Redigerer Hitlerjugend (avsnitt)

== Under andre verdenskrig ==
[[Fil:Joachim von Ribbentrop and Baldur von Schirach.jpg|thumb|[[Baldur von Schirach]] var leder for HJ fra 1933 til 1940. Her er han fotografert under [[rettsoppgjøret i Nürnberg]] etter krigen sammen med [[Joachim von Ribbentrop]] (sittende til venstre), tidligere utenriksminister.]]
{|
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-J15960, Düsseldorf, HJ bei Löscharbeiten.jpg|left|thumb|150px|Gutter fra ''Hitlerjugend'' iført stålhjelmer slukker en brann i [[Düsseldorf]] etter bombeangrep august 1943.]]
I [[1940]] tok [[Artur Axmann]] over ledelsen i HJ. Han begynte straks å reformere organisasjonen, slik at den ble en reservestyrke som kunne utføre stridstjeneste ved behov. HJ ble særlig satt inn i brannvernet, og mange medlemmer deltok i ryddearbeid etter bombeangrep på tyske byer. Andre ble satt inn i tjeneste i postverket, jernbanen og kringskastingen, slik at våpenføre menn kunne utskrives uten at infrastrukturen stanset helt. Mange ble også utskrevet til [[luftvern]]et, spesielt etterhvert som ''[[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]]'' mistet luftherredømmet over Tyskland slik at de allierte bomberaidene tiltok i hyppighet og intensitet.

Fra [[1943]] ble HJ i stadig større grad en reservestyrke hvor man hentet erstatninger for falne soldater. XII SS-divisjon ''Hitler-Jugend'', under [[Kurt Meyer]], var satt opp utelukkende med HJ-medlemmer på mellom 16 og 18 år.

Etter den allierte invasjonen av Tyskland ble også yngre HJ-medlemmer, helt ned i 10-årsalderen, rekruttert inn i ''[[Volkssturm]]'' («folkestorm»), en militær avdeling som besto for det meste av ungdom, eldre og lettere invalidiserte [[veteran]]er. Under [[slaget om Berlin]] utgjorde HJ-medlemmer størsteparten av de tyske styrkene. De kjempet med fanatisk innbitthet, men hadde ikke fått trening og utstyr som gjorde dem i stand til å stå imot krigsvante russiske styrker. De led derfor store tap.

De siste dagene i april 1945 da russerne rykket inn i Berlin, kjempet rundt tusen gutter fra ''Hitlerjugend'', hovedsakelig med å holde Stössensee-broen i [[Grunewald]]<ref>[https://forst-grunewald.de/?page_id=4412 «Stössensee-broen», Berlin]</ref> i området ved Pichelsdorf.<ref>[https://www.google.com/maps/place/St%C3%B6%C3%9Fenseebr%C3%BCcke/@52.5096859,13.1783566,14z/data=!4m15!1m8!3m7!1s0x47a857bad8cc3b11:0x769ae9a6ae13157e!2sPichelsdorf,+13595+Spandau,+Tyskland!3b1!8m2!3d52.5101598!4d13.1996488!16s%2Fg%2F121swzv4!3m5!1s0x47a8579c6d741be5:0x2a93afe4dbedf847!8m2!3d52.5094311!4d13.2148029!16s%2Fg%2F120rrts7?entry=ttu Broen sett fra luften, ''Google maps'']</ref> Artur Axmanns kommandosentral holdt til i Kaiserdamm 86 frem til 26. april, og deretter til 30. april 1945 i partikanselliets kjeller i [[Wilhelmstrasse]] 64.<ref>[[Hugh Trevor-Roper]]: ''Hitlers sidste dage'' (s. 208), forlaget Cicero, 2002, ISBN 87-7714-489-9</ref>
|}