Redigerer Heliogabalus (avsnitt)

===Historiografi ===
[[Fil:The Roses of Heliogabalus.jpg|thumb|350px|''The Roses of Heliogabalus'', maleri ved [[Lawrence Alma-Tadema]], 1888]]

Mange nedvurderende, baktalende og falske historier har sirkulert om Heliogabalus, og hans eksentriske påfunn kan ha bli overdrevet. Den mest berømte av disse, udødeliggjort i et maleri fra 1888, er at han neddynget sin middagsgjester til døde med en mengde av «fioler og andre blomster» sluppet ovenfra.<ref>''Augustan History'', Life of Elagabalus [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Historia_Augusta/Elagabalus/2*.html#21 21]</ref>

====''Historia Augusta'' ====
Kilden til mange av historiene om Heliogabalus' skjørlevnet er ''Historia Augusta'', ''den'' ''Augustianske historie,'' som åpenbar ikke er troverdig i sine detaljer.<ref>Syme, Ronald (1971): ''Emperors and biography: studies in the «Historia Augusta»''. Oxford: Clarendon Press. ISBN 0-19-814357-5. s. 218.</ref> ''Historia Augusta'' ble sannsynligvis skrevet mot slutten av 300-tallet under styret til keiser [[Theodosius den store]],<ref>Cizek, Eugen (1995): Histoire et historiens à Rome dans l’Antiquité. Lyon: Presses universitaires de Lyon. s. 297.</ref> og består like mye av forfatterens egne påfunn som historiske kilder. Livet til Heliogabalus slik det er beskrevet i ''Historia Augusta'' er antatt å være hovedsakelig ren diktning.<ref>Syme, Ronald (1971): ''Emperors and biography: studies in the «Historia Augusta»''. Oxford: Clarendon Press. ISBN 0-19-814357-5. s. 263.</ref> Kun seksjonene 13 til 17, som beskriver Heliogabalus' fall, tillegges noen historisk verdi.<ref>Butler, Orma Fitch (1910): «Studies in the life of Heliogabalus». University of Michigan studies: Humanistic series IV, New York: MacMillan), s. 140.</ref>

==== Dio Cassius ====
Kilder som er mer pålitelige enn ''Historia Augusta'' omfatter de samtidige historikerne [[Dio Cassius]] og [[Herodianus]]. Cassius levde fra andre halvdel av 100-tallet og en tid etter 229. Han var født i en [[patrisier]]familie, og tilbrakte det meste av livet i offentlig tjeneste. Han var senator under keiser [[Commodus]] og guvernør i [[Smyrna]] i Anatolia etter at [[Septimius Severus]] var død. Etterpå tjenestegjorde han som erstatterkonsul (''consul suffectus'') i tiden rundt 205, og som prokonsul i den afrikanske provinsen og i [[Pannonia]]. Alexander Severus vurderte ham høyt og gjorde ham til konsul igjen. Cassius' ''Romersk historie'' strekker seg nesten over et millennium, fra ankomsten til [[Aineias]] i Italia og fram til år 229. Som en samtidig av Heliogabalus er Cassius' redegjørelse av hans styre betraktet som mer troverdig enn ''Historia Augusta'', skjønt det skal bemerkes at Cassius tilbrakte en større del av denne perioden utenfor Roma, og måtte således støtte seg til annenhånds informasjon da han skrev sitt historieverk. I tillegg var det politiske klimaet i kjølvannet av Heliogabalus' styre, foruten også hans egen posisjon i regjeringen til Alexander, likeledes påført restriksjoner til hvilken grad hans fortelling er sannferdig.<ref>Syme, Ronald (1971): ''Emperors and biography: studies in the «Historia Augusta»''. Oxford: Clarendon Press. ISBN 0-19-814357-5. ss. 145–146</ref>

==== Herodianus ====
[[Fil:Medal of Elagabalus.jpg|thumb| upright|Medaljong med Elagabalus, [[Louvre]].]]

En annen samtidig av Heliogabalus var [[Herodianus]], en romersk sivil tjenestemann. Hans verk ''Historien til Romerriket siden Marcus Aurelius'', ofte forkortet til ''Romersk historie'', er en øyevitneredegjørelse av styret til [[Commodus]] frem til begynnelsen av [[Gordian III|Gordianus III]]. Hans verk overlapper i stor grad med Cassius' historieverk, men tekstene synes å være uavhengig av hverandre.<ref>Lendering, Jona (2004): «Herodian». Livius.org.</ref> Selv om Herodianus ikke er regnet som like troverdig som Cassius, gjør hans mangel på litterære og lærde fordringer ham mindre subjektiv enn senatorhistorikere. Herodianus er vurdert som den viktigste kilden til de religiøse reformene som skjedde i Heliogabalus' styre, hvilket har blitt bekreftet av moderne [[numismatikk]]<ref>Cohen, Henry (1880–1892): ''Description Historiques des Monnaies Frappées sous l’Empire Romain'' (8 bind). Paris. s. 40.</ref><ref>Babelon, Ernest Charles François (1885–1886): ''Monnaies Consulaires II''. Bologna: Forni. ss. 63–69.</ref> og arkeologiske bevis.<ref>''[[Corpus Inscriptionum Latinarum]]'', CIL II: 1409, 1410, 1413 og CIL III: 564–589.</ref>

====Edward Gibbon====
Den innflytelsesrike engelske historikeren [[Edward Gibbon]] (1737–94), særlig kjent for sin bitende litterære stil, skrev:

{{sitat|Å blande sammen sesong og klima, å leke med pasjoner og fordommene til hans subjekter, og å velte hver naturlig lov og sømmelighet, var i antall blant hans mest yndige underholdninger. En lang kjede av konkubiner, og en rask etterfølgelse av hustruer, blant dem også en vestajomfru, ranet med makt fra hennes hellige tilholdssted, var utilstrekkelig til å tilfredsstille avmakten i hans lidenskap. Herren av den romerske verden affekterte å kopiere skikkene og klærne til den kvinnelige kjønn, foretrakk håndteinen framfor septeret, og vanæret de vesentlige verdigheter til riket ved å spre dem blant hans tallrike elskere; en av dem var offentlig gitt tittelen og autoriteten til keiserens, eller, som han mer passende titulerte seg selv, keiserinnens ektemann. Det kan synes trolig at lastene og tåpelighetene til Heliogabalus har blitt smykket av fantasien, og svertet av fordommer. Dog, hvis vi begrenser oss til de offentlige scener vist fram for det romerske folk, og bekreftet av samtidens historikere, deres uutsigelige skjensel overgår en hvilken som helst annen tidsalder eller land.<ref name="Gibbon"/>}}

{{sitat|Heliogabalus, den første som ved denne feminine vane [å kle seg i silke], hadde besudlet verdigheten til en keiser og en mann.<ref>Gibbon, Edward: ''The History of the Decline and Fall of the Roman Empire'', kapittel XL.</ref>}}