Redigerer Helligåndskirken i København (avsnitt)

==== Lerretsbodene ====
En beskrivelse av Helligåndskirkens historie er ikke komplett uten opplysninger om lerretsbodene (dansk: Lærredsboderne) som i mange år var en god inntektskilde for kirken – så god at ideen ble kopiert ved [[Trinitatis kirke (København)|Trinitatis kirke]].

I 1528 ga magistraten tillatelse til å oppføre stenboder langs kirkegårdens grense mot Amagertorv. Det var bare fire, men de var forholdsvis store: sammenlagt 80 alen i bredden og i tre etasjer, med de øvre bindingsverksetasjer fremspringende i forhold til grunnmuren. Bodene sto i 200 år og sto imot brannen i 1728. Men de ble fjernet i 1732 da gatene som følge av brannen skulle gjøres bredere og muren til kirkegården ble derfor rykket tilbake.

Imidlertid beholdt kirken sin rett til å ha boder langs kirkegården, men nå ble de flyttet inn i Lille Helliggeiststræde (den nåværende Niels Hemmingsensgade), hvor det ble innredet 27 små boder i muren, syv syd for porten og 20 nord for. Hver bod hadde en rundbuet dobbeltdør som samtidig fungerte som utstillingsvindu. For ikke å bli sjenert av lukt fra bodene, ga kirken strenge regler for hva man kunne selge fra dem. Hverken «drikke- eller fedevarer samt saltmad» eller «hamp og deslige hørkram» måtte forekomme, kun «lærredskram og tørre varer». Hovedvaren var tekstiler og derav kom navnet ''Lærredsboderne''; [[cigar]]er kunne også passes inn under tørre varer.
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen belfry from above.jpg|thumb|Det rekonstruerte spiret sett fra tårnet på Rådhuset.{{byline|Ib Rasmussen}}]]
Rundt 1797 ble de enkle portåpningene til bodene forsynt med en [[Klassisistisk arkitektur|nyklassisistisk]] gavltrekant båret av konsoller. De var antakelig utformet av statsbyggmesteren [[Peter Meyn]], som få år senere bygget de små bodene i [[Kongens Have]] i [[Kronprinsessegade (København)|Kronprinsessegade]], som stadig er i bruk. I 1856 foreslo [[G.F. Hetsch]] å erstatte lerretsbodene med et helt nytt og større butikkompleks. Han reviderte sitt forslag i 1861, men de anslåtte byggeomkostningene var for store for magistraten, så det ble ikke noe av. Ved Storcks renovering i 1878-80 ble bodene nedlagt og muren erstattet av gittergjerde.