet. Denne kan trolig knyttes til Ås-morenene på østsida av Oslofjorden, som er datert til rundt 9800–9650 f.Kr.

Den største moreneavsetninga over Hurumlandet er imidlertid den store morenen mellom Svelviksundet i Drammensfjorden og Drøbaksundet i Oslofjorden. Tidligere trodde man at dette stadiet i isavsmeltinga var noe eldre, men nye dateringer daterer dette såkalte [[Ås-Ski-trinnet|Ski-trinnet]] til rundt 9650–9500 f.Kr. Havet stod da helt inntil brefronten, og morenen er bygd opp av løsmasser fra breelver som strømma fram under isbreen. Morenen er derfor i sin helhet avsatt under vann. Størrelsen på moreneavsetninga tyder på at innlandsisen hadde en lengre periode med stillstand her.

I løpet av de neste 500 åra trakk isen seg videre nordover, og resten av Hurumlandet kom til syne. Den neste større moreneavsetninga som viser hvor isen lå stille i en lengre periode kalles [[Akertrinnet|Aker-trinnet]], og kan blant annet følges fra Egge i Lier, gjennom Asker og Bærum til Oslo. Dette trinnet er datert til rundt 9000–8900 f.Kr. Marin grense på Hurumlandet er rundt 200 meter over havet.<ref>Mangerud, J., Gyllencreutz, R., Lohne, Ø., & Svendsen, J. I. (2011). Glacial history of Norway. In ''Developments in Quaternary Sciences'' (Vol. 15, pp. 279–298). Elsevier.</ref>

De første menneskene kom til Oslofjordsområdet rundt 9500 f.Kr. De eldste spor etter mennesker på Hurumlandet er funn av flintgjenstander ved Nåbyvann i Hurum, ca. 163 moh. Tallrike lokaliteter fra eldre steinalder er funnet rundt hele kysten av halvøya. I seinmesolitikum var Hurumlandet en del av den klassiske [[nøstvetkulturen]]s kjerneområde.

Også fra yngre steinalder er det mange funn fra Hurumlandet. Blant de viktigste funnene er dyssegraver av [[traktbegerkulturen]]s type ved Rødtangen i Hurum, og to [[hellekiste]]r fra seinneolitikum ved Verket.<ref>Norgeshistorie.no, Lene Melheim, «Knoklene forteller». Hentet 22. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/bronsealder/mennesker/0304-knoklene-forteller.html.</ref>

=== Bronsealderen ===
I bronsealderen var Hurumlandet en del av den nordiske bronsealderkulturens område. Samtlige fem funn av bronsegjenstander fra perioden på halvøya er gjort i Hurum, og det er ved sørspissen av Hurumlandet den største konsentrasjonen av gravrøyser fra bronsealderen også finnes. Bosetningsspor fra bronsealderen er funnet ved Hov på Hurum.

=== Jernalderen ===
Fra den [[Jernalderen i Norge|eldre jernalderen]] er det få og spredte funn fra Hurumlandet. To lokale maktsentre kan muligens identifiseres ut fra gjenstandsfunn og forekomst av store [[gravhaug]]er: ett rundt gården Hov i Hurum, og ett rundt gårdene Huseby og Villingstad i Røyken. Ved Hov har kontrollen med ferdselen gjennom [[Svelvikstrømmen]] trolig vært av stor betydning. Huseby og Villingstad ligger sentralt plassert i Røykens jordbrukslandskap, og er nærmeste nabo til halvøyas eneste kjente [[bygdeborg]] på Tjuvkollen.

Den viktigste kilden til kunnskap om den yngre jernalderen på Hurumlandet er gravhaugene og gravfunnene. Det virker som om de fleste navnegårder kjent fra historisk tid hadde egne gårdsgravfelt i denne perioden. Gravskikken var, i alle kjente tilfeller, en branngravsskikk. Få gravhauger på halvøya er arkeologisk undersøkte, og de fleste funna kom til [[Universitetets Oldsakssamling]] før 1940.

=== Middelalderen ===
I løpet av [[middelalderen]] ble Hurumlandet inndelt i to kirkesogn: Hurums sogn og Røykens sogn. Steinkirker ble bygd på Hov i Hurum og Solberg i Røyken i andre halvdel av 1100-tallet og/eller første halvdel av 1200-tallet. Begge kirker er nokså like av størrelse og form, men koret i [[Hurum kirke]] avsluttes av en [[Apside|apsis]], mens østveggen i [[Røyken kirke]]s kor er rett. Gjennom høymiddelalderen fram mot [[svartedauden]] fant det trolig sted en betydelig befolkningsvekst på Hurumlandet, noe som gjenspeiles i de mange rud-gårdene som ble rydda i utkanten av de beste jordbruksområdene. Foruten jordbruket, var saltkoking ei viktig tilleggsnæring.

Svartedauden i 1349/1350 ramma Hurumlandet hardt. Rundt 40 % av gårdsbruka på halvøya ble lagt øde. I seinmiddelalderen gikk gjenryddinga sakte. Først utpå midten av 1600-tallet var trolig folketallet oppe på samme nivå igjen som før pesten. På 1500-tallet begynte trelasteksporten fra Hurumlandet, etter at [[oppgangssag]]a ble tatt i bruk.

[[Bolt (adelsslekt)|Adelsfamilien Bolt]] etablerte seg på [[Tronstad Gård|Tronstad]] i Hurum på slutten av 1300-tallet. På 1580-tallet ble gården setegård for [[Huitfeldt|adelsfamilien Huitfeldt]], som samla seg et betydelig jordegods i Hurum, og i noe mindre grad i Røyken.

=== Tidlig nytid ===
Rundt midten av 1600-tallet ble folketallet på Hurumlandet trolig like høyt som det hadde vært før 1350, og fortsatte deretter å vokse jevnt. Jordbruket var hovednæringa for det store flertallet av befolkninga, og hele Hurumlandet hadde drøyt 220 gårdsbruk rundt 1650. Den viktigste binæringa var skogbruk, og enkelte bønder tjente store penger på eksport av trelast til Holland og Danmark, særlig i første halvdel av 1600-tallet. I løpet av 1600-tallet ble så godt som all eikeskogen på Hurumlandet hogd.

Holmsbu ved Drammensfjorden og Filtvet ved Oslofjorden utvikla seg til små tettsteder i løpet av 1700-tallet. Også Verket fikk en liten tettbebyggelse da [[Schimmelmanns glassverk]] ble anlagt her i 1779.

Under [[Napoleonskrigene]] ble det bygd befestninger både ved Svelviksundet og Drøbaksundet. Ingen av disse befestningene er bevart, men rester etter yngre befestninger finnes på Kinnartangen ved Drøbaksundet, og ved [[Svelvik befestninger]] fra 1890-tallet. Begge var underlagt [[Oscarsborg festning]].

=== Den industrielle revolusjon ===
Etter at glassverket på Verket ble nedlagt i 1832 drøyde det til 1870-tallet før det igjen ble anlagt noen form for industri på Hurumlandet. Jernbane ble bygd mellom Drammen og Asker i 1872, med stasjoner på Spikkestad og Røyken. I løpet av noen tiår ble det så anlagt ei rekke fabrikker: Sprengstoffabrikk på Sætre i 1875, sementfabrikk på Slemmestad i 1893, og cellulosefabrikker på Tofte og Sagene i 1897 og 1907. Ei rekke andre og mindre industriforetak ble også anlagt, blant annet marmorsliperi (Sagene), teglverk (Spikkestad og Elgeton), klesvarefabrikk (Åros) og steinbrudd (Hyggen).