Redigerer Hiv og aids i Afrika (avsnitt)

==Hiv - aids i Sør-Afrika==
[[Sør-Afrika]] er ett av de aller hardest rammede land i verden. UNAIDS har estimert at 5 millioner mennesker, dvs. 20,1&nbsp;% av befolkningen hadde sykdommen på slutten av [[2001]]. Bare i 2001 døde rundt 360 000 innbyggere av sykdommen, og {formatnum:660000}} barn ble hjemløse pga. at forsørgerne hadde dødd av aids (UNAIDS 2002). Denne utviklingen har fortsatt i akselererende tempo.

Sør-Afrika er samtidsig ett av de høyest utviklede land i [[Afrika sør for Sahara]] (ASS). Dette er paradoksalt nok også noe av forklaringen på landets høye hivprevalens. Mellom de sørafrikanske landene går lange, gjennomgående transportårer, og mobiliteten innen den arbeidsføre del av befolkningen er stor. En annen grunn til landets katastrofale hiv/aids-statistikk er den tidligere [[president]]en [[Thabo Mbeki]]s støtte til en liten gruppe dissenterende forskere som benekter sammenhengen mellom hiv og aids eller som sågar benekter at hiv finnes (Duesberg og den australske Perth-gruppen). Dette har ført til at man ikke bare har lukket øynene for hivtrusselen, men også forsøkt å forklare den ut fra en fullstendig feilaktig medisinsk forståelse av hva hiv/aids er. Etter massivt internasjonalt press og etter at epidemien har fått katastrofale dimensjoner og satt den økonomiske utvikling i landet drastisk tilbake, har sørafrikanske myndigheter modifisert sine holdninger og begynt å ta tak i problemet. (Kingston 2004, Aase 2004). I [[2003]] ble det vedtatt ordninger for antiretroviral terapi av hivsmittede. Tiltaket er likevel svært begrenset i forhold til behovet. I [[2004]] fikk bare {{formatnum:53000}} av 5 millioner smittede tilbud om behandling. [[The Global Fund ]] måtte i [[2004]] også true med å trekke tilbake støtte til den sørafrikanske regjeringen, fordi bevilgede midler ikke ble benyttet i tråd med formålet (SABCNews.com 2004). 

Regjeringens manglende forståelse og innsats har til en viss grad vært kompensert av at myndigheter på provinsnivå har hatt en mer virkelighetsnær og offensiv forståelse og iverksatt egne tiltak. (Aase 2004:10). Det er et lyspunkt at andelen av tenåringer og barn som blir smittet ved fødsel, har vist en markant tilbakegang, i det første tilfelle fra 20 til 15&nbsp;%. Likevel har den forventede levetiden fortsatt å falle fra 61,8 år i 1995 til 41,5 år i [[2010]].