Redigerer Hera (avsnitt)

== Hera, hennes barn og Zevs' sidesprang ==
[[Fil:Herakles strangling snakes Louvre G192.jpg|thumb|Herakles dreper to slanger. Attisk rødfigur [[stamnos]], ca. 480–470 f.Kr.]]
Hera var beskytter av de riktige arrangementer og avtaler om ekteskap, og er [[arketyp]]en for ekteskapelig forening i sengen, men hun er ikke kjent som en [[mor]]. Hennes legitime avkom fra hennes forening med Zevs er [[Ares]] (krigsguden), [[Hebe]] (ungdommens gudinne), [[Eris (gudinne)|Eris]] (gudinne for tvist og strid), og [[Eileithyia]] (gudinne for fødsel). [[Enyo (mytologi)|Enyo]], en krigsgudinne ansvarlig for ødeleggelser av byer og ledsager av Ares, er også nevnt som en datter av Hera og Zevs, skjønt Homer likestiller henne med Eris.

Hera var sjalu på Zevs for at han fødte [[Athene]] uten å involvere henne (faktisk var det med [[Metis]]) slik at hun selv fødte [[Hefaistos]] uten at han var involvert. Hera ble deretter frastøtt av Hefaistos' stygghet og kastet ham ned fra Olympos. I en alternativ versjon skapte Hera datteren Hebe etter å ha blitt gravid ved hodet av et salatblad.<ref> ''Mythogr. Vat.'' 1.201: ''Eben genuit Iuno de Ioue, secundum quosdam de lactuca''.</ref> Hefaistos fikk hevn over sin mor for at hun hadde avvist ham ved å skape en [[magi]]sk trone for henne, men da hun satte seg i den kunne hun heller ikke forlate den. De andre gudene bønnfalt ham om å komme tilbake til Olympos og løslate henne, men han nektet hele tiden. Til sist var det vinguden Dionysos som fikk drukket ham full og fraktet ham til Olympos på et esel. Først etter at Hefaistos hadde fått løftet om å få ingen annen enn Afrodite som hustru løslot han sin mor.<ref> Frakten av Hefaistos til Olympos på ryggen av et [[esel]], fulgt av [[Dionysos]], bar et populært tema for attiske vasemalere, og disse vasene var favorisert av etruskerne. Eselfrakten av Hefaistos ble malt på veggen av en etruskisk grav ved «Grotta Campana» i nærheten av Veii (identifisert av Peterson; det «velkjente emnet» ble betvilt i dette tilfellet av A. M. Harmon i «The Paintings of the Grotta Campana» i: ''American Journal of Archaeology'' 16.1 (Januar-mars 1912):1-10).</ref>

=== Hera, Herakles' fiende ===
[[Fil:Jacopo Tintoretto - The Origin of the Milky Way - Yorck Project.jpg|thumb|«Opprinnelsen til melkeveien», maleri av [[Jacopo Tintoretto]], 1575.]]
Hera er stemor og fienden til Herakles, hvis navn betyr «Hera-kjent»<ref> Pauly-Wissowa, ''Realencyclopädie der Classischen Altertumswissenschaft'', s.v. Hera: "Heraberühmte"</ref> til hennes ære. Herakles er helten, mer enn selv [[Persevs]], [[Kadmos]] eller [[Thesevs]], som introduserte de olympiske måter i Hellas.<ref> Ruck & Staples (1994): ''The World of Classical Myth''</ref> Da [[Alkmene]] ble gravid med Herakles, forsøkte Hera å forhindre at fødselen skulle skje ved å binde Alkmenes bein sammen. Hun ble lurt av sin tjener Galinthias som fortalte Hera at Alkmene allerede hadde født barnet. Da sannheten ble kjent straffet Hera sin tjener med å forvandle henne til en [[røyskatt]].

Da Herakles fortsatt var et barn sendte Hera to slanger for å drepe ham mens han lå i barnesengen. Herakles strupte slangene med hver sin hånd og ble funnet av barnepiken da han lekte med de døde slangene som om de var leketøy.<ref> Fortalt av [[Apollonios Rhodios]] i ''Argonautika'', i.855; [[Pindar]]os: ''Pythiske ode'' iv, 253</ref>

Senere hisset hun [[amasonene]] opp mot ham da han var ute på en av sine oppdrag.

En fortelling om opprinnelsen til galaksen [[Melkeveien]] hadde Zevs lurt Hera til å die barnet Herakles. Da hun brått oppdaget hvem han var, trakk hun ham fra brystet og en sprut av sin melk ble strøket utover stjernehimmelen slik det fortsatt kan bli sett i dag.<ref> [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]: ''De Astronomia'', 2.43; pseudo-Eratostenes: ''Katasterismoi'', 44; [[Akkillevs Tatios]] (tilskrevet): ''Introduksjon til [[Aratos]]''.</ref> I motsetningen til grekerne, lot [[etruskerne]] en voksen Herakles med skjegg ligge ved Heras bryst. Det kan være symbolsk for at hun adopterte ham da han ble udødelig. Han hadde tidligere såret henne alvorlig i brystet.

Hera sendte Herakles til kong [[Eurysthevs]] ved Mykene for å gjøre bot. Hun forsøkte på alle vis å vanskeliggjøre hans [[Herakles' tolv storverk|tolv storverk]].

[[Fil:Mosaico Trabajos Hércules (M.A.N. Madrid) 07.jpg|thumb|Herakles fanger den kretiske tyren. Spansk mosaikk fra mellom 201 og 250 e.Kr.]]
Da han kjempet mot det kjempestore sjøuhyret [[Hydra (gresk mytologi)|Hydra]], sendte hun en krabbe for å bite ham i beina i det håp om å avlede ham. Da Herakles tok krøtterne til kjempen Geryon, skjøt han Hera i det høyre brystet med en trebladet pil. Såret var uhelbredelig og etterlot henne i varige smerter, slik Dione fortalte til [[Afrodite]] i ''Iliaden''s femte sang. Etterpå sendte Hera en [[klegg]] til å bite kyrne for således å spre dem. Deretter sendte hun en oversvømmelse som fikk elven til oversvømmes slik at Herakles ikke fikk kyrne over elven. Han demmet opp elven ved å lempe store steiner i den, og da han til sist nådde fram til Eurysthevs' hoff med kyrne, ble de gjort hellige for Hera.

Eurysthevs ønsket også å ofre [[den kretiske tyren]] til Hera. Hun nektet å ta imot offeret da det viste fram Herakles' storhet. Oksen ble sluppet løs og vandret til Marathon hvor den ble kjent som marathonske okse.

En del myter hevder at til sist ble Herakles forsont med Hera ved å redde henne fra Porphyrion, en kjempe som forsøkte å voldta henne i løpet av ''gigantomakhia'', gudenes krig mot [[Giganter|gigantene]]. Hun ga ham derfor sin datter [[Hebe]] som brud. Hvilken myte som tjente til å redegjøre for en arkaisk representasjon av Herakles som «Heras mann», var det åpenbart velegnet for byggerne av Heraion ved Paestum for å avbilde [[Herakles' tolv storverk]] i relieffer.

=== Ekho ===
I henhold til den urbane gjenfortellingen av myten i [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]'',<ref>Ovid: ''Metamorfoser'', iii.341-401.</ref> hadde en [[Nymfe (mytologi)|nymfe]] ved navn [[Ekho]] oppgaven med å avlede Heras oppmerksomhet når Zevs hadde behov for å være alene med en annen kvinne. Da Hera til sist likevel oppdaget at hun var blitt lurt av Ekhos smiger, forbannet hun nymfen til kun å være i stand til å gjenta det som andre sa, derav [[ekko]]et i tilværelsen.

=== Leto og Artemis/Apollon ===
[[Fil:Metropolitan Richart Latona.jpg|thumb|Leto og hennes barn. Skulptur av William Henry Rinehart, 1874.]]
Da Hera oppdaget at [[Leto]] var gravid og at Zevs var faren, forbannet hun Leto fra å kunne føde på ''terra-firma'', det vil si det greske fastlandet, eller på noen øy i havet. [[Poseidon]] fikk medynk med Leto og viste henne den flytende øya [[Delos]] som verken var fastlandet eller en virkelig øy. På Delos kunne Leto endelig føde sine barn. Som et tegn på hennes takknemlighet ble Delos gjort til en virkelig øy ved at den ble sikret med fire søyler. Øya ble siden hellig for [[Apollon]]. En alternativ versjon er at Hera tok [[Eileithyia]] til fange og således forhindret at Leto kunne føde. De andre gudene bestakk Hera med et vakkert halskjede som var umulig å avstå, og hun ga seg.<ref> [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)| Pseudo-Apollodorus]]: [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Bibliotheke'']] 1.21.</ref>

Uansett variant ble [[Artemis]] født først og var deretter [[jordmor]] i å føde sin bror Apollon. I en del versjoner måtte Artemis hjelpe fødselen til sin mor i ni dager. Andre varianter hevder at Artemis først ble født en dag før Apollon på øya Ortygia utenfor byen [[Siracusa]], og deretter hjalp hun Leto over havet til Delos den neste dagen for at Apollon kunne bli født.

=== Semele og Dionysos ===
Da Hera lærte at [[Semele]], datter av [[Kadmos]], konge av [[Theben (Hellas)|Theben]], var blitt gravid med Zevs, forkledde hun seg selv som Semeles pleier og overtalte prinsessen til å insistere på at Zevs viste seg i sin sanne form. Da han følte seg nødtvungen til å gjøre det, ble Semele øyeblikkelig drept av hans intense lys. Zevs tok barnet og fullførte svangerskapsperiode ved å sy barnet inn i sitt eget lår. En annen variant av fortellingen var [[Dionysos]] en sønn av Zevs med enten [[Demeter]] eller [[Persefone]]. Hera sendte sine [[titaner]] for å rive barnet i småbiter, derfor ble han kalt for Zagrevs («Revet-i stykker»). Zevs berget barnets hjerte og da det til Semele ved å gjøre henne gravid; eller at hjertet ble reddet av enten [[Athene]], [[Rhea (mytologi)|Rhea]] eller [[Demeter]], avhengig av hvilken variant av fortellingen som fortelles.<ref> Seyffert (1894): ''Dictionary''</ref>

=== Io ===
[[Fil:Abraham Bloemaert - Mercury, Argus and Io - Google Art Project.jpg|thumb|Hermes luller Argos i søvn. Maleri av Abraham Bloemaert, ca 1592.]]
Hera kom nesten til å overraske Zevs med en elskerinne ved navn [[Io (mytologi)|Io]], en skjebne som ble unngått ved at Zevs forvandlet Io til en vakker, hvit [[kvige]]. Hera lot seg ikke lure så lett og forlangte at han ga henne kvigen som gave.

Straks Io ble gitt til Hera, plasserte hun kvigen under oppsyn av [[Argos Panoptes]], et monster som kunne [[Argusøyne|se alt]] da det var dekket av øyne over hele kroppen. Zevs kommanderte da Hermes til å drepe Argos, noe han klarte ved å lulle alle de hundre øyene i søvn. I Ovids gjenfortelling, da Hera fikk høre om at Argos var død, tok hun hans øyne og plasserte dem på fjærene til påfuglen, noe som redegjør for påfuglens påfallende mønster på stjerten.<ref> Ovid: Metamorfoser I.624ff og II.531.</ref> Hera sendte deretter en klegg (gresk: oistros, sammenlign med engelske ''oestrus'' = [[brunst]]) for å bite Io mens hun vandret på jorden. Til sist kom Io til Egypt hvor hun bosatte seg, og i henhold til Ovid ble hun der den egyptiske gudinnen [[Isis]].

=== Lamia ===
[[Lamia]] var en dronning av [[Libya]] som Zevs fikk se og ble begeistret for. Hera forvandlet henne til et uhyre og drepte hennes barn. Eller alternativt, hun drepte Lamias barn og sorgen forvandlet Lamia til et uhyre. Lamia ble forbannet ved at det var umulig for henne å lukke øyene og kunne derfor alltid se sine døde barn. Zevs ga henne gaven å ta ut øynene av hodet slik at de kunne få hvile, og deretter sette dem inn igjen. Som et uhyre var Lamia hatefull overfor andre mødre og spiste deres barn.