Redigerer
Humanisme
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Humanismen i Firenze === [[Fil:Lorenzo il magnifico.jpg|miniatyr|venstre|100px|[[Lorenzo de' Medici]].]] Blant mennesker i maktposisjoner var [[Coluccio Salutato]] († 1406), kansler i [[Firenze]], en av de første som sluttet seg til humanismen. Hans hovedbidrag var å fremme studiet av de gamle klassikeres forfatterstil ved brevskriving, og innhentet og fremmet studiet av bl.a. [[cicero]]nske episteltekster. Han forsvarte [[Francesco Petrarca|Petrarca]]s og andres interesse for klassikerne mot de anklager som til å begynne med kom om at dette ville fremme en beundring for hedenskapet. Inspirert av Coluccio ble det også et oppsving av studiet av klassisk gresk. Flere europeiske fyrster sluttet seg til bevegelsen utover i det 15. århundre. Humanismen var en kulturell bevegelse, som gjenoppvekket og raffinerte språk (i særdeleshet [[gresk språk|gammelgresk]]), vitenskap, [[filosofi]] og poesi fra klassisk tid. De tok i bruk termen [[humaniora]] som betegnelse på [[antikken]]s visdom, og så den mellomliggende perioden, [[middelalderen]], som mørk og barbarisk. [[Fil:Melozzo da Forlì 001.jpg|miniatyr|Pave [[Sixtus IV]] utnevner [[Bartolomeo Platina]] til prefekt for [[Vatikanbiblioteket]].]] Fyrstehusene støttet generøst opp under den nye bevegelsen. Under [[Medici]]ene ble [[Firenze]] dens viktigste arnested, særlig under [[Cosimo de' Medici|Cosimo]] (1429–1464) og [[Lorenzo de' Medici|Lorenzo ''il Magnifico'']] (1449–1492). Den fremstående statsmannen Mannetti var en fremstående kjenner av gresk og latin; [[Kamaldulenserne|kamaldulensermunken]] [[Ambrogio Traversari]] (1386–1439) var også en lærd mann med en storslagen samling av de greske forfattere, og den første vestlige munk i den moderne tid som lærte seg [[hebraisk]]. [[Nyplatonisme]]n fikk med humanismen igjen stor betydning, etter å ha blitt erstattet av [[Aristoteles|aristotelisk]] tankegang i det 12. århundre. Humanistene kom i konflikt med skolastikerne. Det var sentralt for humanistene at man måtte kunne drive fri forskning, uten å være bundet av [[teologi]]ske læresetninger. [[Fil:Homer.jpg|miniatyr|venstre|100px|[[Homer]].]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon