Redigerer Holocaust i Slovakia (avsnitt)

===Motstand og redningsforsøk===
[[File:Gisi Fleischmann.jpg|thumb|[[Gisi Fleischmann]] var en fremstående person i det jødiske miljøet. Hun forsøkte gjennom undergrunnsorganisasjonen «Arbeidsgruppen» (Pracovná Skupina) å redde jøder unna deportasjon til dødsleirene.<ref>Campion, J. (2000). ''In the Lion's Mouth: Gisi Fleischmann & the Jewish Fight for Survival.'' iUniverse.</ref> Hun ble arrestert og 17. oktober 1944 sendt med siste tog til Auschwitz der hun trolig ble drept ved ankomst. Fleischmann var blant de siste som ble drept i gasskammeret.<ref>Fatran, G. (1996). Die Deportation der Juden aus der Slowakei 1944–1945. ''Bohemia-Zeitschrift für Geschichte und Kultur der böhmischen Länder'', 37(1), 98-119.</ref><ref name="Yahil" />{{rp|523-524}}]]
I Slovakia vokste motstanden mot deportasjonene i 1942. Biskoper i den katolske kirke i landet og Vatikanet protesterte mot de antijødiske tiltakene, to lutherske biskoper protesterte offentlig i mai 1942. Flere regjeringsmedlemmer og presidenten i parlamentet var motstandere av deportasjonene. De gikk rykter om at jødene ikke kom levende fra deportasjonen blant annet fra øyenvitner som hadde rømt fra leirene i Polen og kom tilbake til Slovakia.<ref name="Kirschbaum" /><ref name="Yahil" />{{rp|401}} 

Presset fra Vatikanet var trolig medvirkende til at regjeringen stanset deportasjonene i oktober 1942.<ref name="Kirschbaum" /><ref name="Yahil" />{{rp|401}} Paven sendte flere brev i sterke ordelag til Tiso der han ble advart om de alvorlige konsekvensene av dette «inhumane» tiltaket for statens fremtid. Bortsett fra biskopene og enkelte prester, støttet de katolske prestene deportasjonene.<ref name="Wyman" /> 

Den lutherske kirken var mer negativ til regimet og uttrykte i større grad enn den katolske sympati for jødenes situasjon. De lutherske biskopene fordømte 20. mai 1942 overgrepene i forbindelse med deportasjonene og krevde respekt for familieliv og menneskelig verdighet også for jødene.<ref name="Wyman" /> Ifølge den amerikanske historikeren [[ Walter Laqueur]] var Vatikanets innblanding mislykket.<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1979)]] s. 210.</ref> [[Paven]]s utsending til Slovakia, [[nuntius]] [[Giuseppe Burzio]], telegraferte 9. mars 1942 (før deportasjonene) til Vatikanet: «Deportasjon av {{formatnum:80000}} personer til Polen på tyskernes nåde betyr å dømme en stor del til sikker død.»<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1979)]] s. 159.</ref> [[Slaget om Stalingrad|Det tyske nederlaget ved Stalingrad]] og de sovjetiske styrkenes fremrykking vestover medvirket trolig også til motstanden mot deportasjonene.<ref name="Longerich2010" /> 

Tiso reddet trolig en del jøder ved å gripe inn og frita enkeltpersoner og deres familie fra deportasjon.<ref name="Ward" /> Organisasjonen «Arbeidsgruppen» (slovakisk: ''Pracovná Skupina'') med de jødiske aktivistene [[Gisi Fleischmann]] og [[Michael Dov Weissmandl]] i spissen forsøkte å redde jøder fra deportasjon, ved forhandlinger og bestikkelser.<ref name=":0" /> Arbeidsgruppen forsøkte blant annet å få SS til å etablere arbeidsleirer i Slovakia, i stedet for å deportere jødene over grensen til Polen.<ref name="Wyman" /> Weissmandl skrev etter krigen at han tidlig i 1942 ikke kjente til «Endlösung» (det planlagte folkemordet på jødene).  Wisliceny skal ha året før ha fortalt at dersom jødene ikke ville dra i kuvogner ville de bli kjørt vekk i slaktevogner. Weismandl sendte kurerer til Ungarn og Sveits i et forsøk på å varsle omverdenen.<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1979)]] s. 159.</ref> Wisliceny skal ha mottatt {{formatnum:50000}} dollar i bestikkelser for å utsette deportasjonene.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Arendt, Hannah  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet | isbn = 8252537367 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Bokklubben dagens bøker | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120800040 | side = }} </ref>