Redigerer Hurum kirke (avsnitt)

== Inventar ==
=== Altertavler ===
Kirken har hatt flere altertavler opp gjennom tidene. Straks etter brannen i 1686 fikk kirken ei lita altertavle i gave av lensmann Iver Hvid på Strømsø. Den ble snart erstatta av ei praktfull ny og større tavle i 1697, skåret av båtbygger Stillef Tollefsen Auke i Strømmen, og forært av borger Christen Evensen Hannevig på Bragernes. Den ble tatt ned i 1849, og gitt til Norsk Folkemuseum i 1858. 

Mellom 1849 og 1885 hadde kirken, som i dag, bare et alterkors. I 1885 ble det satt opp et stort maleri av oppstandelsen, som utgjorde skilleveggen mellom kor og apsis. Ved restaureringa i 1952 ble det tatt ned, og opphengt i det nye gravkapellet fra 1938. Kirken fikk da det lille trekorset som i dag står på alteret, som er en kopi av et middelaldersk krusifiks fra Glemmen kirke.

=== Døpefont ===
Døpefonten er et bilthuggerarbeid fra de første tiåra av 1700-tallet, utforma som en barnefigur i lendeklede som bærer kummen over hodet. En døpefont ble gitt til kirken før 1708 av Bent Svendsen Selvik og hustru, men det er usikkert om dette er samme døpefont. Det er mulig at den stammer fra 1720-tallet, og er skåret av samme bilthugger som dåpstavla. Dåpsfatet ble gitt av sogneprest Christen Gregersens enke Anne Iversdatter i 1687, rett etter kirkebrannen. Dåpskanna ble gitt av Susanna Blom i 1726.

=== Dåptstavle ===
Dåpstavla ble gitt til kirken i 1726 av Bernt Thomassen Åsgård og kona hans Karen Abrahamsdatter Selvik. Øverst har den kong [[Frederik IV av Danmark og Norge|Fredrik IVs]] bekronte speilmonogram. Innskrifta lyder slik: «Gud Fader Søn og Aand i den Guds Navn vi døbes. Ved Jesu Kaarsens Blod Den Naade os tilkiøbes. Naar Vandet øses paa Strax Synden er forladt For Børnene, hvis Tro Der griber Jesum fat. af Velagte Man Berent Thomesen Aaskaar som Og Dydige Matrona Karen Abrahams Datter er Denne Givet og Opsat Aaret 1726».

=== Preikestolen ===
Etter brannen overtok kirken en gammel preikestol fra [[Ås kirke (Ås)|Ås kirke]] på Follo. Den ble snart erstatta av dagens preikestol, som ble gitt av Kirsten Røyem en gang i løpet av de første tiåra av 1700-tallet. Den er et praktstykke av barokk akantusdekor, som ble høyeste mote etter at [[Oslo domkirke]] fikk slik utsmykning i 1697. Preikestolen ble erstatta av en enklere stol i 1849, men restaurert og gjenoppsatt i 1909. Den mangla da himling, og denne er ny. Restaureringa er ikke helt korrekt utført. Blant annet er akantusrankene på portalen satt opp ned, englefigurene som i dag står mellom kor og apsis har trolig tilhørt himlingen, og fargene er ikke opprinnelige.

=== Alterkalk, alterbibel og lysestaker ===
Alterkalken med disk er utført av gullsmed Bagge Lauritzen på Strømsø i 1689. Han har trolig arbeida i Hans Nieman d.e. sitt verksted, og fra hans sønn, Hans Nieman d.y. sin hånd stammer en sognebudskalk, disk og oblateske. Bibelen på alteret er Christian IVs utgave fra 1633. På alteret står også tre par tinnlysestaker. Det midterste paret er fra seinmiddelalderen. Det største paret stammer fra 1700-tallet, og fra denne tida stammer også barokkstolen i koret. De minste lysestakene ble lagd i 1955.

=== Messehagler ===
Kirken har to staselige [[Messehagel|messehagler]]. Den eldste av rød fløyel med gullbroderier ble gitt av Kirsten Røyem en gang før 1750. Ved 300-årsmarkeringa for Iver Huitfeldts død i 2010 fikk kirken en hvit messehagel av familien Huitfeldt, utforma av [[Lise Skjåk Bræk]].
<gallery mode="slideshow">
NF.1906-2011.jpg|Altertavla fra 1697.{{Byline|Norsk Folkemuseum/Bjørg Disington}}
Hurum_kirke_-_Interiør.jpg|Interiøret i Hurum kirke.{{Byline|Hurum historielag}}
Huitfeldts gravkapell Folkebladet nr. 15 1891 Emil Dunker.tif|Det Huitfeldtske gravkapell. Xylografi av Emil Dunker i «Folkebladet» nr. 15, 1891.
Huitfeldtstøtta.jpg|Minnesmerke over [[Iver Huitfeldt]] utafor Hurum kirke (reist 1910).{{Byline|Hurum historielag}}
</gallery>