Redigerer
Henrik Wergeland
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Wergelands hovedverk == {{Utdypende artikkel|Skabelsen, Mennesket og Messias}} Da teologisk embetseksamen var tilbakelagt i juni 1829, gikk Wergeland inn for å fullføre sitt kosmologiske diktverk som hadde sysselsatt ham siden januar 1828. Verket som opprinnelig var tenkt som et stort dikt til Stellas forherligelse, vokste til livs- og verdensforklaring der menneskehetens historie behandles fra skapelsen av. Til å begynne med var diktet ment å hete «Himmel og jord», men da det forelå trykt 6. juli 1830, var tittelen blitt ''Skabelsen, Mennesket og Messias.''<ref group="Note">Se utdypende artikkel. Se også diverse brev der diktverket omtales under den foreløpige tittelen «Himmel og Jord»; første gang i brev til Ludvig Malthe 17. januar 1928 SS.V,1 s. 41. Senere samme år nevnes det i brev til fru Vedastine Malthe og Hulda Malthe.</ref> Det er [[visjonsdikt]]ning i slekt med [[Dante Alighieri|Dantes]] diktverk ''[[Den guddommelige komedie]]'' som han for øvrig ikke hadde lest, og [[John Milton|Miltons]] ''[[Det tapte paradis]]'', et verk han kjente. <ref> Wergeland omtaler Milton bl.a. i brev til Hulda Malthe 02.07.1828, Henrik Wergeland: SS V,1 s. 52. Dantes navn forekommer en gang, i en oversettelse fra engelsk «Om Poesie». Jf. alfabetisk navneliste i SS Vl,2. </ref> Wergelands visjonsdikt har religiøse og filosofiske perspektiver, og kjærligheten er satt inn i en kosmisk sammenheng. Verket er preget av en [[platon]]sk-[[Kristendom|kristen]]-[[Romantikken|romantisk]] åndelære eller åndemyte, og har dertil sterke innslag av [[Opplysningstiden|opplysningstidas]] frihetsidealer og utviklingstro. Wergelands åndelære og såkalte spiralteori, som er utformet i verdensdiktet, er foregrepet i «Napoleon» fra ''Digte første Ring'' (1829): {{Sitat|Vi ere Aandeæg, lagte i Dyndet; men<br />Sjelen sig vikler, som Sommer-<br />fuglen, af Svøbet, og Aande-<br />kraften forøger;<br />Høiere, gjennem Spiraler,<br />stiger Aandernes Skarer<br />op mod Gud.|Fra ''Digte første Ring'' (1829)}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon