Redigerer
Hest
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Domestisering == [[Fil:Bhimbetka rock paintng1.jpg|thumb|Bergkunst i [[Bhimbetka]], [[India]], av et menneske som tilsynelatende rir på en hest.]] [[Domestisering]] av hesten skjedde mest sannsynlig i [[Sentral-Asia]] før 3500 f.Kr. To viktige informasjonskilder brukes til å bestemme hvor og når hesten først ble domestisert og hvordan den domestiserte hesten spredte seg rundt i verden. Den første kilden er basert på [[Paleontologi|paleologiske]] og [[arkeologi]]ske funn av levninger; den andre kilden er en sammenligning av DNA hentet fra moderne hester med DNA fra bein og tenner fra oldtidens hester. De eldste arkeologiske bevisene for domestisering av hesten kommer fra steder i [[Ukraina]] og [[Kasakhstan]]. Disse er dateres til omtrent 4000–3500 f.Kr.<ref>Outram, A.K.; Stear, N.A. et al (2009): «The earliest horse harnessing and milking», ''Science''. '''323''' (5919): 1332–1335. Bibcode:[https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/2009Sci...323.1332O/abstract 2009Sci...323.1332O]. doi:[https://www.science.org/doi/10.1126/science.1168594 10.1126/science.1168594]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19265018/ 19265018]. S2CID [https://www.semanticscholar.org/paper/The-Earliest-Horse-Harnessing-and-Milking-Outram-Stear/6c56ba0139198aba4859cba0290189dcfb670935 5126719].</ref><ref>Matossian, Mary Kilbourne (1997): [https://books.google.no/books?id=LkRATLisN0sC&pg=PA43&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Shaping World History: Breakthroughs in Ecology, Technology, Science, and Politics'']. Armonk, NY: M.E. Sharpe. ISBN 0-585-02397-2. OCLC [https://search.worldcat.org/title/156944228 156944228]; s. 43.</ref><ref> [https://web.archive.org/web/20141007100308/http://www.cbc.ca/quirks/episode/2009/03/07/horsey-aeology-binary-black-holes-tracking-red-tides-fish-re-evolution-walk-like-a-man-fact-or-ficti/ "Horsey-aeology, Binary Black Holes, Tracking Red Tides, Fish Re-evolution, Walk Like a Man, Fact or Fiction], Quirks and Quarks Podcast with Bob Macdonald. CBC Radio. 7. mars 2009. Arkivert fra [http://www.cbc.ca/quirks/episode/2009/03/07/horsey-aeology-binary-black-holes-tracking-red-tides-fish-re-evolution-walk-like-a-man-fact-or-ficti/ originalen] 7. oktober 2014</ref> I 3000 f.Kr. var hesten fullstendig domestisert og i 2000 f.Kr. var det en kraftig økning i antall hestebein funnet i menneskelige bosetninger i nordvestlige Europa, noe som indikerer spredningen av domestiserte hester over hele kontinentet.<ref> Evans, James Warren (1992): ''Horse Breeding and Management''. Amsterdam: Elsevier Health Sciences. ISBN 0-444-88282-0. OCLC [https://search.worldcat.org/title/243738023 243738023]; p. 56.</ref> Det siste, men mest ugjendrivelige beviset på domestisering kommer fra steder der levninger av hester ble gravlagt sammen med vogner i graver fra [[Sintasjta]]- og Petrovka-kulturene ca. 2100 f.Kr.<ref>Kuznetsov, P. F. (2006): [https://www.cambridge.org/core/journals/antiquity/article/abs/emergence-of-bronze-age-chariots-in-eastern-europe/E4F54A20FEA971D4D0C5944DA8D37B63 «The emergence of Bronze Age chariots in eastern Europe»], ''Antiquity''. '''80''' (309): 638–645. doi:[https://www.cambridge.org/core/journals/antiquity/article/abs/emergence-of-bronze-age-chariots-in-eastern-europe/E4F54A20FEA971D4D0C5944DA8D37B63 10.1017/S0003598X00094096]. S2CID [https://www.semanticscholar.org/paper/The-emergence-of-Bronze-Age-chariots-in-eastern-Kuznetsov/fabf02614d927568469b20a5875fc96fed4d0701 162580424].</ref> En genetisk studie fra 2021 antydet at de fleste moderne tamhester stammer fra regionen rundt den nedre [[Volga]]-[[Don-]]. Genomer fra hester som er fra [[forhistorisk tid]] indikerer at disse populasjonene påvirket nesten alle lokale populasjoner da de ekspanderte raskt i hele Eurasia, og det begynte for rundt 4200 år siden. Den viser også at visse tilpasninger ble sterkt valgt på grunn av [[Hesteridning|ridning]], og at den materielle kulturen ved bruken av hester, deriblant Sintasjtakulturens eikehjulsvogner spredte seg med hesten selv.<ref>Lambert, Jonathan (20. oktober 2021): [https://www.sciencenews.org/article/dna-genes-modern-domestic-horses-origin-russia «Scientists found modern domestic horses' homeland in southwestern Russia»], ''Science News''.</ref><ref>ablo Librado; et al. (oktober 2021): [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8550961/ The origins and spread of domestic horses from the Western Eurasian steppes], ''Nature''. '''598''' (7882): 634–640. Bibcode:[https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/2021Natur.598..634L/abstract 2021Natur.598..634L]. doi:[https://www.nature.com/articles/s41586-021-04018-9 10.1038/s41586-021-04018-9]. ISSN [https://search.worldcat.org/search?q=n2:1476-4687 1476-4687]. PMC [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8550961/ 8550961]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34671162/ 34671162].</ref> I Kina er hesten blitt brukt som trekk- og ridedyr fra ca. 2000 f.Kr. I Norden regner man med at den ble tatt i bruk som husdyr ca. 1500–1200 f.Kr. Arkeologiske funn fra [[Bronsealderen|bronse-]] og [[Jernalderen|jernalder]] viser at [[okse]]n måtte vike plassen for hesten både ved lette og tunge trekk, og funn av munnbitt, stigbøyler og sporer har vist at hesten allerede fra gammelt også var ridedyr. [[Fil:Murron-Ryhti pulling.png|thumb|Finsk hest som trekker en vogn lastet med steiner på 1930-tallet.]] I [[Osebergfunnet]] ble det avdekket både vogner og sleder. [[Snorre Sturlason]] og [[sagalitteratur|den norrøne sagalitteraturen]] forteller om hesteoppdrett og hestestell, og i Norden var hesten midtpunktet både i offerfestene og idrettsstevnene som ble arrangert når folk møttes. Skikken med hingstekamper gikk etter hvert over til kappritt og kappkjøring i trav. Hesten hadde framstående posisjon under vikingtiden. [[Odin]]s hest het [[Sleipner]], og hesten fulgte ofte også den norrøne høvding i graven (sammen med hunden).<ref> Hauge, Arild (2002): [https://www.arild-hauge.com/vaapen.htm «Kampmetoder og våpen»], Aarhus, oppdatert 2019 </ref> Under folkevandringene og [[vikingtiden]] ble ikke hesten benyttet som krigsvåpen. I Norden kunne de stridende ride til kampen, steg deretter av og stilte seg opp i sverdborg. Etter vikingtiden ble rytteriet et viktig våpen i krigføringen. Denne utviklingen kom sent i Norden. [[Magnus den gode]] var til hest i [[slaget ved Lyrskogshede]] i 1043, men først 100 år senere fikk rytteriet betydning i Norden. Med [[korsfarer]]ne kom [[ridder]]vesenet til Norge. [[Brynje|Ringbrynjen]] måtte vike plass for den tunge rustningen, og med dette utstyr kom den tunge hesten inn. [[Fil:Hard Work (160258297).jpeg|miniatyr|Kløvhester på arbeid i [[Ecuador]]]] Et planmessig avlsarbeid med trekkhest for jordbruket begynte i Norge først etter 1800. Tidligere tok avlen sikte på hoff- og krigsbruk. Hesten som menneskets tjener har satt spor etter seg gjennom hele historien, dens betydning for jord- og skogbruk kan neppe overvurderes. Etter at traktoren har overtatt tungarbeidet på jordet og i skogen, og laste- og personbilen har overtatt skysskjøringen, er hesten blitt stadig mer populær som sportsdyr og som fritidsbeskjeftigelse. [[Fil:Beijing2008 HOKETSU Hiroshi.JPG|thumb|En hest og rytter i [[Dressurridning|dressurkonkurranse]] i [[Olympiske leker]].]] I moderne tid har selektiv avl lagt grunnlaget for mange ulike [[hesteraser]]. Noen er avlet fram spesielt for kjøring, andre er avlet fram med tanke på ridning og som løpshester. I industrilandene blir hesten mest brukt til hestesport, men det finnes eksempler på at hest fortsatt brukes til gårdsdrift. Den blir dessuten brukt som matkilde. I [[u-land]]ene er det fortsatt vanlig å bruke hester som arbeidskraft, og også i disse landene utnyttes hesten som matauk. Også i Australia finner man ville hester, dette som en konsekvens av at kolonistene tok med seg hester fra England. Ettersom hester opprinnelig ikke fantes i Australia, men er en innført art, er ville hester mange steder et stort problem, blant annet fordi de forårsaker [[erosjon]], blant annet i [[Kosciuszko nasjonalpark]] i den australske delstaten [[New South Wales]].<ref>[https://www.environment.nsw.gov.au/topics/animals-and-plants/pest-animals-and-weeds/pest-animals/wild-horses/kosciuszko-national-park-wild-horse-management «Managing wild horse impacts in Kosciuszko National Park»], ''NSW Environment and Heritage''</ref> Tamhesten brukes i dag mest innen turisme og [[hestesport]], som [[travsport]], [[galopp]], [[sprangridning]] eller [[dressurridning]], men også innen [[avl]], [[rideskole]]r og til hobbybruk. Flere rideskoler tilbyr også såkalt [[terapiridning]] til mennesker med ulike fysiske eller psykiske funksjonshemminger.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Sider med skriptfeil
Kategori:Sider med brutte fillenker
Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Søk
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Spesialsider
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Sideinformasjon
På andre prosjekter