Redigerer Heinrich Himmler (avsnitt)

== Under andre verdenskrig ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101III-Moebius-029-12, Norwegen, Besuch Himmler, Terboven und Quisling.jpg|miniatyr|NS' fører [[Vidkun Quisling]], Reichsführer der SS Heinrich Himmler, Reichskommissar für Norwegen [[Josef Terboven]], generaloberst [[Nikolaus von Falkenhorst]] og offiserer fra [[Waffen-SS]], [[Deutsches Heer|Heer]] og [[Deutsche Luftwaffe|Luftwaffe]] 1941. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]

[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-091-0168-08A, Norwegen, Heinrich Himmler und Musiker in Holzhaus.jpg|miniatyr|Himmler lytter til [[Ola Brenno]]s [[langeleik]]spill under sitt første besøk i Norge under [[andre verdenskrig i Norge|krigen]], i januar 1941.{{Byline|Max Ehlert, Deutsches Bundesarchiv}}]] 
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-J27809, Heinrich Himmler mit SS-Männern.jpg|miniatyr|Heinrich Himmler på inspeksjon på vestfronten, oktober 1944 {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
Under [[andre verdenskrig]] ble SS' militære gren, [[Waffen-SS]], kraftig utvidet. Man begynte å opprette enheter bestående av medlemmer fra okkuperte land, i utgangspunktet kun med germanere som medlemmer. Etterhvert ble det et stadig sterkere press for å akseptere også andre, og blant de første som ble tatt inn var [[Flandern|flamske]] nasjonalsosialister. Senere ble kravene endret ytterligere, slik at man også fikk [[slavere|slaviske]] og [[islam|muslimske]] avdelinger. Waffen-SS var i utgangspunktet et elitekorps, bestående av flere svært veltrente avdelinger og med de beste våpen og utstyr. Dette endret seg også over tid, etter hvert som krigslykken snudde.

Etter Himmlers ordre brukte SS skarp [[ammunisjon]] under øvelser. Når dette ble kritisert, skrøt Himmler av at de mange som følgelig ble drept under øvelse, var «dypt moralske ofre». Felix Kersten overhørte at Göring ved en anledning gjorde narr av dette. Göring fortalte Himmler at han også ville innføre slik realisme i luftvåpenet, nemlig slik: «Under [[fallskjerm]]hopp to ganger med fallskjerm - tredje gang uten!» Det fremkom ikke om Himmler forstod spøken.<ref name="Knopp"/> Kersten sa om ham: «Når Himmler sloss for noe, intrigerte han, og når han kjempet for sine såkalte ideer, var det med list og bedrag... Han hadde en [[middelalderen|middelaldersk]], føydal, [[Niccolò Machiavelli|machiavellisk]] og ond karakter.»

Himmler var en sann dyrevenn som tok avstand fra [[jakt]] og tok til orde for at [[dyrevern]]foreninger burde ha politimyndighet – men om forsøk på mennesker skrev han i november 1942 at han personlig tok «ansvaret for å stille kriminelle og antisosiale elementer fra konsentrasjonsleirene til rådighet for eksperimentene. De fortjener bare å dø.» Han sørget for økonomisk støtte til eksperimentene i Dachau, der hans venn, dr [[Sigmund Rascher]], pinte fanger i hjel ved å åpne [[hjerte]]ne deres uten bruk av [[anestesi|narkose]], sperre dem inne i undertrykkskamre eller kjøle dem ned til minus 30 grader i basseng med [[is]]vann. Til slutt måtte Rascher likevel overføre forsøkene til Auschwitz, siden nabolaget i Dachau klaget over all skrikingen. 

På dette tidspunkt ønsket den 32-årige Rascher å gifte seg med [[Karoline Diehl]], en 48 år gammel konsertsangerinne. Himmler nektet, fordi hun trolig var for gammel til å få barn. Året etter nedkom Diehl likevel med to sønner, og Himmler gav sin tillatelse til [[ekteskap]]. Men da Diehl året etter nedkom med et tredje barn, ble Rascher mistenksom, fordi ingen av barna lignet foreldrene. Diehl ble presset til å innrømme at hun bare hadde latt som hun var gravid, mens hun fikk sin kusine til å hjelpe seg med å finne fortvilte mødre som kunne tenkes å gi fra seg spedbarnet sitt. I desperasjon hadde de også stjålet en baby fra et barnehjem. For ikke å bli avslørt på en klinikk, hadde Diehl simulert hjemme[[fødsel]] ved hjelp av rød[[maling]]. Himmler fengslet både Diehl og hennes uoppmerksomme ektemann, og på slutten av krigen var han så lei dette paret at han fikk dem begge henrettet på sin personlige ordre.<ref name="Knopp"/>

I 1944 fikk Himmler ytterligere fullmakter som et resultat av striden mellom SD og [[Wehrmacht]]s etterretningstjeneste, [[Abwehr]]. I forbindelse med [[20. juli-attentatet]] mot Hitler ble mange ledere i Abwehr arrestert og henrettet for sin rolle i komplottet. Blant dem var den siste sjefen for tjenesten, [[Wilhelm Canaris]], som hadde blitt avsatt i februar samme år. Han hadde vært i husarrest og kunne ikke delta i komplottet, men Himmler overbeviste Hitler om at han var delaktig, og fikk ham fengslet. Canaris ble senere henrettet, den 9. april 1945. Himmler fikk med dette Hitler med på å oppløse Abwehr, slik at SD ble den eneste etterretningstjenesten.

Om [[Claus von Stauffenberg]]s familie uttalte Himmler at den «skal utslettes til siste ledd.» Han fikk flere hundre medlemmer av de sammensvornes familier satt i konsentrasjonsleir. Stauffenbergs svigermor og en av hans onkler var blant de som mistet livet. Dette begrunnet Himmler - helt feilaktig - med at de gamle germanere praktiserte [[blodhevn]]. Opprettelsen av ''Volkssturm'', der man blant andre sendte mindreårige til fronttjeneste, begrunnet han med et lignende påfunn om at han i gamle [[sagalitteratur|sagaer]] hadde lest at «sjø-germanerne» ved truende forlis ropte: «Gutter over bord!» og deretter kastet mindreårige gutter på havet, mens kvinner og våpenføre menn ble skånet.<ref name="Knopp"/>

Mot slutten av 1944 ble Himmler kommandant for armégruppen «Oberrhein», som kjempet mot den [[Amerikas forente stater|amerikanske]] 7. armé og den [[Frankrike|franske]] 1. armé i [[Alsace]], på vestbredden av [[Rhinen]]. Han hadde denne posisjonen inntil tidlig i 1945, da han flyttet over til en tilsvarende posisjon på [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]], som da stadig nærmet seg Tyskland. Han hadde ingen erfaring i felt og ble raskt fjernet fra posisjonen. I stedet ble han kommandant for hjemmehæren i Tyskland. Samtidig ble han utnevnt til innenriksminister (ved [[Reichsministerium des Innern]]), og mange regnet ham som kandidat til å etterfølge Hitler. Senere forskning har vist at Hitler ikke tenkte seg det, fordi han mente at den autoritet Himmler hadde hatt som leder for SS hadde gjort ham så hatet at partiet ville avvise ham som fører. Himmlers svik mot Hitler mot slutten av krigen skulle sette et endelig punktum for muligheten til å være hans etterfølger.

I midten av januar 1940 deltok Himmler personlig ved henrettelse av medlemmer av den polske intelligentsia. Han skal ha vært stum i flere dager etter hendelsen. Himmler instruerte sin mannskaper i det nylig okkuperte Polen om være harde, men ikke brutale. I en hemmelig tale til nazitopper i februar 1940 diskuterte han henrettelse av fiendens ledere under kampene i Polen. Himmler erkjente at slike henrettelser ville være en hard belastning for soldatene, men fremholdt at det ikke var noe alternativ. Han var trolig selv tilstede ved flere henrettelser og beskrev hendelsene som skrekkelige og skremmende.<ref name="Breitman">Breitman, R. (1991). [https://doi.org/10.1177/002200949102600305 Himmler and the'Terrible Secret'among the Executioners]. ''Journal of Contemporary History'', 26(3), 431-451.</ref>

===Besøk i Norge===
Himmler besøkte Norge i januar 1941 og var 21 dager i landet med [[Josef Terboven]] som vertskap. Han sverget blant annet inn [[Regiment Nordland]] i SS. Himmler var opptatt av norsk kultur og hadde blant annet forestillinger om raserene germanere i Norge. Han var innom [[Norsk Folkemuseum|Folkemuseet]] og [[Vikingskipshuset|Vikingskipmuseet]] på Bygdøy, [[Maihaugen]] på Lillehammer, gården [[Tofte (Dovre)|Tofte]] i Dovre og [[Nidarosdomen|Nidarosdommen]]. Han fikk en privat konsert med langeleikspilleren Ola Brenno.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/dokumentar/nazi-sjefens-norske-rase-safari-1.11270023|tittel=Nazi-sjefens norske rase-safari|besøksdato=2022-02-13|dato=2013-10-01|fornavn=Ola|etternavn=Flyum|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>