Redigerer Historia regum Britanniae (avsnitt)

=== Del sju: Arthur av britene ===
Uthers sønn Arthur overtar tronen og beseiret sakserne så gjennomgående at de opphører å være en trussel etter at han selv er død. I mellomtiden drev Arthur krig mot skottene og pikterne, bekjempet kongen av Irland, som kom med «en stor horde med hedninger», som Arthur «nådeløst kuttet i småbiter og tvang dem til å dra hjem»,<ref>Geoffrey av Monmouth (1982): ''The history of the Kings of Britain'', London: Guild Publishing, s. 219</ref> og etter å ha erobret Irland, seilte han til [[Norge]], brente byer, og undertvang seg hele landet, og dessuten [[Danmark]].<ref>Geoffrey av Monmouth (1982): ''The history of the Kings of Britain'', London: Guild Publishing, s. 223</ref> Deretter dro han til [[Gallia]] og således underla seg det meste av nordlige Europa. Etter en periode med fred og framgang som varte fram til den romerske keiser Lucius Hiberius (en mytisk keiser, muligens har Geoffrey forvekslet denne med [[Glycerius]])<ref>Ashe, Geoffrey (1985): ''The Discovery of King Arthur'', London: Guild Publishing, s. 94</ref> som krever at Britannia igjen skal betale tributt til Roma. Arthur beseirer keiseren i Gallia, men i hans fravær har hans nevø [[Mordred]] forført og giftet seg med hans dronning [[Guinevere]], og tatt tronen.

Arthur drar tilbake og drepte Mordred i et slag ([[slaget ved Camlann]]), men ble selv dødelig såret. Han ble fraktet ut til øya [[Avalon]], og overga sitt kongerike til sin fetter Konstantin fra Cornwall.<ref>Geoffrey av Monmouth (1982): ''The history of the Kings of Britain'', London: Guild Publishing, s. 212-261</ref>