Redigerer Holocaust i Ungarn (avsnitt)

== Et selvstendig Ungarn 1938–1944 ==
[[Miklós Horthy]] ble landets [[riksforstander]] (fungerende statsoverhode) i det nominelle kongedømmet etter at han ledet nedkjempingen av kommunistene under [[Béla Kun]]. Horthy ble sittende som riksforstander fra 1920 til 1944 og førte en konservativ og autoritær politikk.<ref name=":0" />

Frem til og med 1944 var det vekslende statsministre og regjeringer under Horthy. Statsminister [[Pál Teleki]] tok i 1941 sitt eget liv da Ungarn ble trukket inn i krigen.{{sfn|Vagi|2013|p=xii}} Den nazivennlige [[László Bárdossy]] var statsminister et knapt år til mars 1942 da han ble erstattet av [[Miklós Kállay]]. Bárdossy fikk skylden for å ha trukket Ungarn inn i krigen mot Sovjetunionen og mot USA. Horthy og Kállay sto hverandre nære, begge var konservative og mislikte nazistene. Kállay arbeidet med Horthys velsignelse for å trekke Ungarn ut av alliansen med Hitler.<ref name="Cornelius">{{Kilde bok|tittel=Hungary in World War II: Caught in the Cauldron|etternavn=Cornelius|fornavn=Deborah S.|utgiver=Fordham University Press|år=2011|isbn=|utgivelsessted=New York|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Tabori, Paul | utgivelsesår = 1962 | tittel = Fra verdenskrig til rommets erobring: 20 år i ord og bilder | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Stabenfeldt | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101508123 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon | isbn = 8257300179 | isbn = 8257300306 | isbn = 8257300373 | isbn = 8257300381 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070806008 | side = }}</ref>

Ungarn var alliert med Tyskland og var ikke under direkte tysk kontroll. Det tyske regimet måtte derfor i utgangspunktet forhandle med regjeringen i et selvstendig land om gjennomføring av folkemordet. I likhet med Bulgaria og Romania beskyttet Ungarn sine egne borgere mot tyske krav om deportasjon.<ref name="Lutz" />

General [[József Heszlényi]] i Ungarns hær sendte tidlig i 1942 forespørsler til tyske tjenestemenn (blant annet general [[Alfred Jodl]]) om å deportere {{formatnum:100000}} eller opp til {{formatnum:300000}} jøder fra ungarsk-kontrollert område til Polen, [[Ukraina]] eller [[Transnistria-guvernementet|Transnistria]] (rumenske myndigheter hadde da [[Holocaust i Romania|fordrevet titusenvis av jøder]] til Transnistria). Saken ble lagt frem for Eichmann som avviste forslaget fordi det var ufullstendig; han ville vente til han kunne ta seg av alle jødene i Ungarn.<ref>Braham, Randolph (1961):''Eichmann And The Destruction Of Hungarian Jewry''. Twayne Publishers, New York.</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Distorting the Holocaust and Whitewashing History: Toward a Typology|publikasjon=Israel Journal of Foreign Affairs|doi=10.1080/23739770.2019.1638076|url=https://doi.org/10.1080/23739770.2019.1638076|dato=2019-01-02|fornavn=Robert|etternavn=Rozett|serie=1|bind=13|sider=23–36|issn=2373-9770|besøksdato=2021-05-24}}</ref><ref name="Levene, M. 2013">Levene, M. (2013). ''Annihilation: Volume II: The European Rimlands 1939-1953'' (Vol. 2). Oxford University Press.</ref> I 1942 trodde Himmler at deportasjonene fra Ungarn snart kunne settes i gang. Himmler tilbød utenriksminister Joachim von Ribbentrop en ekspert, [[Dieter Wisliceny]], til å administrere jødesaker ved ambassaden i Budapest. I første fase så de for seg at {{formatnum:100000}} jøder fra områdene annektert fra Slovakia og Romania skulle deporteres. I desember 1942 innså Himmler at det ungarske regimet ikke var interessert i å deportere sine jødiske borgere.<ref>Longerich, Peter (2011). ''Heinrich Himmler.'' Oxford: Oxford University Press.</ref>

Før tyskerne tok kontroll i 1944 var det en del jøder som flyktet til Ungarn fra tyskkontrollerte områder.<ref>{{Harvnb|Bierman|1981}} s.41-42</ref> På dette tidspunktet utgjorde de ungarske jødene den største gjenværende jødiske befolkningen i Europa.<ref name="Levy" />

Det første omfattende overgrepet på jøder i Ungarn fant sted i juli og august 1941. Den ungarske regjeringen unnlot å etterfølge tyske krav om å deportere sine jødiske borgere. Unntaket var {{formatnum:18000}}–{{formatnum:22000}} som ble deportert fra Karpato-Ruthenia til tyskkontrollert Galicia, fordi de angivelig ikke var ungarske statsborgere. Her ble de fleste myrdet sammen med lokale jøder.<ref name="Rozett 2013"/><ref name="Eisen" /><ref name="Erez" />

Ungarn deltok med styrker i angrepet på Sovjetunionen der brigader med jødiske ungdommer gjorde tvangsarbeidstjeneste i Ukraina.<ref name="Rozett 2013"/><ref name="Eisen" /><ref name="Erez" /> Ungarske myndigheter sendte 6200 jøder, konvertitter, [[jehovas vitner]] og [[adventister]] i 1943 på tvangsarbeid i kobbergruvene i Bor, Serbia. Den ungarske hæren overlot dem der til [[Organisation Todt]]. Over 3000 som sommeren 1944 fortsatt var på tvangsarbeid i gruvene unnslapp deportasjonene.{{Sfn|Megargee|2018|p=320}}

===Karpato-Ruthenia før 1944===
[[Fil:FriedrichJeckeln.jpg|miniatyr|SS-general [[Friedrich Jeckeln]] var ansvarlig for Kamenets-Podolsk-massakren og massakren i [[Babij Jar]]. Han ble i 1946 hengt foran flere tusen tilskuere i sentrum av Riga.]]

Karpato-Ruthenia ble okkupert i 1938–1939 og Horthy utpekte i 1940 Miklós Kozma, en politiker fra ytre høyre, til guvernør. Kozma var tilhenger av et etnisk ensrettet «Stor-Ungarn». Også før første verdenskrig drev ungarske myndigheter strenge tiltak for «madjarisering» av minoritetene (assimilering i majoritetskulturen), særlig i grenseområder som Karpato-Rutenia som på den tiden tilhørte Ungarn. I mellomkrigstiden ønsket mange politikere en etnisk homogenisering, og mot andre verdenskrig ble tanker om befolkningsutveksling vanlig. Henrik Werth, Ungarns forsvarssjef, gikk inn for å kaste ut slaviske minoriteter, etniske rumenere og sigøynere sammen med jødiske ungarere.<ref name="Segal" />

De ungarske styrkene som inntok Karpato-Ruthenia i 1938–1939 massakrerte et mindre antall rutenere, og trakasserte jødene i regionen. Et dekret den 23. mai 1941 bestemte at jøder i Karpato-Ukraina ikke kunne bli ungarske statsborgere, selv om de hadde vært statsborgere før fradelingen i 1918. Etter den tyske invasjonen av Sovjetunionen i juni 1941 hadde ungarske styrker en kort periode kontroll over det østlige [[Galicja]].<ref name="Segal" />

Miklos Kozma tok 10. juli initiativ til å fordrive jøder, ruteneere og sigøynere fra Karpato-Rutenia til Galicia. De ungarske tiltakene rettet seg mot personer påstått å være uten ungarsk statsborgerskap («statsløse flyktninger», «uønskede utlendinger», «fremmede»). De omfattende deportasjonene ble offisielt stanset 15. august 1941, hovedsakelig fordi de ikke ble godtatt av tyske offiserer i Galicia. De tyske okkupantene i Galicia hadde på denne tiden begynt å utrydde jødene i området og ønsket ikke at det skulle komme flere.<ref name="Segal" />

I alt ble {{formatnum:20000}}-{{formatnum:22000}} jøder deportert til Galicja sommeren 1941, de fleste av disse ble massakrert ved [[Kamenets-Podolsk]] av tyske styrker under Friedrich Jeckelns kommando og deres ukrainske medhjelpere. I alt ble {{formatnum:23600}} massakrert i løpet av to-tre dager rundt 27. august, blant de drepte var omkring 2000 jøder fra Romania og 5000 lokale jøder. Rundt 60 % av Kamenets-Podolsks innbyggere var før krigen jødiske. Friedrich Jeckelns stabskompani med bistand fra [[Ordnungspolizei]] bataljon 320 sto for de fleste drapene. På andre dag av Kamenets-Podolsk-massakren ble 11.000 henrettet og dumpet i et stort bombekrater som tjente som massegrav. Massakren var planlagt på et møte mellom tyske sivile og militære myndigheter 25. august og var den mest omfattende så langt i krigen. Et ukjent antall sigøynere ble deportert og drept. Ungarske myndigheter betraktet sigøynere og jøder som to sider av samme sak. Etter at tyske styrker stanset deportasjonene 15. august ble det ikke gjennomført noen større deportasjoner av etniske rutenere. Ifølge historikeren Raz Segal var ungarske ledere i Karpato-Rutenia frustrert over at den tyske okkupanten hindret videre deportasjoner.<ref name="Segal" /><ref name="Eisen" />

Massakren i Kamenets-Podolsk var på tiden et massedrap uten sidestykke.<ref>{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/geschichte/timothy-snyder-ueber-babi-jar-und-den-holocaust-interview-a-1113924.html|tittel=Timothy Snyder über Babi Jar: "Wir machen uns unschuldiger als wir sind" - DER SPIEGEL - Geschichte|besøksdato=2020-08-02|forfattere=|dato=29. september 2016|fornavn=|etternavn=Marc von Lüpke, Florian Harms|språk=de|verk=www.spiegel.de|forlag=|sitat=Als sich die Gelegenheit bot, deportierten die Ungarn diese Menschen Richtung Osten in die Sowjetunion, gerade als die Wehrmacht dort eintraf. Friedrich Jeckeln ließ diese Juden in Kamenez-Podolsk erschießen, zusammen mit Tausenden dort einheimischer Juden. Mehr als 23.600 Menschen wurden dort in drei Tagen getötet, ein bis dahin beispielloser Massenmord. Kiew, also Babi Jar, war ein besonderer Fall, weil dort demonstriert wurde, dass die gesamte jüdische Bevölkerung einer europäischen Metropole in nur zwei Tagen ausgelöscht werden konnte.}}</ref> Dette var første gang under Holocaust at mer enn 10.000 ble drept i en aksjon. Dette var første gang under Holocaust at jøder ble drept i et annet land etter deportasjon, men deportasjonen var ikke koordinert med eller godkjent av den tyske okkupasjonsmakten i Galicja. Ungarn brøt internasjonale regler ved å deportere flyktninger som var innvilget opphold og ungarske myndigheter deporterte egne borgere. Hendelsen var godt kjent internasjonalt blant annet ved at ungarske offiserer holdt USAs ambassade i landet løpende informert. Den amerikanske ambassadøren rapporterte 27. juli til Washington at blant de deporterte var det både ungarske borgere og flyktninger fra Vest-Europa.<ref name="Eisen" />